Fokus på tro og vitenskap

Se også:

Filmen «Creation» og evolusjonsteorien
– En knippe aktualiseringer om filmen «Creation» som omhandler livet til Charles Darwin.

– Undervisningsressurs knyttet til Darwin

.Charles Darwin og evolusjonsteorien
– En artikkel om Charles Darwin og evolusjonsteorien, knyttet til tema som universets opprinnelse, evolusjons, ateisme, vitenskap og forståelsen av Gud. Skrevet av Bjørn Are Davidsen

Mytene som ikke ville dø
– Et utdrag av boken «Mytene som ikke ville dø» av Bjørn Are Davidsen

Djevelens kapellan?
– En artikkel av Jostein Andreassen om Charles Darwins liv og forskning

Sentrale trossatser i kristen tro
– Flere artikler om sentrale trossatser i kristen tro.

• VG2 Kirkens historie og innflytelse – Studieforberedende
• VG2 Kirkens historie og innflytelse – Yrkesforberedende
• VG2 Troslære – Studieforberedende
• VG1 Troslære – Yrkesforberedende

Kunnskapsmål:

Nøkkelspørsmål: Hvilke argumenter fremmer Engler og Demoner om forholdet mellom kristen tro og vitenskap? Stemmer dette overens med virkeligheten?

Aktualisering:

Filmen – eller boka – Engler og Demoner (Dan Brown, 2009)

 

 

 

 

 

 

 

Se dette klippet:

 Trailer:

Dan Brown, forfatteren av DaVinci-koden (2006), er nå tilbake med en ny storfilm. Engler og Demoner er en engasjerende spenningsfilm med en oppdiktet konflikt mellom den katolske kirken (Vatikanet) og en gruppe vitenskapsmenn (Illuminati) som hovedtema.

DaVinci-koden satte spørsmålet om Jesu identitet og de nytestamentlige evangelienes historisitet på dagsordenen. I filmen Engler og demoner (som bygger på boken (2005) med samme navn) er det forholdet mellom kirken og vitenskap som er det sentrale; nærmere bestemt forholdet mellom kristen tro og naturvitenskap.

Det er tre sentrale grunner til at Dan Brown er blitt en så populær forfatter. Han er flink til å lage spenningshistorier (med mange ”cliffhangers”), han setter fokus på hemmelige koder og symboler, og han har alltid en besnærende konspirasjonsteori på lager.

Robert Langdon (Tom Hanks, som også spilte samme hovedperson i DaVinci-koden) – professor i religiøs symbolikk ved Harvard – blir tilkalt til et sveitsisk forskningssenter for å analysere et kryptisk symbol brent inn i brystet på en myrdet fysiker. Det han oppdager, er utenkelig: En dødelig vendetta mot den katolske kirken fra et århundregammelt hemmelig selskap – Illuminati.

Vatikanet trues av en kraftig tidsinnstilt bombe. I et desperat forsøk på å stanse eksplosjonen, allierer Langdon seg med den vakre og mystiske forskeren Vittoria Vetra (Ayelet Zurer). Sammen kaster de seg ut i en dramatisk jakt gjennom forseglede gravkamre, farlige katakomber, øde katedraler og det mest hemmelighetsfulle hvelv på jord – det glemte gjemmestedet til Illuminati.

Engler og demoner er bygget opp rundt myten om krigen mellom tro og vitenskap. Bjørn-Are Davidsen (forfatter av boka DaVinci dekodet) skriver følgende:

At historien kan være annerledes enn ryktene gjelder også for kirkens forhold til naturvitenskap. Igjen handler dette om fortellingene vi bærer med oss i bakhodet. Noe av det mest provoserende man kan si i dag, er at kristen tro var viktig for å skape moderne naturvitenskap. Sier man dette, er det bare å løpe.

Den mest vanlige myten er det som ofte kalles «Slaget om solen», spesielt oppgjøret med den italienske vitenskapsmannen Galileo Galilei. Det er ikke tilfeldig at Brown i «Engler og demoner», hans andre bok om professor Robert Langdon, fokuserer på temaet tro og vitenskap. Og skaper nye myter og misforståelser – som om dette området ikke skulle ha nok fra før.

Dermed lærer vi at Vatikanet myrdet Kopernikus. En som kan sin Galilei, hopper også i stolen når Brown gir ham æren for å ha vist at planetene gikk i elliptiske baner, noe historikerne ellers tillegger Kepler.

De som sjekker, vil se at vitenskapshistorien stort sett er motsatt at hva Brown påstår, spesielt når det gjelder kirken. Men når man er midt oppe i en intens spenningsbok, er det nok få som stopper for å kikke i et leksikon.

 

Vandrehistorien om konflikten mellom den katolske kirken og naturvitenskapsmannen Galileo Galilei (1564-1642) er en av de vanligste mytene på dette området. Bjørn-Are Davidsen skriver følgende om denne historien:

Heller ikke i saken mot Galilei er vi fritatt fra en vitenskapelig tilnærming. Historikerne ser da også at dette som så mangt i historien har flere sider. I løpet av 15–1600-tallet skjedde store omveltninger. Gamle forestillinger ble snudd opp ned, enten det gjaldt naturvitenskap, teologi eller politikk. Nasjonalstaten ble født. Konger markerte styrke ved å innføre nasjonale kirkesamfunn. Reformasjon og motreformasjon skapte enorme spenninger. Det var ikke enkelt å finne vei gjennom alternativer og motsetninger. På mange måter syntes bare én type mennesker vernet – vitenskapsmannen. En årsak til at astronomen Kepler kunne bevege seg så fritt i det turbulente Europa, var at «en lærd fortsatt ble sett som en hellig ku» – akkurat som i middelalderen.

Galileis tabbe i en turbulent tid – rett før og under 30-års krigen – var hans påståelighet i fravær av entydige bevis. Det gjorde ikke saken bedre at han støttet seg til direkte feil. Påstanden om at tidevannet viste at jorda beveget seg, overbeviste ikke en hobbyastronom som paven. At Galilei også holdt fast på at planetene beveget seg i sirkelbaner, til tross for at Kepler som nevnt hadde vist at dette måtte være ellipser, bidro til at hans teori ikke stemte med observasjonene. Og hans evne til å legge seg ut med folk ved arrogant atferd, var ikke noen innertier i et maktspill der flere av fraksjonene opprinnelig hadde støttet ham. Husarresten han ble idømt hadde dermed ikke så mye å gjøre med noe «bevis» for et verdensbilde eller for dens saks skyld så mye med «tro mot vitenskap».

Likevel ble fortellingen om Galilei på 17-1800-tallet utviklet til selve beviset på hvordan den katolske kirken egentlig er. Heldigvis har det de seneste par generasjoner vært et vell av oppgjør med forestillingen, men ikke i de bøker som Dan Brown har lest.

Når man fortsatt møter denne den type usjekkede rykter, er det nesten slik at tvilen ikke lenger kan komme tiltalte til gode. Det betyr at du bør sjekke – selv der du ikke tviler på at de skriver riktig, spesielt når det handler om tro og vitenskap.

Filmen Engler og demoner setter altså et viktig tema på dagsordenen, nemlig forholdet mellom kristen tro og vitenskap.

Men svarene som gis av Dan Brown – gjennom den spennende og engasjerende historien – har lite eller ingenting med den virkelige historien å gjøre. Som Bjørn Are Davidsen skriver:

1.      Hva kan du fortelle fra handlingen i filmen/boka DaVinci-koden?

2.      Hva vet du om handlingen i boka/filmen Engler og demoner?

3.      Hva ville du sagt til følgende påstander:

a.      ”Kirken har alltid undertrykket sannheten – og har alltid stått imot vitenskapen.”

b.     ”Kristen tro gjør naturvitenskap mulig, ettersom Gud skapte universet slik at den kan undersøkes på en saksvarende måte.”

4.      Hvilke argumenter blir ofte brukt av de som mener at det er en konflikt mellom kristen tro og vitenskap? Hvilke argumenter blir ofte brukt av de som mener at det ikke er en konflikt mellom kristen tro og vitenskap? Hva tenker du – og hvorfor?

5.      I filmen Engler og demoner dreier mye av handlingen seg om å følge ”bevisene” til en finner ”sannheten”. Hva sier Bibelen om betydningen av sannhet, for eksempel om Jesu oppstandelse? (Se 1 Kor 15,1-20.)

For flere spørsmål knyttet til filmen Engler og Demoner, se denne studieguiden.
For flere spørsmål knyttet til boken, se denne studieguiden.