Aktualisering, med lenker til undervisningsopplegg. Religionshistorier og filosof Gary Habermas snakker om evangeliet på bibelkritikernes premisser.

Var Jesu fysiske oppstandelse et påfunn fra de kristne etter Jesu død? Påstanden har ikke bare kommet fra ikke-troende kirkekritikere. I løpet av 80- og 90-tallet vedtok det såkalte Jesus-seminaret i USA at troen på Jesu oppstandelse bygget seg på syner, hovedsaklig fra Paulus, Peter og Maria Magdalena. Professor i religionshistorie og -filosofi, Gary Habermas ved Liberty University i USA, har dedikert et eget foredrag for å vise hvorfor påstanden er misvisende. Og til det trenger han hele scenegulvet.

«hvis oppstandelsen var virkelig så kunne den faktisk bære troen…»

Utallige ganger har han holdt foredraget som viser at Paulus første brev til Korinterne faktisk gir oss et av de mest udiskutable innblikk i hva de aller første kristne lærte om Jesu død og oppstandelse. Foredraget er spilt inn flere ganger, og er blant annet tilgjengelig på The Veritas Forum og Habermas’ egne nettsider.

Da vi møtte Habermas i Polen 2008 fortalte han om sin egen tvil. Om hvordan han kom inn i apologetikken fordi han hadde egne spørsmål og holdt på å miste troen. Problemet var at han ikke så hvordan kristen tro kunne belegges.
Venner kom og sa at burde studere ulike tema som skapelsen, arkeologi eller utforske Det nye testamentes historisitet. Temaene var interessante, men de kunne ikke bære vekten av hans kristne tro. Etter hvert ble det klart for ham, slik mange har tenkt før ham, at hvis oppstandelsen var virkelig så kunne den faktisk bære troen. Siden den gang har han dedikert sin akademiske karriere og sitt meget produktive forfatterskap til å studere de historiske, filosofiske og teologiske problemstillingene knyttet til Jesu død og oppstandelse.

«Kristendommen er enestående i den mengden informasjon vi har»

– Jeg hadde leitet i flere andre religioner. Kristendommen er enestående i den mengden informasjon vi har. På toppen av listen over gode argument er Jesu oppstandelse, som i dag er mer respektert enn den har vært noen gang før. Stol på meg, jeg har talt etter, sier Habermas , som fører en løpende oversikt over teologer, filosofer og historikere som publiserer akademiske artikler om Det nye testamentet. Han mener at rundt to tredjedeler av nytestamentlige akademikere i dag «tror det var en tom grav». Dette var utenkelig på 70-tallet, mener Habermas. Den gang ble man latterliggjort i akademiske miljø om en hevdet at beretningen om slike overnaturlige hendelser er mer enn myter, forteller han.

I starten av foredraget tegner Habermas opp en tenkt tidslinje, som starter ved «Ground zero», Jesu død rundt år 30, som er helt til venstre på scenen.

– Hvor langt ned tidslinjen må vi gå før vi kommer til det første og mest troverdige vitnemålet om Jesu oppstandelse? Det vanlige svaret er at Markus skrev rundt 60-75, Matteus rundt år 80, mens Lukas dateres rundt år 85 etter Kristus. Johannes dateres til rundt år 95 eller mer, sier Habermas og beveger seg til høyre på scenen for å vise hvor på tidslinjen de ulike evangelistene befinner seg. Selv om Habermas ikke velger de tidligste dateringene er gapet mellom Jesu død og evangelienes nedskriving egentlig uhyre lite i antikk historie.

«…utbredt enighet om at Paulus er forfatter av minst seks av brevene som er oppgitt i Det nye testamentet»

Men Habermas vil lenger til venstre på tidslinjen enn evangeliene tar ham. Og i dette foredraget ønsker egentlig bare å bruke kilder som de fleste forskere er enige om at er autentiske. Det finner han i Paulus. Selv blant de mest kritiske bibelforskere er det utbredt enighet om at Paulus er forfatter av minst seks av brevene som er oppgitt i Det nye testamentet, nemlig Romerbrevet, Første og Andre Korinterbrev, Galaterbrevet, Første Tessalonikerbrev og brevet til Filemon.

– Paulus skrev sine brev på 50-tallet etter Kristus. Første Korinterbrev, som jeg tar utgangspunkt i , ble skrevet mellom år 53 og 57 etter Kristus. Altså 23-25 år etter selve hendelsen, sier Habermas og forflytter seg dermed lenger mot venstre på tidslinjen fremme på scenen.

Det 15. kapittelet av Paulus’ brev til korinterne, som i tillegg har tidlig manuskriptgrunnlag, inneholder en trosbekjennelse om Jesu død og oppstandelse og sterke utsagn om vitnegrunnlaget. Paulus sier at denne bekjennelsen er overlevert til ham. Og det er denne «teksten i teksten» Habermas mener gir oss et solid bilde av hva de aller første kristne lærte om Jesu død og oppstandelse, og som dermed gir oss et enda tidligere øyevitneutsagn enn Paulus’ brev.

– I starten av kapittelet ser vi «akademikeren» Paulus gi oss sitt ord på at evangeliet er noe han har gitt videre. Han understreker at han gav menigheten det han selv hadde tatt imot. Vi vet at han var i Korint rundt år 51, sier Habermas og flytter seg noen steg mot venstre.

«…det er ingen hvem som helst Paulus oppgir som kilde»

Habermas forteller at de fleste NT-forskere er enige om at Paulus fikk del i denne bekjennelsen om Kristi død, begravelse og bevitnede oppstandelse da han tre år etter sin konversjon dro opp til Jerusalem.

– Og når ble Paulus en kristen? Jo, ett til tre år etter Jesu død. Han er altså i Jerusalem, der alt skjedde, mellom fire og seks år etter at det skjedde.

Og det er ingen hvem som helst Paulus oppgir som kilde til evangeliet. Første gang han var i Jerusalem samtalte han med Peter og Jakob, Jesu bror, i 14 dager. 14 år senere dro han igjen til Jerusalem for å forsikre seg om at det evangeliet han forkynte var det samme som Jesu nærmeste forkynte. Denne gangen var Johannes også der.

– De fire store er på samme plass. Jakob, Jesu bror, Paulus og to av de tolv apostlene. Vi er nå omtrent fem år etter Jesu oppstandelse.

Habermas, som nå står nokså nærme «Ground zero» på tidslinjen sier at dette viser at det «alle» er enige om at er en svært tidlig førstehåndskilde, vitner om at de kristne hele tiden har trodd på Jesu oppstandelse.

– Men vi kan komme enda tettere. Hvis han fikk det fra Peter og Jakob, vel, da må de ha visst det før de overgav det til Paulus, sier Habermas. Og dermed viser han at denne enkle, men sentrale, bekjennelsesteksten stammer fra tiden like etter at Jesus Kristus altså skal ha blitt sett av mer enn 500 mennesker samtidig. Og, som Paulus skriver, av disse var fortsatt noen i live i det hedningeapostelen skriver sitt første brev til menigheten i Korint.

Eivind Algrøy, journalist og frivillig medarbeider i Damaris Norge. Intervjuet stod først på trykk i avisen Dagen.

Bruk gjerne dette intervjuet i relasjon til ulike undervisningsopplegg og ressurser om Jesu liv og oppstandelse:

 

Print Friendly, PDF & Email