Når vi hører ordet «faste», tenker vi oftest på avhold fra mat og annen drikke enn vann. Det å faste, kan ha helsemessige eller religiøse grunner, slik det er i vår kirkekalender disse ukene.Det er ingen påbud om faste i Det nye testamentet, men vi finner flere eksempler på at faste ble praktisert, også av Jesus. Helt fram til 1800-tallet fulgte mange kristne her i landet ulike fastetradisjoner de siste 40 dagene før påske.Hva så med oss – hvis vi tar på alvor at fasten først og fremst er en tid for mer stillhet og meditasjon, som personlig forberedelse til påskehøytiden? Blir det ikke da minst like viktig å faste fra Facebook som fra fine retter? En digital faste, altså, i møte med den digitale støyen rundt oss.

Organisasjonen Tro & Medier har fra 2014 slått et slag for Skjermfri uke før påske. Altså; en kutter ut all skjermbruk som ikke er nødvendig for jobb eller skole. Det blir en slags «øyets faste», for å si det med Per Arne Dahl, som understreker at hvis ikke vi styrer sanseinntrykkene våre, så vil de lett styre oss.

Hvordan fullføre løpet som kristen? Jo, ved å la øyet hvile på «han som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.»

 

Av Margunn Serigstad Dahle, mars 2019 ,Andakter
Andakten er en del av en andaktsrekke knyttet til faste som også blir publisert i avisen Fædrelandsvennen:

Print Friendly, PDF & Email