En antatt konflikt

Creation
Filmen Creation forteller historien om hvordan det gikk til da Darwin endelig gav ut boken i 1859, og om kampene han kjempet fram til da. Han hadde kommet fram til grunntrekkene i sin teori minst 17 år tidligere, men bare noen få venner fikk del i idéene hans. Én av grunnene til at han utsatte publiseringen var at han ønsket mer bevis som kunne støtte teorien. Tidligere idéer om evolusjon hadde vært svært kontroversielle. Darwin fryktet derfor reaksjonene arbeidet hans kunne få, så han ville være sikker på at han var på trygg grunn. Han brukte for eksempel åtte år på å studere rur (krepsdyr).Creation viser at Darwin også var redd for å gjøre sin kone Emma opprørt. Hun visste at hans kristne tro var i ferd med å svekkes, og var bekymret for at det sterke ønsket han hadde om å finne solide vitenskapelige bevis gjorde ting verre for ham. Filmen legger også vekt på to andre forhold; den dårlige helsen som plaget ham andre halvdel av hans liv, og hans store sorg over sin elskede datter Annies død like etter hennes tiårsdag i 1851. Denne hendelsen førte Darwin fram til et tragisk klimaks i forhold til spørsmålene han hadde om lidelsens plass i Guds skaperverk, og det endte med at han ble agnostiker.Darwin anså seg likevel aldri for å være i krig med Gud, langt mindre at hans idéer hadde drept Gud, slik Thomas Huxley påstår i filmen. Uenigheten omkring «Artenes opprinnelse» handlet ikke først og fremst om hvilke teologiske konsekvenser den hadde, men om dette var vitenskap som fortalte sannheten. Det var kristne og vitenskapsmenn på begge sider i debatten.

En antatt konflikt
Like fullt var det helt fra begynnelsen en liten minoritet som var forferdet over Darwins idéer, mens en annen minoritet grep tak i dem som støtte for sin ateisme. I dag har Darwin kommet i sentrum for en antatt konflikt mellom vitenskap og tro, en konflikt han selv ikke ville ha brukt noe tid på. Han så ingen grunn til fiendskap mellom vitenskap og tro. Mot slutten av sitt liv skrev han: «Det virker absurd å reise tvil om at man kan være både glødende teist og evolusjonist».

Noen simpelt hen benekter Darwins utsagn. Mange ateister, blant dem Richard Dawkins, holder fast på at den eneste rasjonelle oppfatningen er at evolusjon har skjedd gjennom naturlig utvalg i et univers der det ikke finnes noen Gud. Samtidig holder noen kristne fast på at tro på Gud er uforenlig med tro på evolusjon. Det finnes mange ulike oppfatninger mellom disse ytterpunktene. Noen kristne argumenterer f.eks. for Intelligent Design, mens andre ser på evolusjon som Guds måte å skape på, og ser ingen konflikt med Bibelen i dette. Videre har Darwins idéer fått innflytelse langt utenfor biologiens område, ofte på måter han ville ha protestert imot. Konseptet «den sterkestes rett» (survival of the fittest; egentlig: De best tilpassedes overlevelse) har blitt brukt til å rettferdiggjøre en rekke idéer innen samfunnsvitenskapelige disipliner – som neppe har med noen form for evolusjon å gjøre. Denne rekken av idéer har blitt kjent som «sosialdarwinisme», men det har lite eller ingen ting å gjøre med Darwins biologi-teori.

«Survival of the fittest» var ikke engang Darwins formulering, men han tok den riktignok i bruk etter hvert. Uttrykket ble først brukt av økonomen Herbert Spencer i hans argumentasjon for «laizzez-faire»-kapitalismen (laizzez-faire: La det skure/la det skje). I dag bruker ekspertene slike darwinistiske vendinger når det kommer innstramninger i kredittmarkedet: – Den bedriften gikk konkurs, javel, men det er de som tilpasser seg som får leve videre.

Feil tankegang
Darwins idéer har blitt brukt til å rettferdiggjøre rasisme, selv om han var sterkt imot dette, og eugenikk (arvehygiene), selv om han var imot alle former for tvang fra myndighetene. Men rasisme og eugenikk bunner ikke i Darwins arbeid i det hele tatt. Disse idéene er resultat av en grunnleggende feil i tankegangen; nemlig at man tar Darwins beskrivelse av den biologiske verden slik han forstod den og bruker denne som grunnlag for å utvikle en samfunnsetikk.

Enten «Darwins store idé» er korrekt eller ikke, må vi innse at den er heller begrenset. Etter 150 år er den fortsatt en drivende kraft i arbeidet med å forklare biologien, ja, men måtene den blir misbrukt på viser at her står viktigere saker på spill. Spørsmål som har med mening og etikk å gjøre er mye mer grunnleggende enn biologi, men vitenskapen kan ikke si noe om dem. Etikken kan ikke bygge på biologien, så hvor kommer den fra? Den må komme fra noe utenfor oss selv dersom den skal ha noen objektiv verdi. Hvis ikke eksisterer samfunnet på nåde fra de sterke.

Ateister som bygger på Darwin mener at hans idéer fjerner det unike ved mennesket, og at livet ikke har annet formål enn å føre vårt DNA videre. Men instinktivt føler vi at livet er mer enn dette. Men hvor kommer egentlig mening og formål fra? Hvorfor søker vi sannhet, slik Darwin gjorde? Hvorfor gleder vi oss over skjønnhet? Hvorfor elsker vi dypt og inderlig? Darwin gav opp å finne svaret på disse spørsmålene på grunn av sin fortvilelse og sorg. Bare Guds eksistens kan gi oss objektiv moral. Bare Gud gir menneskelivet virkelig mening. Bare Gud kan gi mening midt i lidelse; uten ham er den totalt meningsløs. Og bare Gud kan gi forklaring på selve livet.

Av Tony Watkins
©Tony Watkins/Damaris England

Oversatt til norsk av Egil Sæbø