Del 3, fokus på islams rolle i samfunnet og sentrale aspekt ved etikken.

Undervisningsopplegget tar utgangspunkt i møtet med en muslimsk kvinne, og belyser følgende samfunnsfelt: Kjønnsroller, yrkesvalg, barneoppdragelse, valg av sosiale arenaer, familiens rolle, religionens plass i dagliglivet.

Videre fokuseres sentrale trekk ved etikk i islam. Elevene vil se hvor viktig æres-begrepet er for å begrunne etikk og etiske valg. Opplegget belyser også islam i møte med andre religioner og livssyn, i en multireligiøs kontekst.

Forankring i læreplanen

Religion og etikk (Fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram, Vg3)

Sml kompetansemål for Religionskunnskap og religionskritikk:

  • Presentere og drøfte ulike dimensjoner ved religionene: (…) etikk, sosial organisering (…)
  • Drøfte samarbeid og spenninger mellom religioner og livssyn og reflektere over det pluralistiske samfunnet som en etisk og filosofisk utfordring.

Sml kompetansemål for Islam og en valgfri religion:

  • gjøre rede for hva som er det sentrale i religionen og drøfte viktige trekk i religionens etikk
  • drøfte religionens syn på kjønn og kjønnsroller

Nøkkelspørsmål:

Hvordan oppleves det for en ung, muslimsk kvinne å flytte fra sitt muslimske hjemland til i et flerkulturelt samfunn?

Materiell:

Forslag til disposisjon av timen:

Det vil være svært nyttig for læreren å kjenne til hovedtrekkene i teksten «Viktig bakgrunn for læreren» nederst i dette opplegget.

  • Introduser temaet, – vi skal bli kjent med en rik kvinne fra et av verdens fattigste land.

Jemen ligger ved siden av Saudi-Arabia, men har ikke hatt samme politiske stabilitet. Landet har hatt mye voldelige opptøyer og uro. Først i 1990 ble sør- og nord-Jemen forenet. Osama Bin Laden ble født og oppvokst i Jemen, og landet forbindes ofte med terrorisme og khat, en plante med en narkotisk virkning for de som tygger den. Grunnloven slår fast at Jemen er et muslimsk land, og så godt som alle innbyggerne er muslimer.

Walla er en dame som flyttet med mannen sin til Indonesia. Mannen arbeidet i familiebedriften, mens Walla var hjemme med de to barna. (Anethe Birkeli var utsending for Norsk Luthersk Misjonssamband i Indonesia 2008-2012 og ble kjent mede Walla).

  • Vis bildet av Walla på storskjerm/smartboard, og les høyt for klassen første del av historien om Walla (frem til avsnittet, «utlending», begynner).
  • Fortell med egne ord historien videre: Avsnittene «Utlending» og «Barn og mandighet»
  • Del ut de siste to avsnittene, «Nye problemstillinger» og «Hva om?» med spørsmål til drøfting. Be elevene lese stille/les som høytlesning i klassen. La elevene diskutere spørsmålene i grupper/to og to. Felles gjennomgang.

Moment til avrunding/oppsummering av timen:

  • Familiens kvinner forvalter æren i en muslimsk familie. Konkrete tiltak for å beskytte æren: En god kone og mor vil være nøye med å kle seg anstendig, ikke være sammen med menn utenfor familien alene, ikke ta i mot mannlige besøkende når ektemannen er borte, ikke gå alene ut noe sted, ikke si noe eller foreta seg noe som stiller mannen i et dårlig lys. Mor i huset vil så sant det er mulig, arbeide i hjemmet og ta seg av familien. Hun vil få mange barn og helst sønner.
  • En god kone og mor setter familiens ære og fellesskap foran sine egne ønsker og behov. Det samme gjelder for en god ektemann: Han setter hensynet til familiens ære foran personlige ønsker. Det kan i noen samfunn bety å skille seg fra en kvinne han egentlig elsker, hvis hun ikke gir ham sønner.

Walla fra Yemen

En god muslim i spenningen mellom tradisjon og ny tid

Noen tok i dørhåndtaket, og Walla grep fort etter det myke, eksklusive ullskjerfet. De andre damene i stua hadde ikke merket at noen kom. De skravlet videre i ståket av unger som hvinte og løp omkring med bollesmuler i en ujevn sti bak seg. Huset trengte alltid en runde med feiekosten når den lille gjengen av utenlandske mødre og barna deres hadde hatt ettermiddagstreff.

To sekunder etter stakk en lang, gråhåret mann hodet inn i stuedøra. –Jeg skulle bare høre om du hadde nøkkel? sa han til meg, som satt i utkanten av dameflokken. Han fikk hus-nøkkelen og forsvant. Småbarns-treff var ikke hans førstevalg etter en dag på kontoret.

Mannen min hadde slett ikke lagt merke til Walla, som satt litt småstresset og fiklet og rettet på skjerfet over hodet. Det blanke, mørke håret hennes stakk ut over alt, og det var tydelig at hun ikke følte seg komfortabel. Vertinnen vi var hos hadde forsikret om at husbonden hadde lovet å ringe før han dro fra kontoret, slik at Walla skulle få tid til å dekke hodet i fred og ro før han kom. Min mann var en strek i regningen.

Utlending
Walla kom fra Yemen. Hun var en smilende, utadvendt dame på 27. I tre år hadde hun bodd i Indonesia, i tre år hadde hun lengtet hjem. Men i det siste hadde hun begynt å finne seg bedre til rette.

Etter at eldstejenta på tre hadde begynt i den internasjonale barnehagen, hadde Walla blitt kjent med andre utenlandske mødre i byen og fått et lite nettverk av venner. – Endelig begynner du og trives, utbrøt mannen. Han trivdes allerede utmerket, travelt opptatt i familiefirmaet og med mye reising i jobben.

Det var reisingen som gjorde at de hadde funnet et hus nærme flyplassen. Når mannen var på reise eller på jobb, hadde vaktene i porten til boligkomplekset ordre om å ikke slippe inn noen til hans hus, med mindre de hadde fått særskilt beskjed. Hvis Walla skulle ta i mot damene til småbarns-treff, sa hun i fra til vaktene om hvem som kom og at det var greit. Ingen menn måtte komme når mannen hennes var borte.

Walla selv var hjemmeværende, slik en god muslimsk kone og mor skal, så sant det lar seg gjøre. Hennes plass var i familien. Walla ønsket å være en god muslim. Hun fastet jevnlig også utenom fastemåneden, og hun holdt bønnetidene. –Jeg må hjemover nå, det er snart bønnetid, sa hun ofte til de hun snakket med når hun hentet i barnehagen.

Som velstående forretningsfrue hadde Walla ikke så mye praktisk arbeid å ta seg av. Hun hadde både barnepike, hushjelp og sjåfør. Når datteren var i barnehagen om formiddagen, var det bare lillebror å tenke på.

Walla syntes dagene kunne bli lange, men hun la vekt på å møte venninnene med et strålende smil og godt humør. –Jeg savner andre arabere å være sammen med, sa hun. Hun bodde i Indonesia, blant verdens største muslimske befolkning, men hun følte seg ensom. Hun hadde ikke lært seg språket og folk oppførte seg
annerledes enn hjemme. – Jeg kunne tenke meg å flytte til et annet arabisk land, men ikke hjem, sa hun. Den politiske uroen i Yemen gjorde at hun tross alt var glad for å være et helt annet sted.

Barn og mandighet

En dag kom vi i snakk om familieliv. –Jeg vil ikke ha flere barn, slo hun fast. –Jeg har lyst til å bruke utdannelsen min, kanskje studere mer eller jobbe etter hvert. Men mannen min, han vil ha flere. Du vet, sa hun og blunket, – arabiske menn vil ha mange barn og spesielt sønner, det får dem til å føle seg så stolte og mandige. Hun viste musklene i høyre overarm for å demonstrere mandigheten.

Walla hadde en mann som brydde seg om henne. I Yemen er det familiene som arrangerer ekteskap. Wallas familie lot henne være delaktig i valg av ektemann. Hun hadde en brutt forlovelse bak seg, og var bestemt på at hun ikke skulle gifte seg på en god stund. En brutt forlovelse er som oftest forbundet med skam og kan ødelegge en kvinnes rykte. Walla ville ha tid til å summe seg før hun tenkte på ekteskap igjen.

Så begynte Ali å komme på besøk til familiens hus. Hun enset ham ikke. Han arbeidet i utlandet, men hver gang han var hjemme, kom han igjen. Over lengre tid. Til slutt sa Wallas søster – ser du ikke hvor bra han er? Han gir seg ikke, han vil virkelig ha deg. Kan du ikke bare godta ham snart?

Det ble giftemål mellom Walla og Ali. Begge familiene var fornøyde. Ali hadde fått den jenta han ville ha, og Walla hadde fått en mann som hadde vist at han kunne være tålmodig.

Nye problemstillinger (Last ned pdf til utdeling her)

Da Walla og Ali flyttet til Indonesia, måtte de tenke igjennom hvordan troen deres skulle leves ut i nye omgivelser. I Yemen måtte Walla ta på seg en lang, sort heldekkende drakt før hun gikk ut av huset. I Indonesia nøyde hun seg med å gå i vanlige dongeribukser og med lange ermer på genserne, samt et skjerf tett surret rundt hodet. Hun regnet seg som en god muslim, men syntes reglene for påkledning i hjemlandet var vel strenge.

Legen hadde sagt at Walla burde svømme regelmessig, for det ville hjelpe henne til å bli kvitt ryggsmertene. –Men jeg får ikke svømt her i byen, sa hun beklagende. –Det er helt umulig å finne et lukket basseng som er kun for kvinner. Jeg kan ikke tenke meg å svømme sammen med menn, selv ikke med heldekkende badedrakt. Den vil jo likevel være tettsittende… Hun grøsset ved tanken.

I størstedelen av Indonesia er det vanlig for menn og kvinner, unge og gamle, å svømme sammen. Klima og natur gjør at folk bader i elver, i kulper, i basseng og i sjøen hvor du enn kommer. Landet er tropisk og har rikelig med vann. Et forfriskende bad er en del av dagliglivet for svært mange.

Utfordringene var flest for Walla, og de var i stor grad av praktisk slag. Hvordan kle seg, hvordan treffe folk, hvordan oppdra barn på en god og ærefull måte, når de vante rammene og reglene plutselig var borte? Walla hadde ansvar for å ta vare på Alis og familiens ære. Hvis hun gjorde noe usømmelig eller tvilsomt, ville mannen få skam og ydmykelse å bære.

Ali selv levde egentlig som før han fikk familie og flyttet til Indonesia. Han hadde studert i USA og pendlet mellom forskjellige land og kulturer i flere år. Jobben hans var den samme, påkledningen hans var den samme og rutinene hans var de samme. Han var glad for at kona etter hvert fant seg venner og trivdes bedre.

Hva om…?

Walla og Ali har kanskje ikke møtt de største utfordringene enda. Hva om Walla holder fast på at hun ikke orker flere barn? Er Ali villig til å forhandle vekk familiens ære og egen mandighet, slik han gjør hvis han nøyer seg med den ene sønnen han har fått? Hva vil familien hjemme i Yemen si? Kan han orke å stå imot presset fra foreldregenerasjonen om å gi dem staute barnebarn?

Hva om Walla finner ut at hun etter hvert kan tenke seg å svømme i et basseng med begge kjønn til stede? Vil mannen stole på at hun ikke har blitt lett på tråden og likegyldig overfor hans rykte?

Hva om datteren til Walla og Ali ikke vil dekke håret når hun kommer i tenårene? Hun har begynt i en internasjonal barnehage. Hvis familien fortsetter å bo i utlandet, vil hun vokse opp med venner fra mange religioner og kulturer.

Det er en mulighet for at Wallas datter heller vil kle seg som en liberal indonesisk muslim, med lange bukser men udekket hode. Dette vil kollidere helt med hva som er akseptert i Yemen. Hvis hun skal besøke besteforeldrene, vil hun ikke ha noe annet valg enn å ta på den sorte drakten. Vil foreldrene godta at hun eventuelt har en annen kleskode når de er i utlandet?


Både Walla og datteren fikk venner fra mange land gjennom barnehagen. (Bildet kan lastes ned her)

Slike og mange flere problemstillinger kan Walla og Ali møte når de har valgt å bli internasjonale borgere. Reglene for livet som var så opplagte og klare i Yemen, er ikke så opplagte og tydelige når de flytter til en annen kultur. Alt som har vært ubrytelig tradisjon, blir utfordret i møte med vestlige tanker, andre religioner, men også i møte med en annen forståelse av hvordan en god muslim kan og skal leve.

Spørsmål til refleksjon og diskusjon

  • «Walla hadde ansvar for å ta vare på Alis og familiens ære» står det i teksten. Hvilke konkrete utslag ga dette seg i Wallas liv? Hva gjorde hun for å ta vare på familiens ære?
  • Hva forteller dette om hvordan begrepet «familiens ære» blir forstått i arabisk muslimsk kultur? Hva er sentralt?
  • Ali var familiens leder. Han hadde ansvar for å sikre økonomien. Han skulle ha siste ord i store avgjørelser. Hvilke problemstillinger kan Ali komme opp i når han skal forholde seg til
  1. a) konas ønsker, b) foreldrenes forventninger, c) hans egen nedarvede holdning til ære og
    d) utenlandske venners forventninger, både muslimer, hinduer, kristne og sekulære bekjente? Gi et konkret eksempel og utdyp hva som kan gi utslag for Alis avgjørelse.

Viktig bakgrunn for læreren

For å forstå problemstillinger muslimer møter i verden i dag, er det sentralt å kjenne til begrepet skam/ære-kultur. Også for å tolke mange konflikter som oppstår i møtet mellom islam og vestlig kultur, er begrepet skam/ære helt sentralt.

Vestlig, romersk- og jøde-kristen kultur er basert på begrepene rett/galt, skyldig/uskyldig. Denne tankegangen vises tydelig i underholdningsbransjen. Filmer fra vesten handler ofte om en helt som skal fange skurken, ordne opp i uretten og sørge for at den skyldige får sin straff.

Tradisjonelt har det å være skyldig i en urett, også vært forbundet med skam i vestlig kultur. I gamle dager sto tyver og alenemødre i gapestokken på kirkebakken. De ble ydmyket og fikk kjenne på skam, fordi de var skyldige i noe galt. De sto personlig til ansvar for sine handlinger. Likevel har det blitt regnet som bra å innrømme sine feilgrep, fordi man da gjør det som er rett, man forteller sannheten. Å stå for sannheten har blitt regnet som ærefullt, selv om sannheten til tider kunne være ubehagelig.

I de aller fleste østlige og muslimske kulturer, tolkes alt man gjør og sier i forhold til ære/skam. Ære er det styrende prinsippet for hele livet, og ære knyttes til gruppen du tilhører. Familien eller klanen er din nærmeste gruppe, og alle i gruppen er ansvarlige for hverandre.

Hvis en i familien gjør noe som ikke er ærefullt, kaster han skam over hele familien. Det vil for eksempel være bedre å lyve for og skjule en forbrytelse din sønn har gjort, enn å la det bli offentlig kjent og dermed en ydmykelse for hele familien. Blir forbrytelsen likevel kjent, er lederne i gruppen ansvarlige for å gjenopprette æren, uansett kostnad, uansett midler. For en vestlig lov/rett-tenkende person, kan denne være svært vanskelig å holdningen sette seg inn i.

Reglene i en skam/ære-kultur er gjerne intrikate og detaljerte. En vestlig gjest trenger stor tålmodighet fra verts-kulturen skal han klare seg, for han er garantert å trå feil.

Dersom en vestlig sjåfør blir stoppet i trafikk-kontroll, blir han gjerne litt flau eller ille berørt, fordi han regner med han har gjort noe galt. Dersom en fra midt-østen blir stoppet av politiet, kan du oppleve at han argumenterer og forhandler med stor frimodighet. Det er ikke så viktig om han har gjort noe galt, poenget er å slippe unna med æren i behold, altså uten bot eller beskyldninger som kan krenke hans ære.

I senere, postmoderne tid, har noen argumentert for at vi i vesten ikke lenger forholder oss til rett/galt i samme grad som før, men kult/ukult. Satt på spissen er det ikke så nøye hva som er rett, bare jeg oppfattes som «kul,» eventuelt har noe å vinne. Det er ikke så farlig om jeg har gjort noe galt, men det er ille å bli oppdaget. Politikere og næringslivs-topper kan fra tid til annen bli beskyldt for en slik holdning. De blir da fordømt av offentligheten, fordi de «angrer sine synder» på feil grunnlag. De angrer ikke det gale de gjorde, men de angrer at de var så uforsiktige å bli oppdaget.

I en skam/ære-kultur er en slik tankegang helt naturlig. Det gjelder å ikke tape ansikt, ikke føre skam over egen familie, ikke påføre andres familie skam.

Til fordypning for læreren:

For grundigere innføring i temaet skam/ære-kultur, les boken:

Patrick Sookhedo: Den kristnes lommeguide til islam, kapittel 5 (Luther Forlag 2005)
Roland Muller: The Messenger, the Message and the Community, kapittel 14-20 (CanBooks 2010).

 

 

Print Friendly, PDF & Email