Husni Thamrins historie

Husni Thamrin vokste opp i en sterkt troende muslimsk familie, og både der og i moskeen ble han lært opp til å følge islam.
Thamrin tilhører den muslimske stammen Kerinci  i Indonesia. Som ung fordypet Thamrin seg i Koranen. Mye av det han leste om Isa al Masih, hadde han aldri hørt om i moskeen, og mye av det han leste gjorde at han fikk stadig mer lyst til å finne ut hva Bibelen sa om Jesus.

I Koranen sure (kapittel) 3.4 og 5 står det at ”Gud har gitt deg boken med sannheten, for å bekrefte det som var før. Og Han har gitt Torah (GT) og evangeliet som en rettledning for mennesker, og for at de skal kunne skille mellom rett og galt.” Koranen bekrefter med andre ord at GT og evangeliene er troverdige. I en annen sure står det at enhver god muslim skal følge Bibelens ord. Muslimer i dag hevder at bibeltekstene med tiden har blitt forandret og ødelagt, og at en derfor ikke kan argumentere for at muslimer skal følge Bibelen slik den foreligger i dag.

Teksten fra sure 3.4 talte spesielt til Thamrin, og var sammen med teksten nedenfor det som fikk ham til å skaffe seg en Bibel og begynne å lese om Jesus. Følgende sitat er fra annen sure i Koranen, hvor det står; “O people of the scripture, do not transgress the limits of your religion, and do not say about GOD except the truth. The Messiah, Jesus, the son of Mary, was a messenger of GOD, and His word that He had sent to Mary, and a revelation from Him. Therefore, you shall believe in GOD and His messengers.” (Sure 4,171). Her bekrefter Koranen at Jesus Kristus, sønn av Maria, var Guds budbringer og Hans ord. Videre står det at Jesus var en åpenbaring fra Gud, og at en må tro på Gud og hans budbærer Jesus.

Thamrin begynte å lese i Bibelen og ble overbevist om at den snakket sant om Jesus. Han kom i kontakt med noen kristne og ble med dem til gudstjeneste. Det overrasket ham at de kristne ba for muslimene med kjærlighet og omtanke. Dette stod i stor kontrast til det han hadde opplevd i moskeen, hvor det var fordømmelse og hat som preget bønnene og utsagnene som omhandlet kristne. Han ønsket å bli en kristen.

Etter at Thamrin ble døpt, ville ikke familien og landsbyen hans ha noe mer med ham å gjøre. Han ble utstøtt og foreldrene regnet han ikke lenger som deres sønn. Han begynte på en 5-årig bibelskole.

Etter et og et halvt år på bibelskolen reiste han hjem til landsbyen på besøk. Der var de eldste samlet , og med seg hadde de en stor sum penger, et skjøte på et jorde i landsbyen og en kontrakt. Dessuten stilte de opp de vakreste unge ugifte kvinnene i landsbyen foran Thamrin.  Thamrins onkel tok ordet og sa: ”Hvis du skiver under på denne kontrakten og med det stadfester at du vil komme tilbake til den rette tro i islam, vil vi gi deg disse pengene og dette landstykket, og du kan velge deg den hustruen du ønsker blant disse unge vakre kvinnene. Hvis du derimot ikke vil forkaste vranglæren og komme tilbake til den rette tro, vil du for alltid være bannlyst, du vil ikke bli regnet som en av oss og du vil miste din arverett hos dine foreldre.”

Thamrin ble fristet av det sjenerøse tilbudet, men så husket han tryggheten og freden han hadde funnet i troen på Jesus. Han tenkte også på noe han hadde lært på bibelskolen; at en Jesu tjener må passe seg for tre ting; eiendom, penger og kvinner.  

Thamrin sa at han aldri ville fornekte Jesus og Bibelens lære, og opplevde for andre gang å bli utstøtt. Han hørte ikke noe mer fra familien før  hans mor ble alvorlig syk fire år senere. Da kontaktet han noen gode kristne venner, og de startet en innsamling for å dekke utgiftene til sykehusbehandling for moren hans. Familien til Thamrin ble overveldet av kjærligheten og sjenerøsiteten disse kristne viste. Moren ble også helt frisk igjen. Hjelpen fra disse kristne vennene førte til at forholdet til familien ble godt igjen. Thamrin fikk tilbake sin posisjon som sønn, bror og arving.

Gjennom en over 30 år lang tjeneste som menighetsplanter, evangelist og pastor har Thamrin flere ganger opplevd at menighetens kirkebygg har blitt brent ned.

I dag har Thamrins i kirke ikke noe synlig kors på utsiden. Medlemmene i menigheten han har bygget opp, kaller kirken sin et samlingshus, for ikke å provosere muslimene som bor i området.

Når tiden er moden, ønsker Thamrin å vende hjem til landsbyen, bosette seg blant sitt eget folk, Kerinciene, og fortelle dem om hvorfor Isa al Masih er noe langt mer enn en profet.

I følge statistikkene er ingen av de 261 000 kerinciene som bor på Sumatra evangeliske kristne, men vi vet etter denne historien at det finnes minst én evangelisk kristen blant Kerinciene på Sumatra. Se Joshua Project for profil og statistikk om Kerincistammen).

(Historien er fortalt av  tidligere utsending for Norsk Luthersk Misjonssamband i Indonesia, Kjell Audun Herje. Herje kjenner Husni Thamrin personlig.)