Håper du har en god start på uka, og ikke opplever en «blåmandag» – forstått som en tung og slitsom dag! Denne forståelsen er da også langt fra den opprinnelige betydningen av «blåmandag» i kristen tradisjon. Egentlig har nemlig alle en «blåmandag» i dag, ved inngangen til første uka i fasten.
Én forklaring på navnet er at i middelalderen ble kirkealteret dekket med et blått klede fra i dag av, som tegn på at fasten nærmet seg. Den liturgiske fargen fiolett var nemlig for kostbar.
I mange hjem, uansett livssyn, er fargerike fastelavnsris et tegn på hvilken tid vi går i møte. Gårsdagen bød også på herlige fastelavnsboller for flere av oss, og før helgen var det koronavennlig karneval for mange barn. Men hvordan forholder vi oss til den dypere betydningen av fastelavn?
I gammel kristen tradisjon betyr fastelavn «kvelden før fasten». Men «kvelden» strakk seg egentlig over tre dager, med fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag, før askeonsdag innledet selve fasten. De mettende fastelavnsbollene som mange av oss spiste i går, har en linje til tidligere tiders feite middagsretter på det som også ble kalt «fleskesøndagen».
Men hvor i våre liv finner vi en linje til poenget med fasten; til det å rette oppmerksomheten vår mot Gud og Jesu lidelsesvei til Jerusalem? Lar vi dette utfordre oss?
Av Margunn Serigstad Dahle, februar 2021.
Andakten er en del av en andaktsrekke knyttet til faste som publiseres i avisen Fædrelandsvennen:
