Skribent: Margunn Serigstad Dahle, NLA Mediehøgskolen Gimlekollen/Damaris Norge
Luthers frigjørende oppdagelse for 500 år siden har vært i fokus hele uka. Når vi nå ender vår lille vandring i kjernen av reformasjonsbudskapet, er det hos Gud selv.
Det var jo oppdagelsen av hvem Gud er og hva Han har gjort, som satte Luther fri – og som førte til en reformasjon som stadig setter mennesker i frihet, verden over.
Alt dette er Guds verk – og er derfor «til Guds ære alene». Alle menneskers frelse – folk flest så vel som helgenene og Jesu mor – er kun avhengig av Guds nåde. «Til Guds ære alene» er altså en konsekvens av «nåden alene», «troen alene» og «Kristus alene».
Men de samme læresetningene fikk også store ringvirkninger i samfunn og kirke. «Alle er prester», sa Luther. I troen på Jesus står vi alle på samme linje, det er ikke noe hierarki hos Gud. Her finner vi vår dypeste identitet og kalles til å leve livet i tjeneste for vår neste – til Guds ære. Uansett hvem, hva og hvor vi er.
Er ikke det befriende, også med tanke på samtidens jag etter egen ære? Alt vi gjør, i det skjulte som i det offentlige, skal vi få gjøre til Guds ære.
La oss gå hverdagen i møte med Luthers livgivende lære: «Nåden alene, ved troen alene, på Kristus alene, som vi finner i Skriften alene, til å leve et liv til Guds ære alene»!
En andaktsrekke på seks andakter knyttet til reformasjonsjubileet:
Luthers livgivende lære
Nåden alene
Troen alene
Kristus alene
Skriften alene
Til Guds ære alene
Andaktene stod på trykk i Fevennen uka før reformasjonsdagen, og er derfor litt revidert her.
