Del 2, fokus på folke-islam med utgangspunkt i tekst basert på virkelige hendelser i Indonesia.

Minst tre fjerdedeler av verdens muslimer praktiserer i større eller mindre grad folke-islam. Folke-islam er lokal tro og ritualer fra før-islamsk tid, integrert i utøvelsen av islam. Det er viktig å merke seg at ingen muslim vil erklære seg selv som utøver av «folke-islam» eller som en religionsblander. En muslim vil i alle deler av verden regne seg som en muslim, fullt og helt. Folke-islam går på tvers av alle retningene innen islam.

Forankring i læreplanen

Religion og etikk (Fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram, Vg3)

Sml kompetansemål for Religionskunnskap og religionskritikk:

  • drøfte ulike former for religiøs søking i vår tid

Sml kompetansemål for Islam og en valgfri religion:

  • gjøre rede for hva som er det sentrale i religionen og drøfte viktige trekk i religionens etikk
  • gjøre rede for ulike retninger i religionen
  • beskrive og analysere noen estetiske og rituelle uttrykk i religionen
  • drøfte religionens syn på andre religioner og livssyn

Nøkkelspørsmål:

Hva er folke-islam?

Materiell:

  • Skildring av hvordan folke-islam kan komme til uttrykk i en indonesisk, muslimsk familie: Fauzan fra Aceh, Indonesia
  • Illustrasjonsbilde, last ned her.
  • Fagstoff til bruk for læreren ligger i disposisjonen nedenfor.

Ekstra ressurser for læreren:

Rick Love: Muslims, Magic and the Kingdom of God (William Carey Library 2000, ISBN 0-87808-433-6)


Bildetekst: Han var tolv år og burde ikke grine (ill.foto: Per Birkeli).

Tips til bruk:

  • Les fortellingen høyt for klassen, vis bildet på storskjerm

Fauzan fra Aceh, Indonesia

(En historie basert på flere virkelige hendelser).

Fauzan verket intenst i beinet. Lakenet var klissvått av svette. Han hadde hatt feber i flere dager. Han var tolv år og burde ikke grine, men tårene rant likevel og blandet seg med svettedråpene som jevnt og trutt gjorde puta mer og mer ekkel.

Han skulle bare hoppe på traktor-hengeren i fart, slik de alltid gjorde når anledningen bød seg. Han og kameratene var på vei hjem fra skolen, og herr Rizal kom tøffende forbi på den vesle traktoren sin. Det passet så fint at Rizal alltid kjørte hjem til lunsj på den tida de sluttet skolen.

Plutselig skjedde det. Fauzan visste ikke en gang hvordan, men beinet kom i klem mellom sekkene og skrammelet som lå der, han fikk overbalanse og ramlet utfor hengeren. Det gjorde grusomt vondt, og det var ikke tvil om at beinet var brukket. På den lokale helsestasjonen hadde sykesøsteren bandasjert og trøstet, og deretter beordret ham i seng.

Siden hadde han lagt her, men det var noe som ikke stemte. Beinet ble vondere og vondere og han fikk feber. Foreldrene hadde vært i moskeen og bedt visste han. De ba hjemme også, mer ivrig enn han noen gang hadde sett dem gjøre. Så fort første tone fra minareten nådde trappa, var mor i gang med den rituelle renselsen, og bønneteppet kom på plass i rekordfart.

I går kveld hadde far reist til Medan. Han hadde tatt nattbussen og ville være fremme i millionbyen tidlig på morgenen. Alle visste hvorfor han dro, men ingen snakket om det. I storbyen Medan var omtrent halvparten av befolkningen kristne. Svært mange var av Karo-stammen, og karoene visste mye om både urter og sterk magi.

Far skulle til en heksedoktor som var spesialist på bruddskader. Flere andre fra landsbyene rundt hadde vært hos denne doktoren, og han kunne gi utrolige resultater. Selvsagt ble ikke alle friske, men far hadde hørt nok til at han ville ta bussturen og prøve lykken. Fauzan var familiens eldste og eneste sønn, og far var fra seg av bekymring.

Brått fikk Fauzan en underlig følelse i beinet. Han kunne helt tydelig kjenne at smerten rant ut, som om man tømmer en flaske vann på bakken. Han satte seg opp i senga. Han løftet forsiktig på den bandasjerte foten. Den kjentes helt i orden. – Mamma! Ropte han. Mor kom løpende inn fra bakgården. –Jeg er frisk, var alt han kom på og si. –Takk Allah, takk Allah, ropte mor med blanke øyne.

Men de visste begge hvem de skulle takke. Far hadde kommet frem til heksedoktoren, og i dette øyeblikket hadde doktoren uten tvil påkalt de rette åndene og far hadde gjort de rette ofringene. Det var godt at Medan ikke var så langt unna. Det var godt det fantes karoer. Vel var de skitne og vantro, men god kontakt med åndene hadde de, ingen kunne si noe annet. Fauzan smilte fra øre til øre. –Tror du helsesøster vil klippe av gipsen nå? spurte han.

Aktuelle moment til lærerens formidling videre:

  • Hva er folke-islam?

Teori og praksis handler ikke alltid om det samme. Den beskrivelse av islam som vi kanskje møter oftest i lærebøker, er troen på og tilbedelsen av bare én Gud.

Det stemmer da også at islam bygger på bekjennelsen av Allah som én gud og de fem søylene med gjerninger (en del muslimer inkluderer hellig krig som en sjette søyle). Trosbekjennelsen, bønn, faste, almisser, og pilegrimsreisen til Mekka er rammen rundt en hver muslims liv, enten han er ivrig eller mer lunken i sin utøvelse av religionen.

I praksis omfatter islam mye mer. Rundt regnet tre fjerdedeler av den muslimske befolkning i verden praktiserer det som kalles folke-islam. I folke-islam har man tatt vare på ritualer og tro fra tiden før folkegruppen man tilhører ble islamisert. Det betyr at fedredyrkelse, sort og hvit magi, amuletter og åndelige krefter i naturen har sin naturlige plass i troslivet.

Dersom man blir syk, kan det være naturlig å gå til trollmannen. Noen ganger har imamen i den lokale moskeen en dobbeltfunksjon. Hans kompetanse omfatter både islamsk teologi og åndelige, overnaturlige krefter fra animismen. Andre ganger er trollmannen/heksedoktoren en respektert mann eller kvinne som har overtatt kraften og kunnskapen fra en forelder eller besteforelder.

Enkelt sagt handler islam om å la Allahs vilje skje. Islam betyr underkastelse. En muslim er en som underkaster seg. I folke-islam handler det om å påvirke åndene til å la min vilje skje.

Uansett hvor en bor i verden, vil man møte flere av de samme problemene: Plutselig alvorlig sykdom, drømmejenta ser ikke din vei overhodet, butikken går dårlig eller avlingen svir vekk i tørken. Barnløshet er ikke bare et problem, men en stor skam i mange kulturer, og dyp fattigdom gir en rekke problemstillinger som handler om å overleve til i morgen.

I møte med tøffe utfordringer og ulykker, velger altså tre fjerdedeler av muslimene i verden og ta en mer aktiv rolle enn å be og vente på at Allahs forutbestemte vilje skal skje. Enkelte kilder oppgir folke-islam som enda mer utbredt.

Da flyplassen i Jakarta (Indonesias hovedstad) skulle bygges, ofret statsledere dyr på tomta for å blidgjøre åndene før byggeprosjektet startet. Ingenting av dette er påbudt i koranen eller i islamsk tradisjon (hadith). Muhammed fordømte avgudsdyrkelse.

  • Hvorfor folke-islam?

En muslim har sin identitet sterkt vevd sammen med religionen. Islam regulerer alle deler av et menneskes liv, av familiens liv og politikkens liv. Konsekvensen av å frasi seg islam, er til syvende og sist dødsdom. Om ikke landet offisielt har islam som religion, vil det ofte fungere slik at familien kan få et frafallent familiemedlem drept uten at myndighetene reagerer.

I mange land er det slik at det er rom for mye «ekstra» i islam, både amuletter og trollmenn, bare man ikke offentlig frasier seg religionen. Holdningen kan beskrives slik: Det er best å være en god muslim. Det er ok å være en dårlig muslim. Men det er uaktuelt og slutte å være muslim.

Det er viktig å merke seg at en muslim som går til heksedoktoren, bærer amuletter og ofrer på gravene, fortsatt vil definere seg som hundre prosent muslim. En vestlig betrakter vil kanskje stusse og beskylde ham for religionsblanding. Men en som praktiserer folke-islam har ikke problemer med å få kabalen til å gå opp. Han er muslim, han respekterer fedrene, han ærer tradisjonene. – Hva er så vanskelig med det, vil han si…

I et land som Indonesia, gjør både myndigheter og islamske organisasjoner aktive fremstøt mot jungelfolk uten offisiell religion, for å få dem til å registrere seg som muslimer. Ofte skjer konverteringen både fort og uten at den nyomvendte helt forstår hva han nå har blitt med på. I Indonesia er alle pålagt å velge en av seks religioner, animisme er ikke en av dem.

Oppsummering med aktuelle spørsmål til samtale

Folke-islam har mange årsaker og dype røtter, men vi kan peke på tre forhold:

 

  • Manglende forståelse og kunnskap om offisiell islam, eldre natur-religion er fortsatt en del av troslivet og hverdagen.
  • Folke-islam «virker». Mennesker opplever at magi virker. De blir friske, de får ektefellen de vil ha, eller fienden dør en mystisk død.
  • Islam omfatter alle aspekter ved livet, og har som premiss at ingen kan slutte å være muslim.


Oppgaver:

  • Hva betyr islam?
  • Nevn de fem (eller seks) søylene som er bærebjelkene i muslimenes trosutøvelse.
  • Hva skiller folke-islam fra offisiell islam?
  • Hvor utbredt er folke-islam i forhold til offisiell islam?
  • Hva kan være årsaker til å praktisere folke-islam?

 

Print Friendly, PDF & Email