Både YouTube-historiene og de gjennomtenkte, profesjonelt lagde, «flytter makt» ved å si hvem som skal ha innflytelse i våre liv. Hvordan kan vi som foreldre, menighet og kristne møte sterke og personlige historier som også noen ganger settes opp mot hva Gud selv sier om livet?
I et intervju beskrev kommunikasjonsrådgiver og ordkunstner Hans Geelmuyden hva han ser på som makt.
– Makt er å få viljen sin, mente han, og hans jobb er å få mennesker til å endre mening slik at oppdragsgivere får gjennomslag for det de ønsker. Det kaller Geelmuyden «å flytte makt». Dersom han er inne på noe, bør vi se på hva det er som former og endrer våre meninger, for disse faktorene har stor makt over våre handlinger og vår moral. Paulus beskriver at vårt sinn lett preges av denne verden, ja, at det er uunngåelig dersom vi ikke er oppmerksomme. Vi lar oss påvirke av det vi bruker tid på. Da er det naturlig å tenke at en av de største maktfaktorene i forhold til å forme oss handler om hva vi ser på skjermen.
Større enn Hollywood
YouTube har over en milliard brukere. Hver dag ser folk flere hundre millioner timer med videoer. Bare mobilversjonen når alene ut til flere personer i aldersgruppene 18-49 enn noen kabel-TV-leverandør i USA. På YouTube sitter Hvermannsen og skaper sine egne univers, forteller sine historier og legger vekt på det de selv synes er viktig – enten det er bevisst strategi eller det siver gjennom språk og handling. På andre siden sitter forbrukeren, som plukker ut etter tilfeldigheter, etter interesser eller etter underholdningsverdi, uten at noen nødvendigvis vurderer kvalitet eller innhold først. YouTube er kanskje den største enkeltstående sosialiseringsagenten barn og unge forholder seg til i tillegg til foreldre og skole. Konkurrenten er spillapper, som i dag er en større industri enn Hollywood. Salg av apper utkonkurrerer TV-programmer, leiefilmer og kjøpefilmer sammenlagt.
Små snutter
Nye fortellingskonsepter får innpass på barnerommet gjennom de små skjermene og de små programmene. Små snutter fremfor lange filmer, et bilde her og en samtale der danner historier, som er så korte og fortettede at de må tegnes med vekt på det aller viktigste skaperne vil fortelle. Her i Norge har «Skam» på den måten satt en ny standard for hvordan man får en hel nasjon hektet. 10-åringer forteller at de er like fanget som 16-åringene serien er ment for. Vi ledes til sympati med karakterene og heier på dem, vi kjenner oss igjen i bølgedalene og oppturene, fellesskapet og ensomheten, og ønsker dem godt – og som kristne kan vi til og med ta oss i å heie på valg som bryter med Guds gode vilje.
Flytter makt
Både YouTubehistoriene fra gutterommet og de gjennomtenkte, profesjonelt lagde historiene forteller oss hva som er viktig i livet. De «flytter makt» ved å si hvem og hva som skal ha innflytelse i våre liv. Hvordan kan vi som foreldre, menighet og kristne klare å møte personlige historier som stilles opp mot hva Gud selv sier om livet?
Vite hva unge tenker
Medieviter Ådne Feiring kommenterer i en kronikk på NRK Ytring hvordan «Skam» oppleves som ekstremt viktig for mange ungdommer. Han understreker det betydningsfulle i at «Skam» i motsetning til mye tidligere norsk populærkultur rettet mot ungdom beskriver hvordan de er, ikke hvordan de burde være. Det sier oss hvor vesentlig det er å gjøre som den avdøde forkynneren Edin Løvås, å holde seg orientert om hva mennesker bruker tid på. Løvås var samtidig nøye med å påpeke at han skjermet seg mot det meste, men at han måtte vite hva unge tenker og hvordan de har det, og det fant han i aviser, tv og radio.
Populærkultur bekrefter og utfordrer
Feiring er direkte når han sier i NRK-kronikken at «populærkulturen er en viktig bidragsyter for vår forståelse av kjønn, seksualitet og identitet. Den kan både bekrefte og utfordre våre felleskulturelle oppfatninger». Poenget hans er gyldig også for andre områder i våre liv. Det innebærer at YouTube, «Skam», Netflix og spill får være med på å bestemme over oss hva som skal være rett og galt, hva som skal være sant og usant, hva som er moralsk og umoralsk.
Får verdi for våre liv
Det vi ser gjennom skjermen behøver ikke reflektere virkeligheten slik «Skam» setter seg fore å gjøre, men kan likevel ha stor betydning for hva vi drømmer om, forventer oss og føler at vi fortjener. Det fascinerende med karakterene og historiene fra skjermen er at de kan være karikerte og rett ut utrolige, men likevel smelter de i en eller annen grad sammen med vår egen historie og identitet og er gjenkjennelige. Det gjenkjennbare har kraft.
Lytte og fornyes
Å ikke ta inn over seg hvilken tyngde populærkultur har er i beste fall naivt. Å holde seg oppdatert på hva som former meninger handler altså ikke om å være hipp og relevant, det handler om å ta på alvor hvilken maktfaktor skjermen er. Ådne Feiring og Edin Løvås sier det samme. Lytt til hva mennesker bruker tid på, i særlig grad unge mennesker som leter etter hvor kompasset peker. Legg til at Paulus ber oss om å være nøye på at vi stadig må fornyes hos Gud slik at vi kan dømme hva som er Guds vilje, hva som er godt og fullkomment. Slik kan vi få hjelp til å bekrefte det gode og utfordre det som bryter med Guds standard.
Det gjenkjennbare har kraft.
Artikkelen har også vært publisert i magasinet Fast Grunn.
