UNDERVISNINGSRESSURS: Kjenner du til “Digital detox”-prosjektet på Framnes Vgs våren ’23? Her får du både PPT og andre gode innspill som lederen av Tro & Medier delte med elevene for å skape bevissthet rundt skjermbruk. Aktuelt både til kompetansemål i Kr.d.kunnskap og Religion og etikk, og til Folkehelse og livsmestring.
Utdrag fra utvidet overordnet del for kristne friskoler
Folkehelse og livsmestring
Kompetansemål i kristendomskunnskap
Kompetansemål i religion og etikk
Undervisningsressurs fra Tro & Medier
Denne PowerPointPresentasjonen ble utarbeidet av Jarle Haugland, daglig leder i Tro & Medier, i forbindelse med et Digital detox-prosjekt på Framnes vgs våren 2023.
Hos NRK Vestland finner du både en artikkel og en videoreportasje om dette prosjektet.
- VIDEO: Reportasje fra NRK Distritksnyheter Vestlandsrevyen 24.april 2023
- ARTIKKEL: Reportasje fra NRK Vestland 30.april 2023. Digital detox. Hadde du klart deg utan mobil og andre skjermar i tre døgn?
Bakgrunn: Skjermfrie dager/digital detox
Sagt til elevene på Framnes vgs: Når en skal gjennomføre skjermfrie dager, er det såpass drastisk at man er helt nødt til å finne en indre motivasjon for det. Eller, det kan jo være at skolen har et jerngrep om deres liv, slik at dere ikke hadde noe valg. Men om dette skal ha noen funksjon videre i livet, enten for å gjenta stuntet, bli med på Tro & Mediers årlige Skjermfri uke – eller om dere skal skape skjermfrie soner eller perioder i hverdagen – så trenger vi å finne frem og bevare den indre motivasjonen, den som holder ut selv om abstinensene blir for sterke. Hvorfor skal du velge skjermfri?
Skjermfri uke 14.-21.februar 2024
Skjermfri uke er en kampanje Tro & Medier har hatt siden 2012. I en hverdag der vi i gjennomsnitt bruker over seks timer på forskjellige skjermaktiviteter og sjekker mobilen hvert sjette minutt, trenger vi å gjenfinne livets små, analoge pustehull. Forskning tyder på at vi trenger en digital avrusning fordi skjermene har en så stor tiltrekkende effekt på oss.
Historiske linjer
1945-1965: Tobakkens historie i Norge
Flere reklamer på denne tiden påstod at røyk kunne være sunt.
Rundt året 1950 røykte 3 av 4 voksne menn. Kjendiser og celebre personer markedsførte sigaretter og det ble ansett som dårlig skikk og bruk å ikke røyke. En undersøkelse utført i 1954 viste at 75% av mannlige og 45% av kvinnelige leger røyker daglig. Disse utgjorde en andel som er høyere enn for resten av befolkningen. Sigaretter hadde nå gått fra lavmål til å være et statussymbol i befolkningen. Hentet fra Renmunn.no
- 2023: Absurd at vi tillot tobakk og mente at det ikke var farlig.
1971: Motstand mot fargefjernsyn i Norge
I 1971 diskuterte Stortinget om fargefjernsyn skulle innføres i Norge. Andre land hadde hatt farge-tv en god stund, men det var et stort løft å oppruste sendenettet i langstrakte Norge for å sende tv-signalene i farger. Også i NRK betød farger store investeringer. Det var i farge-TV-debatten daværende stortingsrepresentant og senere kringkastingssjef Einar Førde sa ”Synda er komen til jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar.” Hentet fra nrk.no
Se debatten om fargefjernsyn fra 1971 – NRK
- 2023: Absurd at vi diskuterte fargefjernsyn i ramme alvor og mente det var farlig.
2023-2053: Hva vil man si om tretti år om vår tids skjermbruk med flere timer daglig på skjerm?
- Absurd at vi tillot flere timer daglig på skjerm og mente at det ikke var farlig?
eller - Absurd at vi diskuterte dette i ramme alvor og mente det var farlig?
Et nyttig rammeverk
- Visjon – hva ønsker vi med livet vårt, hva opplever vi som det gode liv – preger vurderingene våre.
- Vurderingene fører forhåpentlig til valg som styrker visjonen.
- Mange valg fører til vaner.
- Vaner former livet.
- Hvem vil vi være? Hvordan forme livet bevisst?
Og hva har det å gjøre med vår mediebruk?
Det er en parallell til mange andre områder i livet. Ta idrettslinja, kanskje noen av dere har drømmer eller planer om å bli toppidrettsutøver. Det preger dine vurderinger og valg når du skal ut på treningstur i to grader og sidelengs regn. Drømmen om å bli best er så sterk at du motstår fristelsen til å ligge under dyna.
Det samme gjelder når det kommer til studier og arbeidsliv. Du trenger kanskje ikke være så streng som en toppidrettsutøver, men også der trenger du viljestyrke for å komme gjennom kjedelig pensum og innlevering av krevende oppgaver og rapporter.
Så også med vår mediebruk.
Vi skal se litt på hvert punkt.
A. Visjon
Er det tid for å stoppe og bytte ut visjonen?
Derfor begynner vi med vår visjon. Hva er viktig og verdifullt for oss? Hva er det vi bevisst drømmer om og prioriterer krefter, tid og penger på? Eller hva er det vi ubevisst drømmer om, og som også gjør at vi ubevisst prioriterer krefter, tid og penger på det?
Hvem bestemmer visjonen?
Min første utfordring til deg, er å selv bestemme din livsvisjon. Eller om ikke du vil tenke så stort, bestem deg for noe bra du ønsker å lære, oppnå, bidra med det neste halvåret ditt. Du kan inspireres av venner, få god påvirkning fra foreldre, få råd fra lærere eller tips fra influensere. Men vær litt bevisst på hvem som former din livsvisjon (ditt bilde av det gode liv). Hvis ikke du gjør det selv, er det fort andre som gjør det. Du møter forventninger fra andre, press – og medienes kamp om deg, din tid og din oppmerksomhet.
Du kan bruke mediene for å styrke din livsvisjon. Men mediene kan også bruke deg og forme din livsvisjon, slik at de tjener penger.
Noen ganger opplever jeg at vi er for påvirket av andres drømmer og visjoner, formet av dem som slåss om din oppmerksomhet, dine tanker, dine holdninger. Er dette det gode liv? Ikke minst er vi for påvirket av teknologigigantene i Silicon Valley.
I Bergprekenen som Jesus holdt, kommer han med noen saligprisninger. Det er setninger som skal tegne opp veien til det gode liv. Kanskje dette er vår tids saligprisninger?
Salige er de som er rike på følgere på Instagram,
for det gode selvbildet er deres.
Salige er de som fremstår som lykkelige i sosiale medier,
for de trenger ingen trøst.
Salige er de vellykkede,
for de skal arve jorden.
Salige er de som hungrer og tørster etter kjendisstatus,
for de skal mettes.
Salige er de som kjøper alt reklamene tilbyr
for de har alt de trenger.
Salige er de som følger sine begjær,
for de skal bli tilfredsstilt.
Salige er de som mener det flertallet mener,
for de skal kalles samfunnets barn.
En omskriving av Jarle Haugland av saligprisningene i Matt 5, 3-10.
B. Vurdering
Hverdagen består av en rekke vurderinger. Mange av dem ubevisste. Noen av dem er formet av andre.
Jeg vil utfordre deg til å ta på deg dine «visjonsbriller» når du skal vurdere mediene – også sosiale medier. Hvordan preger dette landskapet deg og ditt hjerte?
Vi kan stå i fare for å svartmale – så jeg får starte med å si at jeg er veldig glad for store deler av den teknologiske utviklingen, også på mediefronten. Men jeg er samtidig betenkt og frykter vi holder på med et sosialt eksperiment vi ikke ser rekkevidden av og kostnaden på…
Sku på din kritiske sans og vurdere om du er enige i min beskrivelse.
Påstand: Mobilen har overtatt hverdagen vår.
Kanskje noen opplever påstanden litt drøy? Men internett, smarttelefon og Facebook har revolusjonert vår mediebruk og forandret vår hverdag og hvordan vi forholder oss til hverandre. Så har aktører som Twitter, Instagram og Snapchat kommet etter, men fortsatt er FB den klart største. Så har vi også sider som YouTube, som er en form for sosialt medier – samtidig som det er en filmtjeneste, informasjonskanal, søkemotor osv osv.
Hva gjør denne nye hverdagen med oss?
1. Fellesskap – eller ikke?
Mennesker er mindre sammen. Men vi er mer sammen på nett. Vi vil ikke ta sosiale medier på alvor om vi ikke ser gleden og nytten vi har i dem. Folk utvikler fellesskap, kommer i kontakt med folk og holder kontakt med venner via tradisjonelle sosiale medier – og i spillverden, der man spiller med eller mot hverandre, fullstendig uavhengig av hvor man befinner seg.
Jeg har snakket med unge syke og eldre mennesker som har hatt stor nytte av sosiale medier. For av forskjellige grunner har de ikke kunnet ha et rikt, analogt, sosialt liv. Dermed har mobilen hjulpet dem å holde kontakt med venner – til tross for sine begrensninger.
Vi er skapt for tilhørighet. Men det er også en sårbarhet når det digitale blir arenaen der vår tilhørighet skal bekreftes.
- Først da Mats var død, forsto foreldrene verdien av gamingen hans – Dokumentar (nrk.no)
- Vi sammenligner oss med andre
- Alle andre har perfekte liv på sosiale medier, hva skal jeg gjøre? — Ung.no
- Vi lider av FoMo.
Frykt for å gå glipp av noe eller FoMo (fra engelsk: Fear of Missing out) er en type sosial angst med rot i troen på at andre kan ha det moro mens personen som opplever angsten, ikke er til stede. Den karakteriseres av et ønske om å alltid holde seg oppdatert på det andre holder på med. FoMo blir også definert som en frykt for anger som kan føre til bekymring for at en kan gå glipp av en mulighet til sosial interaksjon, en ny opplevelse, en mulighet til å tjene på en investering eller andre tilfredsstillende hendelser. FOMO er en frykt for at det å ikke delta er feil valg. Hentet fra wikipedia. - Sosiale medier kan gjøre deg ensom – NRK Kultur og underholdning. Forskning fra 2017 – funn som også har blitt bekreftet i andre studier.
- Hva med å heller velge JoMo?
Forkortelsen JOMO (fra engelsk: Joy of Missing out) «glede av å gå glipp av noe» er en motsetning til FOMO, hvor i stedet for en frykt for å gå glipp av noe heller finner glede i å være mindre opptatt av sosiale medier og andres hendelser. Noen bruker også forkortelsen for å referere til tid man nyter alene eller tid i naturen, borte fra internett som en slags «digital avrusning». Hentet fra wikipedia.
I stillhet og tillit skal deres styrke være. Jes 30,15
Et Jesusvitne skaper rom i hverdagen til å høre fra ham. «Vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt» Ap.gj 4,20 . Gud taler ofte i stillheten, i stedet for å blande seg inn i støyen som kjemper om din oppmerksomhet. Når du er stille, vil du høre Guds hjerteslag som banker i kjærlighet for deg og dine medmennesker. Når du er stille, vil du gi Den hellige ånd rom for å hviske frigjørende sannheter inn i ditt liv.
2. Vi distraheres
Pushvarsler, meldingslyder og stadige oppdateringer i sosiale medier. De lange tankene, refleksjonene, ubrutte oppmerksomheten mot den andre lider.
«Phubbing». Blikkene forsvinner. Hvorfor liker vi det? Det er dopaminet, forventningen om at det skal komme noe bra. Så velger vi det, selv om det kanskje – trolig – ikke er bra for oss.
«Smarttelefonen har sniksparkletigjen livets små pustehull» NRKbeta
3. Vi får dårligere tid
«Når samfunnet forandrer seg i rasende fart, kan det være vanskelig å se seg selv i en større sammenheng, å forstå hvor jeg befinner meg i den lange fortellingen som utgjør mitt liv.»
Thomas Hylland-Eriksen i Søppel – avfall i en verden av bivirkninger
- Du trenger 12. sekunder. Psykologen Rick Hanson hevder at du trenger 12 sekunder for å få positive inntrykk til å feste seg i langtidshukommelsen. Negative inntrykk, derimot, fester seg umiddelbart. Det gjør oss i stand til å overleve. Men om man kun har dårlig tid – også i kvalitativ mening av ordet – vil man etter hvert kun lære å engste seg. Utfordringen i vår tid, der skjermene, sosiale medier og kampene om oppmerksomheten fragmenterer tiden i stadig mindre biter, er at vi altfor sjelden tar oss de 12 sekundene – og vi lærer oss å engste oss. Les mer Banish Your Negativity Bias og Confronting the Negativity Bias.
4. Vi søker bekreftelser
- Vi er skapt med behov for å bli sett.
Herre, du ransaker meg og du vet –
2 du vet om jeg sitter eller står,
på lang avstand kjenner du mine tanker.
3 Om jeg går eller ligger, ser du det,
du kjenner alle mine veier.
4 Før jeg har et ord på tungen, Herre,
kjenner du det fullt ut.
5 Bakfra og forfra omgir du meg,
du har lagt din hånd på meg.
Likes beskriver deg. Det høres kanskje absurd ut. Men i den verden vi lever i, i sosiale mediers verden, er det sånn. Er du ungdom i dag, da er livet sånn. Likes rangerer deg som person. Har du ikke mange nok likes, er du ikke bra nok. (…)
- 15 prosent av 13–18-åringene svarer at de har sendt eller delt et nakenbilde av seg selv i løpet av det siste året. Tilsvarende tall i 2020-undersøkelsen var 12 prosent. Kilde: «Barn og medier 2022», Medietilsynet
Herren er min hyrde, jeg mangler ingen likes … en omskriving av Salme 23,1
5. Vi blir avhengige
C. Valg
Læringssirkelen
Modellen er hentet fra boka ‘A Passionate Life’.
Linjen er tiden som går; “chronos”. Av og til møter man på hendelser som blir viktige kairos–øyeblikk. Disse er hendelser som gir mulighet for læring, for å gå en runde i læringssirkelen. Eks. man opplever å såre en venn fordi man ikke lyttet, men i stedet så på mobilen når vennen skulle fortelle noe vanskelig. Det blir en “kairos”-hendelse, fordi man innser at dette ikke var bra og man ønsker å endre hvordan man forholder seg til mobilen når man er med andre mennesker.
Læringssirkelen kan da fungere som hjelp:
- Observere: Hva skjedde? Rene fakta, ikke følelser. Ser du ofte på mobilen når du er med folk? I hvilke sammenhenger skjer det?
- Reflektere: Hvorfor skjedde det? Her bringer man inn egne tanker. Er det fordi jeg er redd for å gå glipp av ting (FoMo)? Er det fordi jeg aldri har tenkt over at det å se på mobilen når jeg snakker med folk, kan oppleves som avvisning? Er det et mønster i når dette skjer? Er det en sosial usikkerhet som ligger der, og mobilen føles som et trygt sted å være?
- Diskutere: Endringer skjer oftere når man involverer en annen person, en medvandrer, om du vil. Ved å snakke med en annen om observasjoner og refleksjoner, kan den andre speile, stille spørsmål, diskutere med deg, slik at du får en bedre forståelse av situasjonen.
- Legge plan: når de tre første punktene er gjennomgått, først da kan man gå til å legge en plan. F.eks når jeg møter folk, skal jeg lære meg å ignorere pushvarsler. Fra starten av, kan det være vanskelig. Og om det blir for vanskelig, kan det være at man må slå pushvarsler helt av. Kanskje man skal koble smarttelefonen fra mobilen? Det kan være mange ulike former for tiltak.
- Ansvarliggjøre: din samtalepartner skal så si at om en bestemt tid vil han eller hun spørre hvordan det går med planen. Det vil forhåpentligvis hjelpe deg å ikke bryte tiltakene du har bestemt deg for – for du vet at du blir holdt ansvarlig for dem.
- Så begynner du å handle i tråd med det du ønsker for din mobilbruk (eller andre områder av livet, da sirkelen kan brukes over alt).
Vi kommer til å feile innimellom og noen ganger ser vi en bedring. Her er det viktig at det er en læringssirkel, og ikke en «ta deg sammen og du får bare en mulighet»-sirkel. Medvandreren skal (1) bekrefte og anerkjenne de gode valgene, (2) peke på nye muligheter for nye valg for det som feilet og (3) gå sammen i ny runde i læringssirkelen. Gjerne flere ganger, om man trenger.
D. Vaner
Visjon preger vurderingene våre. Vurderingene fører forhåpentlig til valg som styrker visjonen. Mange valg fører til vaner. Vaner preger hva vi vitner om. For alle er et vitne om det som er viktig for dem. Hvem vil vi være? Og hva har det å gjøre med vår mediebruk?
Vår plastiske hjerne
Gjentatte valg fører til vaner. Hjernen, plastisk, kan formes – nervebaner formes. Gode valg former gode vaner – gode nervebaner i hjernen.
E. Livet
- Bestem deg for hva du ønsker skal prege livet ditt
- Gjør bevisste vurderinger – der skjermfri har en rolle i din utvikling.
- Velg og vær konkret. Velg gjerne sammen med andre. F.eks en fast skjermfri dag i uka?
- Gjenta valgene til det blir en vane i livet.
