UNDERVISNINGSOPPLEGG:
– Hva er innvendingene mot Guds eksistens? Hvilke svar finnes det fra et kristent perspektiv? Hva er grunnlaget for en bibelsk gudstro? Aktualiseringer fra «I am Legend» og «The hitchiker’s guide to the galaxy»

FORDYPNINGSARTIKLER:
– En kronikk av Lars Dahle om William Lane Craig som forsvarer av Guds eksistens.

– Artikkelserie i Dagen i etterkant av debatten om «Guds eksistens» mellom Stefan Gustavsson og Lars Gule.

– En fordypningsressurs om Richard Dawkins og «de nye ateistenes» påstander mot troen på Gud – og deres motsvar.

– En kort artikkel om «det apologetiske anliggendet»



Kompetansemål


Forankring i læreplan:
  • Troslære i studieforberedende (VG2)
  • Troslære i yrkesforberedende (VG1)
Kunnskapsmål
  • Kjenne til noen aktuelle, ateistiske innvendinger mot Guds eksistens.
  • Kjenne til noen sentrale argumenter som kan forklare og forsvare den kristne tro.
Ferdighetsmål
  • Kunne argumentene for/mot Guds eksistens
Holdningsmål
  • Bevissthet om det en selv tror på, og respekt for det andre tror på.
Nøkkelspørsmål: Kan man bevise at det finnes en Gud?
Materiell:
  • Valgt DVD og/eller sitat
  • Utstyr for å vise film
  • Powerpoint-bilder
  • Videoen Pollard on Film. Kan vises direkte fra internet eller lastes ned på egen pc.

Last ned pdf-versjon.

I det følgende finner du en ressurspakke til temaet Spørsmålet om Guds eksistens. Her er det flere aktualiseringer, en god del fagstoff som går litt i dybden og lenker til ytterligere ressurser.

 
  •  Aktualiseringer – fra samtidskulturen
Ateistisk reklamekampanje
There is probably no God. Now stop worrying and enjoy your life (Gud eksisterer sannsynligvis ikke. Så slutt å bekymre deg og nyt livet).
Dette budskapet sto på rundt 800 busser i England i januar 2009, samtidig som 1000 reklameplasser på Londons undergrunn var fylt med ateist-sitat. Bak kampanjen stoThe Guardian-kommentatoren og TV-komikeren Ariana Sherine, den politiske bloggeren Jon Worth og British Humanist Association (tilsvarende norske Human-Etisk forbund). Den kjente Oxford-professoren og forfatteren Richard Dawkins var også en sentral støttespiller. Han ønsket at reklamen skal få folk til å tenke seg om. Ved lanseringen av kampanjen sa han at Guds eksistens er like sannsynlig som at det finnes tannféer. Lignende kampanjer har tidligere vært kjørt i Washington, USA.
Den engelske kampanjen skapte mye diskusjon og fikk stor oppmerksomhet i media – også utenfor Storbritannia. Dette førte til at det ble samlet inn tilsvarende 1,48 millioner norske kroner til de såkalte ”ateistbussene”. Kampanjen er et godt eksempel på at spørsmålet om Guds eksistens blir stilt i stadig nye former og på nye arenaer. Mange viser i dag et glødende engasjement ”mot Gud” og er nærmest ”forkynnende” i sin proklamasjon av at Gud ikke finnes. Richard Dawkins, som altså støttet denne kampanjen og som mange forbinder med boka ”Gud – en vrangforestilling”, har en slik formidlingsform.
 
Ateisme i dokumentarprogram på NRK
I forbindelse med Darwin-året (i 2009 var det 150 år siden Charles Darwin lanserte evolusjonsteorien, samtidig som det var 200 år siden han ble født) ble nettopp Dawkins profilert på NRK 1 og NRK 2 i serien ”Darwins verden” (første episode ble sendt 5/1-09 på NRK 2 og 8/1-09 på NRK1). Her fremmet Dawkins meget eksplisitt det ateistiske livssynet. Allerede i første episode ble dette svært tydelig. Dawkins besøker en skoleklasse med tenåringer, og argumenterer sterk for Darwins utviklingslære. Samtidig nedvurderer han med all tydelighet de som tør å fremme tanken om en skaper.
Ateisme i populærkulturen
Ateismen viser seg også i populærkulturen. Mange norske ungdommer har lest trilogien Den Mørke Materien, skrevet av det engelske forfatteren Philip Pullman (Les om Pullman her). Mer kjent er imidlertid filmatiseringen av første del av trilogien; Det Gylne Kompasset (2008), med Nicole Kidman og Daniel Craig i to av hovedrollene. Oxford-forfatter Pullman er svært anerkjent og har vunnet flere priser (bl.a. Astrid Lindgren-prisen) for bøkene sine. Han er tydelig i sitt ateistiske livssyn, noe som også gjenspeiler seg i bøkene hans. Om spørsmålet om Guds eksistens har han i et intervju sagt følgende: “I can see no evidence in that circle of things I do know, in history, or in science or anywhere else, no evidence of the existence of God.”
Disse eksemplene synliggjør at alle livssyn (religiøse og ikke-religiøse) har sine apologeter – sine forsvarere. Samtidig illustrerer dette at alle mennesker, uansett livssyn, utfordres til å gi grunner for sin tro.
Både i det offentlige rom og i samtaler opplever mange kristne at troen deres blir latterliggjort eller avvist som idioti. Ateister som Dawkins og Pullman hevder i klartekst at argumenter i evolusjonsteorien og andre vitenskapelige teorier beviser at Gud ikke finnes.
Filmklippene og sitatet i det følgende er aktuelle eksempler på hvordan spørsmålet om Guds eksistens veves inn i fortellingene, mer og mindre tydelig. Populærkulturen, ikke minst filmene, både speiler typiske holdninger og tanker i samtiden, og formidler gjennomtenkte budskap som påvirker den som ser på. De følgende klippene og sitatet kommuniserer oppfatninger og holdninger om universets opprinnelse.
  •  Aktualiseringer – fra filmer og sitat
  • VIDEO: [Anbefales!] Pollard on Film – om filmen Changeling (aktuell på kino i februar 2009)
Poeng: Noen blir omtalt som sinnsyke på grunn av sin overbevisning
            – om tro, bevis og sannhet
En meget aktuell video – inkludert kutt fra filmen Changeling – som passer godt som introduksjon til temaet. I videoen knytter Pollard bånd mellom filmen Changeling og den kjente filosofen Anthony Flew, som gav opp sin ateisme på grunn av en erkjennelse av at ”noe intelligent må være involvert” i tilblivelsen av universet. (Flew er omtalt mer utfyllende senere i dette undervisningsopplegget).
Du kan også gratis laste ned den på din pc.
Varighet: 6 min.
  • FILM: I am Legend
Poeng: Formidling av synspunktet/påstanden ”Det finnes ingen Gud!”

Bakgrunn: I am Legend handler om Robert Neville (Will Smith) som tilsynelatende er den siste gjenlevende mann på jorden. Robert har en form for naturlig immunitet mot viruset som har utslettet hele menneskeheten, og gjort 90% av menneskene om til kjøttetende monstre. Robert har overlevd fordi disse vesenene ikke kan være i kontakt med lys. Dette gjør at han på dagtid kan bevege seg fritt omkring i New York. Robert er vitenskapsmann, og jobber iherdig for å finne et middel som kan kurere viruset, i håp om at det finnes andre mennesker med samme immunitet som holder seg skjult fra monstrene.

Filmklippet: Dette klippet kommer etter at Robert er blitt funnet av Anna (Alice Braga), en overlevende som finner Robert etter å ha hørt hans beskjeder over radioen. Anna tror at Gud har hjulpet henne å finne Robert, og at Gud ønsker at de skal dra til en leir hvor overlevende har samlet seg. Robert er skeptisk til om det i det hele tatt finnes en slik leir, og misliker at Anna fortsatt kan tro på Gud i lys av alt som har skjedd.

Start:1.14.35
Slutt: 1.16.56

Klippet starter med Anna som sier: ”Bli med oss, Neville”. Det slutter med Robert som sier: ”Det finnes ingen Gud. Det finnes ingen Gud”.

  • FILM: The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy
    Poeng: Formidling av synspunktet/påstanden: “Skapelse” av et univers uten Gud som skaper
Bakgrunn: The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy forteller historien om Arthur Dent (Martin Freeman) som reddes fra jorden rett før den ødelegges for å gjøre plass til en ny vei i verdensrommet.

Filmklippene: Klippene viser ødeleggelsen av jorden. Du finner to klipp som viser en guidet tur Arthur får gjennom fabrikken til Magrathea Slartibartfast (Bill Nighy) som bygger planeter. Klippene er skilt fra hverandre med en scene på to minutter som handler om noe helt annet i filmen. Avhengig av hvor mye tid du har, kan du enten bare la filmen fortsette gjennom denne parallelle historien, spole deg raskt frem til scene nr.2 eller bare bruke ett av klippene.

Klipp 1.   Start: 1.17.18
Slutt: 1.19.44
Klippet begynner med at Slartibartfast spør Arthur: ”Visste du at vi bygger planeter?”. det slutter med Slartibartfast som sier ”Velkommen til maskinrommet”.
Klipp 2.   Start: 1.21.33
Slutt: 1.22.33
Klippet begynner med Slartibartfast som sier “Der er du – ser det kjent ut?”. Det slutter med kommentaren: “De er nesten ferdige med havene”.
Be elevene oppsummere hvordan dette filmklippet hevder at jorden ble til (svaret er; I en enorm datamaskin. Den ble laget for å finne svaret på det grunnleggende spørsmålet om liv i universet, men ble ødelagt rett før den fant svaret.)

Filmklippene gir et godt utgangspunkt for å samtale om hva elevene synes om tanken at jorden ble designet og bygget av en enorm maskin. En kan se på de ulike momentene i teorien og snakke om hva en tiltales av – og motsatt.Her er noen påstander som kan brukes for å få samtalen i gang:

    • Universet er bare et stort dataprogram
    • Menneskene er kun en liten organisk del i dette programmet
    • Universet ble skapt med en hensikt
    • Universet oppstod ikke ved tilfeldigheter
  • FILM: The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy
    Poeng: Formidling av synspunktet/påstanden: Bevis gjør ikke tro ugyldig eller irrelevant
Bakgrunn: The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy forteller historien om Arthur Dent (Martin Freeman) som reddes fra jorden rett før den ødelegges for å gjøre plass til intergalaktisk omkjøring.

I filmen presenteres konseptet ”Babel-fisken”. Dette er et vesen som beskrives som ”den rareste tingen i universet”. Den absorberer ubevisste frekvenser og utsondrer bevisste frekvenser til talesenteret i hjernen. Dersom du putter en slik i øret, er effekten at du kan forstå alt det andre mennesker sier til deg, uansett språk. Dette er et viktig utgangspunkt for forståelsen av dette klippet:

Filmklippet: Klippet er hentet fra Bonusmaterialet på DVD’en og heter ”Additional Guide Entry”. Det varer i kun 44 sekund. Her er en oversettelse av det som sies:

Det er så merkelig usannsynlig at noe så overmåte nyttig helt tilfeldig kan ha utviklet seg i universet, at mange tenkere har konkludert med at dette er det avgjørende beviset for at Gud ikke eksisterer. Argumentet går omtrent slik: ”Jeg nekter å bevise at jeg eksisterer”, sier Gud, ”for bevis fornekter tro, og uten tro er jeg ingenting.” ”Men”, sier menneskene, ”Babel-fisken avslører deg. Det beviser at du eksisterer, så derfor gjør du det ikke.” ”Åh du store”, svarer Gud, ”det hadde jeg ikke tenkt på”, og deretter forsvinner han i et  vindpust.
Disse argumentene egner seg godt for diskusjon. Forhåpentligvis har elevene merket seg mangler/feil i argumentet, og/eller påstander uten logisk grunnlag.
Vesentlige momenter:
o       Bevis avviser/fornekter ikke tro. Bibelen oppfordrer ikke kristne til blind tro, men gir logiske argumenter og fornuft som støtte for troen.
o       Gud er ikke ’ingenting’ uten tro. Dersom ingen trodde på han, ville han ikke har noen etterfølgere, men kristne tror ikke at Guds eksistens eller autoritet er avhengig av antall mennesker som tror på han. Han eksisterer uansett.
o       Det er et ulogisk argument å hevde at ”jeg har bevist at du eksisterer, så derfor gjør du det ikke”. Det faktum at dette blir fremført som det ”endelige argumentet” viser at det må være noe galt tidligere i argumentet, et feil utgangspunkt.
Legg spesielt merke til begynnelsen av argumentet – at Babel-fisken umulig kunne ha oppstått ved tilfeldigheter. Mange vitenskapsfolk har konkludert med at universet er så komplisert og fininnstilt at det tydelig peker på at det må stå en intelligent designer bak. Det er noe av det samme som sies i det første argumentet om Babel-fisken, som sier at universet er så perfekt designet – så perfekt at liv kan leve der – at det finnes ingen mulighet for at det er tilfeldig. Det må stå en skaper bak.
  • SITAT: Stuart Maconie (engelsk forfatter og journalist)

(Se Powerpointbilde her)

Poeng: Det usannsynlige ved troen på at universet oppstod ved en tilfeldighet

“Når jeg tenker på Big Bang teorien, tenker jeg at først var det ingenting, og så i et nanosekund senere var alt i universet tilstede. Dersom jeg sitter og tenker på det, kan det få meg til å frike litt ut.”

  •  Hoveddel

I møtet med sterke påstander mot Guds eksistens opplever mange kristne ofte å ”miste munn og mæle”. De klarer ikke å argumentere mot det som blir påstått. I det følgende tar vi for oss noen vanlige innvendinger mot det kristne bildet av Gud – og forsøker å gi logiske argumenter for det kristne svaret.

Utgangspunktet er at den kristne troen er helhetlig og troverdig. Den kan både forsvares og forklares!
1.      ”Det finnes ingen bevis på at det eksisterer en Gud”
Mange menneskers hovedinnvending mot Gud, er at de ikke finner noen sikre holdepunkter eller bevis på at det finnes en Gud.
Ut fra et kristent ståsted, mener en derimot at det finnes en rekke logiske og fornuftige argumenter for at det finnes en Gud. Disse blir ofte kalt ”gudsbevis”, men det er mer dekkende å kalle dem ”gudsargumenter”. Her følger noen av de mest vanlige, og det er da naturlig å begynne med det såkalte ”erfaringsargumentet”:
  • Erfaringsargumentet
    Mange mennesker gir uttrykk for en erfaring av at ”det finnes noe mer” i universet enn det vi umiddelbart kan se. Dette kan være personlige opplevelser, gjerne overnaturlige, sterke opplevelser, men like mye en erfaring av skjønnhet og orden i universet. Fantastisk natur, en vakker blomst eller fascinasjon over menneskelivet kan gi mennesker en erfaring av at noe må stå bak det hele.
Det er viktig å understreke av de fleste mennesker verden over intuitivt tror at det finnes en Gud. Ateisme er en minoritetsoppfatning historisk og globalt. Dette er selvsagt ikke avgjørende, men likevel tankevekkende.
  • Det kosmologiske argumentet
På grensen mellom Sveits og Frankrike har forskere satt i gang et spesielt forskningsprosjekt. På CERN-instituttet har de skapt en gigantisk maskin hvor de skal forsøke å lage et ”mini Big Bang”. Universet har oppstått, men de ønsker å finne ut hvordan! De ønsker å finne det de kaller ”Gud-partikkelen” som kan forklare det hele.
Det er et opplest og vedtatt faktum blant vitenskapsfolk at universet har oppstått en gang. Det har ikke eksistert evig, og det har heller ikke plutselig begynt å eksistere av seg selv. Noe eller noen har satt i gang det universet vi lever i.
Dette kosmologiske argumentet kan enkelt settes opp slik:
1. Alt som begynner å eksistere har en årsak
2. Universet begynte å eksistere
3. Universet har en årsak
            En annen måte å sette opp det samme argumentet på,  er å si følgende:
1. Alt som begynner å eksistere har en årsak utenfor seg selv
2. Universet (tid og rom) begynte å eksistere
3. Universet har en årsak utenfor tid og rom
Alt som eksisterer i verden har en årsak, alt har blitt til på grunn av noe annet. Og disse årsakene har igjen blitt til av noe annet. Du er født av din mor, som er født av sin mot, som er født av sin mor… Slik fortsetter det i en tilsynelatende uendelig rekke av årsak – virkning. Men til grunn for alt dette må det være noe som startet hele denne rekken, det må finnes et utgangspunkt som selv ikke var skapt av noe annet. Dette kalles den ”første årsak”, og må være en uendelig, evig Gud.
La oss se på noen innvendinger mot det kosmologiske argumentet[2] – og hvordan en kan svare på disse innvendingene.

I. Må ikke denne “universets årsak” selv ha en årsak?
Argumentet hevder kun at det som en gang har begynt å eksistere, har en årsak. For at noe en gang skal ha begynt å eksistere, må den finnes en “første årsak”, noe som selv ikke har begynt å eksistere. Den første årsaken var derfor evig, og får ikke sin eksistens fra andre årsaker, men eksisterer “med nødvendighet”.

II. Hvordan vet man at denne årsaken er den kristne Gud?
Det sier ikke argumentet noe om, men det finnes to måter å begrunne dette på. For det første, av denne “første årsak” kan man utlede visse egenskaper som tradisjonelt også tilskrives Bibelens Gud: For eksempel, den første årsak må være immateriell, evig og tidløs, og uforanderlig. For det andre, når man ser det kosmologiske argumentet i sammenheng med andre argumenter for Guds eksistens, kan det hevdes at summen av bevisene peker i retning av at det er Bibelens Gud som er mest sannsynlige kandidat som universets “første årsak”.

III. Tiden selv ble til i “big bang”, og det gir ikke mening å snakke om noen årsak “før” dette.
Mange årsaker og virkninger finner sted samtidig. Så universets årsak og dens virkning (skapelsen av universet) kan ha funnet sted i samme øyeblikk. Dette gir to muligheter for Guds eksistens alene uten universet: 1) Denne eksistensen var før big bang, ikke i vår univers-tid, men i en metafysisk abstrakt tid. 2) Denne eksistensen var tidløs, men at Gud trer inn i tiden idet han forårsaker big bang.
  • Designargumentet
    Dette argumentet hevder at jordkloden og hele universet vi lever i er så komplekst og så avansert satt sammen, at det umulig kan ha oppstått ved en tilfeldighet. Noen må ha planlagt og designet universet for at alt skal fungere så godt sammen. Dersom dette er tilfelle, må det også finnes en designer – en Gud. Tenk bare hvor komplisert menneskekroppen er, eller kun øye for den saks skyld. Hvor mye må ikke stemme for at vi faktisk skal kunne se – og det gjennom et knøtt lite hull i et lite øyeeple. Nettopp øyet er ofte brukt som eksempel på designargumentet, sammen med klokken som et avansert urverk. Poenget er at hele universet er så fininnstilt.
Livet slik vi kjenner det kan kun eksistere i et helt spesielt type univers, som ”tilfeldigvis” viser seg å være det universet vi lever i. Viss balansen mellom materie og ikke-materie ikke hadde vært akkurat én til ti milliarder, kunne ikke universet eksistert. Dersom kjernekraften i universet hadde vært kun 2% svakere, ville ikke protoner og neuroner bindes sammen. Og dersom den var 3% sterkere kunne ikke hydrogen – en livsviktig del av det biologiske systemet – eksistert. Oddsene MOT at dette universet kunne skapes eller oppstå er regnet ut til å være 1 av 10,000,000,000.
Vi kan illustrere dette med bildet av en glasskule som holdes oppe midt i luften inni et rom, ved hjelp av seks strikker som er festet til rommets fire hjørner og to på veggene. Dersom én strikk ryker, faller glasskulen ned. Glasskulen står for universet, mens strikkene illustrere sentrale krefter/lover.

Filosofen Anthony Flew, som har vært en svært kjent ateist i over 50 år, innrømmet nettopp at han har endret sin oppfatning. Han sier at ”vitenskapen har vist, ved å vise til den utrolige kompleksiteten som må til for å skape liv, at noe intelligent må være involvert.” (Det må spesifiseres at Flew ikke går så langt som å uttrykke en tro Bibelens Gud. Men han bekrefter at han tror det må stå en intelligent designer bak universet, det gir den beste forklaringen på vår eksistens.)

Designargumentet har også blitt kalt ”det teleologiske gudsbevis”. Dette argumentet tar utgangspunkt i at det synes å være en plan og hensikt i universet. Eikenøtten blir til eiketreet, stjernene beveger seg i baner, alt synes å skje etter en hensikt eller en plan. Denne typen bevis kalles teleologiske, fordi en teleologisk forklaring handler om å forklare et fenomen ut fra mål eller hensikt.

 
  • Det moralske argumentet

        Dersom det ikke finnes en Gud, og hver og en av oss kun er resultat av tilfeldigheter, da kan det ikke finnes noe som er absolutt – og dermed ikke noe som er absolutt sant og riktig. Med andre finnes det ingen moral. Det faktum at vi instinktivt opplever at noe er rett og galt stemmer ikke overens med påstanden om at alt har oppstått som en tilfeldighet. Det at vi alle innerst inne har en følelse av hva som er rett og galt (samvittigheten) – og det at en rekke sentrale verdier stort sett er de samme over hele verden – peker i retning av at det må finnes noe utenfor oss selv som har bestemt hva som er rett og galt. Det at vi har noen felles verdier, etikk og moral peker på at det må finnes en Gud som har gitt alle mennesker samme opplevelse av rett og galt.

Vi opplever at noe er rettferdig, og kanskje enda mer urettferdig (noe vi opplever daglig). Vi kommer ikke unna at vi i noen situasjoner er overbeviste om at det finnes en absolutt moral, hvis vi er ærlige med oss selv. Rasisme er galt – uansett. Menneskerettigheter er rett (selv om de kan begrunnes og juridisk sett formuleres på ulike måter) – uansett. Men absolutt moral er bare mulig hvis Gud finnes. Altså må vi enten si at rasisme ikke egentlig er grunnleggende og absolutt galt, eller vi må si at Gud finnes.

 

  • Pascals veddemål
       Utgangspunktet for dette argumentet er at logisk resonnement ikke kan avgjøre om Gud eksisterer eller ikke. Dersom det er sant, sitter vi igjen kun med et usikkert veddemål. Dersom du vedder på at Gud eksisterer og du tar feil, taper du ingenting (uansett om du trodde på han eller ikke, slutter du å eksistere når du dør). Dersom du vedder på at Gud ikke eksisterer, vinner du ingenting dersom har rett, men taper alt dersom du tar feil; himmelen og evig liv.
Pascal konkluderte med at det å tro at Gud eksisterer, gjør at du kan vinne alt, uten å risikere å tape noe som helst. Dersom du vedder mot Guds eksistens, vinner du ingenting, men du risikerer å tape alt.
Pascals veddemål tvinger selvsagt ingen mennesker til å tro på Bibelens Gud, men det kan brukes som en motivasjon for å undersøke om Gud faktisk finnes.
2.      ”Er ikke Gudsbevisene utdaterte?”
Gudsbevisene/gudsargumentene har møtt kritikk fra flere hold, særlig fordi de hevder å være ”bevis” for Guds eksistens. Denne kritikken er imøtekommet fra mange kristne, blant annet Bjørn Are Davidsen som sier følgende om gudsbevis[3]:

1: Gudsbevis er ikke bevis
For det første er det lett å tro – ikke minst ut fra navnet – at gudsbevis må handle om formelle bevis for Guds eksistens. I realiteten snakker vi i stedet om argumentasjoneller innfallsvinkler til spørsmålet om det er rasjonelt (tankemessig) mulig, sannsynlig eller nødvendig at Gud finnes.

2: Gudsbevis er ikke verdiløse

For det andre er det tilsvarende lett å tenke at tankerekker er mislykket hvis de strengt tatt ikke beviser at det må eksistere en Gud. Men det er ikke slik at argumenter som ikke er egnet som formelle, tvingende bevis, ikke er egnet til noe som helst. Selv om det skulle være svakheter ved alle ”gudsbevis” (og det er det nok), betyr ikke det at de nødvendigvis er verdiløse. Dessuten er det også svakheter ved motargumentene til ”gudsbevisene”. Heller ikke de er tvingende ”bevis”. Spørsmålet er imidlertid hva som er mest sannsynlig.

3: Gudsbevis kan ikke stå alene

For det tredje er det fristende å søke Det Ene, Store Beviset. Noen er nok på jakt etter en slags gudsbevisenes Hellige gral. Som på de fleste av livets områder er imidlertid også dette området mangfoldig og mangetydig. I stedet for ett endelig og avgjørende bevis, handler det som så ofte ellers om flere forskjellige typer argumentasjoner som på ulike måter, samlet og hver for seg, kan bidra til å påvise at – og styrke troen på – at det eksisterer en Gud.

4: Argumenter oppfattes av levende personer

For det fjerde handler dette ofte mer om personlig overbevisning enn offentlig vedtatte sannheter. Det er nå engang slik at livet ikke er enkelt å finne ut av for noen av oss. Vi er begrensede vesener født til ulike tider og steder, for ikke å si kulturer. Aztekere i Mexico på 1400-tallet opplevde sitt verdensbilde like opplagt som agnostikere i Europa på 2000-tallet. Vi trenger ikke å ha et hektisk liv for å bli blinde for kulturelle baktepper. Men spørsmålet er igjen om den personlige overbevisningen kan underbygges av argumenter.

5: Samtaler kan føres på mange nivåer

For det femte kan argumentasjon føres på ulike nivåer. Det er vanskelig å bruke de samme grunnene, eller i hvertfall ikke de samme formuleringene og forbeholdene, overfor noen på 6-7 år som overfor en 67-årig professor ved et universitet.
  • Avslutning
Ut fra det vi har snakket om, ser vi at det finnes logiske, sannsynlige og gode argumenter for at det finnes en Gud, og for at den kristne Gud er den sanne og levende. Vi kaller det argumenter, ikke bevis, nettopp fordi vi ikke fysisk eller synlig kan bevise Gud. Derimot handler det om tro, tillit og overbevisning. Det handler om hva som er det mest sannsynlige og logiske, men også om hva vi opplever og erfarer er sant.
Kristne tror at vi kan kjenne Gud fordi han har valgt å åpenbare seg selv for oss. Argumentene/bevisene ut fra universet rundt oss er én av måtene vi kan erkjenne dette på. Men kristne tror også Gud har valgt å åpenbare seg gjennom sitt ord i Bibelen og i personen Jesus Kristus. I Kolosserne 1,15 står det at Jesus er ”den usynlige Guds bilde” – med andre ord, Gud gjort synlig slik at menneskene kunne se han. Kristne tror at Guds tydeligste åpenbaring av seg selv er at han tok menneskelig form og bodde blant menneskene på jorden. Selv om han ikke er her fysisk lenger, sier Bibelen at han fremdeles bor blant oss og gjør seg selv kjent gjennom Den hellige ånd.
Uansett hva den enkelte av oss måtte tro om Gud, er det viktig å ha respekt for hverandres synspunkter og overbevisninger. Mange i dag opplever at det de tror på latterliggjøres eller bagatelliseres av mennesker som er overbevist om noe annet. Artisten Nick Cave (Powerpoint-bilde her) sier følgende om dette: ”Ateisme er populært. Jeg vet det. Men vi mennesker er født med retten til å stå alene i verden og forestille oss en kraft som er større enn oss selv, til å stille spørsmål og ikke bli sett på som tåpelige av den grunn.” (Intervju i Q magazine i juni 2008)
  • Ytterligere ressurser: 
Dersom du ønsker mer og utfyllende stoff om temaet, finner du det her:

 


[2] Fra en artikkel på Fornuftogtro.no, skrevet av Morten Magelssen. http://www.troogfornuft.no/2008/10/det-kosmologiske-argumentet-for-guds-eksistens/9.1.2009
[3] Fra en artikkel fra Fornuftogtro.no, skrevet at Bjørn Are Davidsen http://www.troogfornuft.no/2008/11/gudstro-for-folk-flest/ 9.1.2009.
Print Friendly, PDF & Email