Fokus på «Det ondes problem»

• Ha kjennskap til ulike religioner og livssyns perspektiv på det onde.
• Kunnskap om “det ondes problem” i kristen tro og Bibelens tilnærming til det onde.

• Respekt for ulike livssyns tilnærming til det onde.
• Respekt og forståelse for problemstillingen “det ondes problem” i kristen tro.
• Respekt og forståelse for Bibelens tilnærming til det onde.

• Etikk i Studieforberedende, VG2
• Etikk i Yrkesfaglig, VG2
• Tro og livssyn I + II i alle utdanningsprogram, VG1 + VG2

 

Dette undervisningsopplegget er beregnet til to skoletimer. I den første timen kan man gå gjennom ulike religioner og livssyns perspektiv på det onde, samt utfordringen om “det ondes problem” i kristen tro. I den neste timen kan man vise klipp fra “The boy in the striped pyjamas” og samtale ut i fra refleksjonsspørsmålene.

Utskriftsversjon – pdf

Ofte fremstilles “det ondes problem” som et problem kun for kristendommen. Hvordan kan Gud være god og allmektig når det finnes så mye ondt i verden som han ikke gjør noe med? Men alle religioner og livssyn må forholde seg til det onde og forklare det ondes eksistens utifra sitt verdensbilde. Vi skal vi se at ulike livssyn gir ulike svar på hva det onde er og hvordan de forholder seg til det. Populærkulturen formidler også mange fortellinger som omhandler det onde og aktualiserer problemstillingen om “det ondes problem”. I dette undervisningsopplegget skal vi også se nærmere på hvordan filmen “The boy in the striped pyjamas” tar opp temaet og utfordrer vårt syn på det onde.

Mennesker med ulike livssyn har ofte svært forskjellige oppfatninger av hva det onde er, og ulike religioner og livssynstradisjoner har ulike perspektiv på det onde.

Her er en generell oversikt:

Kristen tro:

Gud er fullkomment god og alt han skapte var “overmåte godt”. Det onde kom inn i verden ved at menneskene lot seg friste av Djevelen og gjorde opprør mot Gud. Syndefallet skapte et brudd mellom mennesker og Gud, og gjorde at menneskers relasjon til skaperverket, til hverandre og til seg selv ble forvridd. Slik fikk konsekvenser for skaperverket, som har kommet i ulage. Gud har gjennom sin frelsesplan iverksatt en redningsaksjon for å overvinne alt det onde. Ved å sende sin Sønn Jesus Kristus tok han skylden for alt det onde på seg idet Han døde på korset. Jesus stod opp igjen, overvant dødens makt og skal komme igjen for å ta et endelig oppgjør med det onde når Han holder dom over levende og døde – for så å gjenopprette en ny verden. Inntil da kaller han mennesker til å stå imot det onde og i kjærlighet til hverandre fremme det gode i denne verden, slik Han har vist oss det i Bibelen.

Naturalisme:
Universet består bare av energi og materie og har ikke en bestemt mening eller et bestemt mål. Alt som finnes har blitt til gjennom naturlige prosesser av utvikling og endring. Verden er slik vi finner den, og lidelse og ondskap er en naturlig del av det ugjenstmilde universet hvor mennesket befinner seg. Vi kan bare konstantere hvordan ting er, og ikke si noe om hvordan de “burde” ha vært. Tilværelsen vi befinner oss i er “normal”, og “det gode” og “det onde” er kun kategoriseringer vi mennesker tillegger det vi opplever og observerer rundt oss.

Sekulærhumanisme:

I sekulærhumanismen er “Mennesket er alle tings målestokk”. Mennesket blir sett på som et fornuftig og moralsk vesen, som selv er i stand til å bedømme hva som er godt og ondt. Hvert menneske har verdi i kraft av å være menneske, og alle mennesker bør handle etter det som fremmer det gode for flest mulig mennesker, slik at vi gjør verden til et bedre sted. Det onde er alt det som motarbeider vårt menneskelige fellesskap og som hindrer mennesket i å realisere sitt gode potensial. Sekulærhumanismen vektlegger at mennesket har ansvar for sine handlinger, og erkjenner at mennesket har en fri vilje til å velge enten det gode eller det onde.

  

Hinduisme

Hinduismen er panteistisk, hvilket betyr at det gudommelige er en del av alt, og alt er en del av det gudommelige. Med andre ord så har alt en “gudommelig gnist”. Problemet med verden er at vi lever i en illusjon og ikke innser at vi er gudommelige og en del av alt. Vi har alle en “karma”, og våre valg og livsstil vil påvirke karmaen slik at vi gjenfødes i en høyere eller lavere kaste. Utfrielsen av gjenfødelsens syklus, “moksha”, er målet i hinduismen, og gjennom meditasjon og rett livsstil kan man få innsikten som kan lede til “moksha”.

Utfordringer:
Hvis alt er en del av det gudommelige, er det da noe klart skille mellom det gode og det onde? Hvis målet med vår eksistens er å bli fri fra gjenfødelsens syklus, hvilken motivasjon gir dette for å kjempe imot det onde her og nå? 

Buddhisme
I buddhismen er lidelse problemet. “Alt liv er lidelse”. Dette er den første av de fire edle sannheter. Den andre er at lidelsen kommer av livstørsten. Den tredje sannheten handler om at å slokke livstørsten er å slokke lidelsen. Den fjerde sannheten er dermed at veien til å slokke livstørsten er gjennom den åttedelte veien – gjennom å praktisere rett innsikt, rette beslutninger, rett tale, rett handling, rett liv, rett streben, rett erkjennelse og rett meditasjon.   Målet er dermed å frigjøre seg fra eksistensen i denne verden for til slutt å oppnå et høyere nivå, der man er fri fra selvet og fri fra lidelse – Nirvana.

Jødedom

Jødedom har samme utgangspunkt som kristendommen og tror på en personlig Gud som har skapt hele universet. Det onde kom inn i verden ved menneskenes opprør. Gud iverksatte sin frelsesplan ved å velge ut en stamfar (Abraham), en ætt (Jakobs ætt), og et folk (Israelsfolket). Gjennom dette folket ville Han gjøre kjent sin pakt og sitt løfte om Messias, den salvede Guds tjenere som skulle frigjøre folket fra det onde, og la hele jordens slekter bli velsignet gjennom Ham. Jødene venter fortsatt på at Messias skal komme og opprette fredsriket. Gud er god, og pakten Han inngikk med Israelsfolket (som inkluderte Loven og de ti bud) er et uttrykk for Hans gode vilje. Gud vil lønne de rettferdige, som holder hans pakt og tror Hans løfter, og straffe de ugudelige som vender seg bort fra Ham.

Islam

I likhet med kristendommen er Gud i islam en personlig og allmektig Gud som har skapt hele universet. Men til forskjell fra kristen tro er mennesket og verden i dag i prinsippet det samme som da skapelsen først fant sted. Adams synd er mer en eksempelfortelling om menneskers synd og Allahs tilgivelse enn et “syndefall” som får radikale konsekvenser for menneskeheten og skaperverket. I islam opphøyes Allahs makt og hans vilje til hans største egenskaper slik at det gode og det onde alltid vil være knyttet til Allahs vilje, og ikke er noe som er godt eller ondt i seg selv. Allahs vilje rår over alt, og alle ting vil skje i samsvar med hans vilje.

1. Hvordan vil du definere det onde? Hva er ondt og hva er godt?
2. Hvilken standard/målestokk bør vi bruke for å avgjøre hva som er godt og ondt?

3. Hvorfor tror du at forskjellige religioner og livssyn har så ulike perspektiv på det onde?

‘Teodice’ er den religionsfilosofiske og teologiske begrepet for “det ondes problem”. Begrepet kommer fra de greske ordene theos (Gud) og diké (rettferdighet) og betegner forsøket på å rettferdiggjøre Gud ovenfor lidelsen og det onde i verden. ‘Teodicéproblemet’ søker å svare på følgende spørsmål: Hvordan kan vi forsvare vår tro på Gud som kjærlig, rettferdig og allmektig når lidelse og ondskap i særlig grad gjør seg gjeldene i verden?

Tore Wigen skriver i boken Religionsfilosofi at ‘teodicéproblemet’ utfordrer kristen tro i forhold til troen på Gud som god, allmektig og kjærlig samtidig som det forekommer så mye ondskap og lidelse i verden. (Wigen 1993:222)

Ofte så settes problemstillingen opp slik:

1: Hvis Gud er god, vil han utrydde det onde.

2: Hvis Gud er allmektig, kan han utrydde det onde.

3. Det onde er ikke utryddet.

Konklusjon: Gud kan ikke være både god og allmektig.

Problemet, slik det settes opp her synes å innebære motsetninger: Hvis Gud er god, vil han utrydde det onde. Er han allmektig, kan han utrydde det onde. Siden det onde ikke er utryddet, kan derfor ikke Gud både være god og allmektig.

Det ondes problem

Men er dette en riktig problemstilling? Hva om det mangler et premiss? Setningen “det onde er ikke utryddet” synes å innebære en skjult forutsetning, nemlig at det onde aldri kommer til å bli utryddet. Og hvis det nå er sant at Gud aldri kommer til å utrydde det onde, blir problemstillingen riktig. Men, om vi går til Bibelen ser vi at dommen er et sentralt tema.

Jesus Kristus skal komme igjen og holde dom over levende og døde. Dette vil være en dom der alle menneskers handlinger og valg bedømmes på rettferdig vis. Ingenting vil være skjult for Han. Ingen av oss har nådd opp til Guds gode standard, men må alle innrømme at vi har tenkt og utført onde handlinger (selv om noen har gjort verre ting enn andre). Men Bibelens klare løfte er at alle som hører Jesu ord og tror at Gud har sendt ham, blir ikke dømt, men arver evig liv i kraft av Hans frelse. Bibelen er dermed helt klar på at det onde en dag skal bli fullstendig utryddet, og gir oss håp om en bedre verden.

I følge Stefan Gustavsson blir den riktige formuleringen dermed:

1. Hvis Gud er god, vil han utrydde det onde.

2. Hvis Gud er allmektig, kan han utrydde det onde.

3. Det onde er enda ikke utryddet.

Konklusjon: Derfor vil Gud en dag utrydde det onde.

Siden Gud både er god og allmektig vil Han derfor en dag ta et oppgjør med det onde. Gustavsson skriver videre: “Det onde er virkelig, men herjer bare mellom syndefallet og Jesu gjenkomst. Gud har allerede vunnet en avgjørende seier ved Jesu død og oppstandelse, og nå venter vi på Hans gjenkomst – til dom og nyskapelse.”  (Gustavsson 1999:135)

Lidelsens problem

Men at Gud vil ta et endelig oppgjør med det onde hindrer ikke lidelse i verden her og nå. Lidelse er en konsekvens av at det onde har kommet inn i verden og påført skaperverket forgjengelighet og smerte. Hele skaperverket har kommet i ulage som en konsekvens av syndefallet.

Bibelen forteller oss at også lidelsen skal opphøre, at hele skaperverket skal bli frigjort fra forgjengeliget (død, ødeleggelse og forråtnelse) på samme måte som Guds barn får del i det evige liv og blir frigjort fra all lidelse og ondskap når den nye himmel og den nye jord inntrer.

Men hvilken trøst gir dette oss mens vi lider her og nå? Og hvorfor må noen lide mer enn andre? Hvorfor er det slik at de skyldige ofte går fri, mens de uskyldige lider? I Salmenes bok går spørsmålet “hvor lenge?” stadig igjen:

 “Hvor lenge vil du se på Herre?” (Salme 35,17)

Kristne har til alle tider stilt spørsmålet “hvor lenge?” i møte med urettferdigheten og den uforskyldte lidelsen i denne verden. Bibelen legger på ingen måte skjul på denne urettferdige lidelsen – hvilket Jobs bok er et tydelig eksempel på. Men Bibelen gir oss et radikalt svar på lidelsens problem når Gud selv velger å trå inn i vår menneskelige verden. Jesaja profeterte om Messias at han skulle være “…en smertens mann, vel kjent med sykdom, en foraktet mann som ingen ville se på…” (Jesaja 53,3 – Bibelselskapet 2005).

Jesus Kristus, Guds sønn, fødes inn i en verden med lidelse, og unndrar seg på ingen måte fra den. Han vokser opp under fattige kår, blir misforstått av sin familie, utstøtt fra hjembygda, forfulgt av tidens religiøse ledere, sveket av en av sine nærmeste, forlatt av sine venner når han trenger dem som mest, og til slutt dømmes han uskyldig på et kors. Guds sønn var en smertens mann – Herrens lidende tjener.

(Hebreerbrevet 2,17-18 og 4,15-16)

Selv om Jesus var usmittet av det onde identifiserte han seg med oss mennesker på alle måter og tok et oppgjør med hovedårsken til all ondskap og lidelse i verden – SYND. Synd er alt det som er imot Guds gode vilje – alle skader og sår vi påfører andre, naturen og oss selv – i tillegg til hele vår opprørske holdning mot Gud. Derfor trenger vi Jesus, og gjennom Ham kan får vi:

1. Tilgivelse

– for egenforskyldt lidelse og ondskap

2. Felleskap med Gud

– ved at Jesus er vår øversteprest

3. Medfølelse i all vår svakhet

– fordi han selv vet hvordan det er å være menneske, helt og fullt.

4. Styrke og mot

– ved at Jesus vil gi oss “nåde til hjelp i rette tid”. Han vil sørge for våre behov.

foto: flickr.com/thechristianalert.org

Gud kaller oss til å kjempe mot det onde

– Edmund Burke, britisk politiker på 1700-tallet

Gud har skapt oss mennesker med frihet, og med muligheter til å selv påvirke hendelsene i denne verden. Gjennom våre handlinger og valg kan vi være med å forme denne verden til det bedre eller til det verre. Som enkeltmennesker kan vi bare ta ansvar for våre egne liv, og våre egne valg. I møte med ondskap og lidelse er det ofte lett å peke på hvem eller hva som har skylden. Det finnes terrorister, og det finnes mennesker som uten å blunke kan utføre grusomme handlinger. Men disse er i et stort mindretall, og utgjør langt i fra den største trusselen. Den største trusselen er mennesker som forholder seg likegyldig til det som skjer, mennesker som tåler så inderlig vel, den urett som ikke rammer dem selv.

Ville folkemordet på jødene under 2. verdenskrig funnet sted, hvis mange flere hadde stått opp og forsvart jødenes rettigheter? Andre ganger har mange mennesker stått opp imot det onde og nasjoner har gått sammen for å sette en stopper for urettferdigheten. Aphartheid-regimet i Sør-Afrika ble i 1994 avskaffet takket være stort internasjonalt press, i tillegg til de svartes egne politiske kamp for sine rettigheter.

I Bibelen kaller Gud oss til å ha medfølelse med dem som lider, til å sette undertrykte fri, til å gi mat til dem som sulter, og klær til dem som trenger det, til å ta oss av de syke. Vi kan ikke bare vente på Guds overnaturlige inngripen, Gud ønsker å bruke oss til å lindre smerte og til å hindre det onde i å få overtaket i våre samfunn.

Gud kaller oss til å elske vår neste som oss selv, og til å vise Hans kjærlighet, godhet og rettferdighet i praksis midt i en mangelfull verden. For det er dette det onde dypest sett er i følge kristen tro, det onde er et mangel og fravær av det gode.

 La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!  (Romerne 12,21)

The Boy in the Striped Pyjamas er basert på den bestselgende romanen av John Boyne. Historien handler om en liten gutts naive møte med grusomhetene og tragediene ved konsentrasjonsleirene under den 2. verdenskrig. Åtte år gamle Bruno flytter fra Berlin med familien sin til et hus på landet etter at faren hans har blitt forfremmet og satt som oppsynsmann for en av konsentrasjonsleirene under Nazi-regimet.

Fra soveromsvinduet i det nye huset, ser Bruno det han tror er en bondegård. Han forundres over hva slags “bønder” dette er siden alle går med stripete pyjamaser. Mens dagene går, kjeder Bruno seg mer og mer, men han har fått streng beskjed om å ikke utforske hagen bak huset. En dag bryter han dette forbudet. Han sniker seg gjennom hagen og inn i skogen. Snart kommer han frem til leiren, hvor han møter Schmuel en jødisk gutt på samme alder.

Til tross for den fysiske atskillelsen, blir de to etter hvert venner. Samtidig skjønner Bruno mer og mer at dette ikke er noen vanlig “bondegård”, og vennskapet med Schmul blir ikke like enkelt. Filmen portretteren en virkelighet der tilsynelatende vanlige mennesker blir agenter for de mest umenneskelige handlinger.

 
foto: filmweb.no

Aktualiseringer:

I denne delen av filmen har Bruno begynt et vennskap med Schmul, som han møter daglig ved gjerde til konsentrasjonsleiren. Moren hans får rede på hva som egentlig skjer på konsentrasjonsleiren og fra dette punktet ser vi at hennes syn på tilværelsen ender seg. Hun blir bitter på mannen sin, spørrende til nazi-regimet, og justerer bildet sitt på hva som er godt og ondt. Også Bruno tvinges til å ta stilling til om farens og soldatenes handlinger er gode eller onde, i tillegg til å måtte forstå sin egen følelse av skyld når han lyver om at han ikke kjenner Schmul. Søsteren hans er derimot overbevist om at det faren gjør er godt og at jødene er onde. Løytnant Kotler utfordres til å vise at han er en ekte nazist når det kommer fram at faren hans mest sannsynlig hadde anti-nazistiske holdninger. Bestefaren til Bruno anerkjenner at Ralfs arbeid og sier det er med på å “gjenreise fedrelandet og skape historie”.

1. Hva er din første reaksjon til kommentaren “they smell even worse when they burn,
don’t they?” Hva tror du kan få et menneske til å si noe slikt?

2. Hvorfor tror du Ralf mener at utryddelsen av jøder er nødvendig for å oppnå visjonen om “fedrelandet”? Hvordan tror du han tenker at fedrelandet bør være?

3. Ralf sier at han gjør det han gjør fordi han er en soldat som kjemper en krig for fedrelandet. Kan forpliktelser til en nasjon, en organisasjon eller andre instanser rettferdiggjøre våre handlinger og frigjøre oss fra personlig ansvar?

4. “Det arbeidet din far gjør her er med på å skape historie”, sier Brunos bestefar under middagen. Med det mener han at sønnen hans er med på å forme Tysklands historie til det bedre. I ettertid har vi vurdert at historien som ble skapt under holocaust bare var destruktiv og umenneskelig.

Hvorfor tror du at mennesker på ulike steder og til tider kan ha så forskjellig syn på hva som er godt og ondt? Hvem har rett?

5. “De er onde, farlige skadedyr”, sier Brunos søster mens hun forklarer Bruno om jødene og arbeidsleiren. Avslører dette at hun er blitt er hjernevasket av nazi-propagandaen?

Se for deg at du hadde vokst opp som en tysk gutt eller jente under Nazi-Tyskland. Hvordan tror du at du ville ha blitt formet regimet? Hvordan ville synet ditt på virkeligheten ha vært, og synet på godt og ondt?

6. “Vi skal visst ikke være venner, du og jeg. Vi skal visst være fiender”, sier Bruno når han blir overrasket over å møte Schmul mens han vasker glass i huset deres. Rett etterpå gir han Schmul noe å spise, men Schmul blir fersket idet Løytnant Kotler kommer inn. “Han er min venn”, sier Schmul og forklarer at det var Bruno som tilbød han mat. Bruno lyver på at han ikke kjenner Schmul, og sier at han selv bare tok seg til rette.

Hvorfor tror du Bruno ikke sier sannheten? Hva tror du han tenker om rett og galt når samvittigheten hans kommer i konflikt med oppfatningene til folk rundt han om at jødene er deres fiender?

7. Denne filmen belyser det grusomme og det absurde ved holocaust på en gripende måte. Vi blir igjen minnet på hvordan fiendskapen mot jødene fikk feste i nazi-regime og ledet dem til forsøket på å utrydde et helt folk.

Hvorfor tror du Gud tillot slike grusomheter å finne sted? Hvorfor grep han ikke inn på en direkte måte? Er det uforenelig med Guds godhet at Han tillater slike ting å skje i vår verden?

8. Hvilket livssyn opplever du at har et mest realistisk syn på det onde? Hvilket livssyn opplever du at gir deg størst motivasjon og grunn til å kjempe mot det onde, slik som f.eks. grusomhetene som skjedde under holocaust?

9. Primo Levi, en av de overlevende fra Holocaust, har hevdet at de ordinære menneskene som stolte på og handlet etter det de ble fortalt utgjorde den største trusselen.

Hvorfor tror du så mange “ordinære mennesker” gikk med på forsøket om å utrydde jødene? Hvorfor var det så mange som bare “adlød ordre” og unnlot å protestere?

Kan det samme skje vår verden i dag? Skjer det samme i dag?

10. “Alt som skal til for at det onde får overtaket er for gode mennesker å gjøre ingenting”, er et kjent sitat fra Edmund Burke (britisk politiker på 1700-tallet). Under 2. verdenskrig var det så godt som ingen som stod opp for jødene og forsvarte deres rettigheter.

a) Hva ville du ha gjort hvis du levde i Nazi-Tyskland og fikk se den systematiske undertrykkelsen av jøder (og funksjonshemmede og homofile)?

b) Foregår det diskriminering og undertrykkelse av en bestemt gruppe mennesker i samfunnet vårt i dag (eller i andre deler av verden)? Kan vi gjøre noe? Bør vi gjøre noe?