Artikkel som utgangspunkt for undervisning: Charles Darwin hadde ingen agenda om å skape konflikt mellom vitenskap og tro. Likevel har hans teorier blitt tatt til inntekt for ateisme og forsøk på å gi totalforklaringer som utelukker Gud.
Denne ressursen er knyttet til filmen Creation, som handler om Darwins liv og teori, men er også aktuell i lys av dokumentarserien «Gud og vitskapen» på NRK 2.
Forankring i læreplanen:
- Troslære og etikk (VG2 – studieforberedende og yrkesfag)
Kompetansemål i fagplanen:
- Gjøre rede for viktige sider ved et kristent livssyn
- Gjøre rede for viktige sider ved et kristent livssyn og kjenne til hovedtrekkene i andre livssyn
- Reflektere rundt eget livssyn
- Vurdere livssyn i samtidskultur
- Gi en oversikt over de viktigste frelseshistoriske begivenhetene: skapelsen, syndefallet, forsoningen, forløsningen og fullendingen.
- Reflektere rundt andre framstillinger av hvordan verden har blitt til.
- Peke på forskjeller mellom sentrale momenter i kristendommen og andre levende
religioner og/eller livssyn.
Læringsmål:
- Drøfte forholdet mellom Bibelens skapelsesfortelling og naturvitenskap
- Gjøre rede for hva Bibelen lærer om menneskets plass og rolle i skaperverket
- Vise hvordan skapertroen blir utfordret av livssyn og vitenskap
Charles Darwin hadde ingen agenda om å skape en konflikt mellom vitenskap og tro. Likevel har hans teorier blitt tatt til inntekt for ateisme og forsøk på å gi totalforklaringer som utelukker Gud. Sjekk ut denne ressursen, knyttet til filmen «Creation», som omhandler Darwins liv og teori. Aktuelt i lys av dokumentarserien «Gud og vitskapen» på NRK 2.
Nøkkelord: Vitenskap, religion, overbevisning, tvil, lidelse, ateisme, skapelse, evolusjon
Filmtittel: Creation
Regi: Jon Amiel
Manus: John Collee
Med: Paul Bettany, Jennifer Connelly, Jeremy Northam, Toby Jones, Benedict Cumberbatch
Først vist på kino: 25. september 2009 (ikke vist på kino i Norge)
Kan kjøpes på DVD her.
Filmtrailer:
Da 200-årsjubiléet for Darwins fødsel ble feiret i 2009, var hans innflytelse større enn noen gang. Uansett hva du mener om hans idéer, er det ingen tvil om at de i stor grad har formet naturvitenskapen og hatt en dyp innvirkning på vår kultur.
Darwins omhyggelige arbeid etablerte for første gang naturvitenskapen som en seriøs vitenskapsgren. Om dette hadde vært den eneste arven vi hadde fra Darwin, ville han like fullt ha vært en markant skikkelse i vitenskapens historie. Folk flest forbinder ham imidlertid nettopp bare med dette, via boken Artenes opprinnelse (The Origin of Species).
Filmen Creation forteller historien om hvordan det gikk til da Darwin endelig gav ut boken i 1859, og om kampene han kjempet fram til da. Han hadde kommet fram til grunntrekkene i sin teori minst 17 år tidligere, men bare noen få venner fikk del i idéene hans. Én av grunnene til at han utsatte publiseringen, var at han ønsket mer bevis som kunne støtte teorien. Tidligere idéer om evolusjon hadde vært svært kontroversielle. Darwin fryktet derfor reaksjonene arbeidet hans kunne få, så han ville være sikker på at han var på trygg grunn. Han brukte for eksempel åtte år på å studere rur (krepsdyr).
Creation viser at Darwin også var redd for å gjøre sin kone Emma opprørt. Hun visste at hans kristne tro var i ferd med å svekkes, og var bekymret for at det sterke ønsket han hadde om å finne solide vitenskapelige bevis, gjorde ting verre for ham. Filmen legger også vekt på to andre forhold; den dårlige helsen som plaget ham andre halvdel av hans liv, og hans store sorg over sin elskede datter Annies død like etter hennes tiårsdag i 1851. Denne hendelsen førte Darwin fram til et tragisk klimaks i forhold til spørsmålene han hadde om lidelsens plass i Guds skaperverk, og det endte med at han ble agnostiker.
Darwin anså seg likevel aldri for å være i krig med Gud, langt mindre at hans idéer hadde drept Gud, slik Thomas Huxley påstår i filmen. Uenigheten omkring “Artenes opprinnelse” handlet ikke først og fremst om hvilke teologiske konsekvenser den hadde, men om dette var vitenskap som fortalte sannheten. Det var kristne og sekulære vitenskapsmenn på begge sider i debatten.
En antatt konflikt
Like fullt var det helt fra begynnelsen en liten minoritet som var forferdet over Darwins idéer, mens en annen minoritet grep tak i dem som støtte for sin ateisme. I dag har Darwin kommet i sentrum for en antatt konflikt mellom vitenskap og tro, en konflikt han selv ikke ville ha brukt noe tid på. Han så ingen grunn til fiendskap mellom vitenskap og tro. Mot slutten av sitt liv skrev han: “Det virker absurd å reise tvil om at man kan være både glødende teist og evolusjonist”.
“Survival of the fittest” var ikke engang Darwins formulering, men han tok den riktignok i bruk etter hvert. Uttrykket ble først brukt av økonomen Herbert Spencer i hans argumentasjon for “laizzez-faire”-kapitalismen (laizzez-faire: La det skure/la det skje). I dag bruker ekspertene slike darwinistiske vendinger når det kommer innstramninger i kredittmarkedet: – Den bedriften gikk konkurs, javel, men det er de som tilpasser seg som får leve videre.
Feil tankegang
Darwins idéer har blitt brukt til å rettferdiggjøre rasisme, selv om han var sterkt imot dette, og eugenikk (arvehygiene), selv om han var imot alle former for tvang fra myndighetene. Men rasisme og eugenikk bunner ikke i Darwins arbeid i det hele tatt. Disse idéene er resultat av en grunnleggende feil i tankegangen; nemlig at man tar Darwins beskrivelse av den biologiske verden slik han forstod den og bruker denne som grunnlag for å utvikle en samfunnsetikk.
Enten “Darwins store idé” er korrekt eller ikke, må vi innse at den er heller begrenset. Etter 150 år er den fortsatt en drivende kraft i arbeidet med å forklare biologien, ja, men måtene den blir misbrukt på viser at her står viktigere saker på spill. Spørsmål som har med mening og etikk å gjøre er mye mer grunnleggende enn biologi, men vitenskapen kan ikke si noe om dem. Etikken kan ikke bygge på biologien, så hvor kommer den fra? Den må komme fra noe utenfor oss selv dersom den skal ha noen objektiv verdi. Hvis ikke eksisterer samfunnet på nåde fra de sterke.
Ateister som bygger på Darwin mener at hans idéer fjerner det unike ved mennesket, og at livet ikke har annet formål enn å føre vårt DNA videre. Men instinktivt føler vi at livet er mer enn dette. Men hvor kommer egentlig mening og formål fra? Hvorfor søker vi sannhet, slik Darwin gjorde? Hvorfor gleder vi oss over skjønnhet? Hvorfor elsker vi dypt og inderlig? Darwin gav opp å finne svaret på disse spørsmålene på grunn av sin fortvilelse og sorg. Bare Guds eksistens kan gi oss objektiv moral. Bare Gud gir menneskelivet virkelig mening. Bare Gud kan gi mening midt i lidelse; uten ham er den totalt meningsløs. Og bare Gud kan gi forklaring på selve livet.
FOR MER: Sjekk ut SNAKKOMGUD.NO
© Damaris Norge AS