ORD FOR DAGEN: Gud har hatt gode grunner for å gjøre det slik at Han skal bestemme over liv og død. Ta utgangspunkt i Tim Burtons film “Frankenweenie” for å snakke om hva Bibelen egentlig sier om døden.
I oktober er det mye fokus på Halloween-feiring og dermed også på død og ånder. Kinoene setter opp skrekkfilmer, og mange har sine egne favoritt-filmer de med grøssende fryd finner frem hvert år. Dette fokuset på død, ånder og det skremmende er både en utfordring og en mulighet for oss kristne. Vårt fokus er på livet, ikke døden, og som kristne har vi heller ingen grunn til å frykte døden.
Halloween er en mulighet for Jesus-troende til å dele en av de største og gledeligste nyhetene noen sinne: Jesus har brutt dødens makt!
Om filmen
“If we could bring him back, we would”. Er det en god ide? Hvordan skal man egentlig forholde seg til døden?
Tim Burtons animerte film Frankenweenie (2012) handler om en gutt som ved hjelp av vitenskap, kreativitet og dyp kjærlighet til sin beste venn, hunden Sparky, greier å vekke denne opp fra det døde etter en bilulykke. Men konsekvensene blir kaotiske og fryktelige når dette blir kjent, og flere vil begynne å vekke opp sine elskede kjæledyr, ofte med nokså egoistiske motiver…
Bruk filmen til å minne om at Gud har hatt gode grunner for å gjøre det slik at Han skal bestemme over liv og død, ikke vi mennesker. Gå videre til å snakke om hva Bibelen egentlig sier om døden.
Forslag til momenter fra Bibelen
I Bibelen har ordet død to betydninger. Det refererer til legemlig død, men det brukes også om åndelig død, som er resultatet av vårt opprør mot Gud. Forholdet til vår skaper ble ødelagt.
Etter at Jesus stod opp fra de døde, kom to kvinner til graven, og de fikk spørsmålet: “Hvorfor leter dere etter de levende blant de døde? Han er ikke her, han har stått opp!” Jesu oppstandelse representerer et tidsskille i historien. Ved å stå opp fra de døde, brøt Jesus dødens makt.
Jesus sier at de som tror på ham, en gang også vil gjenoppstå til et evig liv. I 1 Kor 15,55 siterer Paulus profeten Hosea: “Død, hvor er din seier? Død, hvor er din brodd?” Paulus gjør på en måte narr av døden her, slik mange også gjør det i Halloween-feiringen.
Kjenner vi godt etter, er vi nok alle egentlig redde for døden. Paulus ønsker å forsikre oss om at det trenger vi ikke være lenger, fordi Gud tilbyr oss liv, ikke død. I fortellingen om den bortkomne sønnen maler Jesus bildet for oss av hvordan Gud tar imot den som kommer til ham: Gud venter på oss med åpne armer, som en far som kjenner oss bedre enn vi gjør selv.
Aktuelle bibelvers:
Ef 2, 1-6 (fra åndelig død til liv)
1 Kor. 15,55 (død, hvor er din seier?)
Bakgrunn for læreren: Litt om Halloweens røtter
Feiringen av Halloween kan spores tilbake til Europas før-kristne tid. Historikeren Nicholas Rogers sier at mens noen finner røttene til Halloween i høstfester som bl.a. den romerske festivalen for Pomana, er det mest vanlig å knytte Halloween til den keltiske festen Samhain (kelterne bodde i Storbritannia, Frankrike og Irland).
Nyttårsfeiring og start på vintertid
Nyttår begynte på den tiden 1. november, som da var starten på en lang, kald og mørk vinter. Naturen gikk nå i dvale, og kelterne forbandt dette også med menneskets død. De hadde også den troen at natten før nyttår, 31. oktober, ble skillet mellom levende og døde visket ut. I denne overgangen trodde man at en skikkelse de kalte “dødens herre” sendte onde ånder til verden for å angripe mennesker. Men man kunne unngå dette angrepet ved å forkle seg som de onde åndene for slik å lure dem.
Druidene kunne spå om fremtiden
Kelterne trodde også at det var mulig å oppnå fordeler denne natten hvor vinteren begynte og åndene herjet. For selv om natten var farlig siden åndene kunne gjøre skade og ødelegge avlingen, mente druidene (keltiske prester) at de denne Samhain-natten ble i stand til å forutsi framtiden. Dette var viktig i et samfunn som var avhengig av naturens rytme og krefter. Dermed gav natten mulighet også for noe positivt.
I forbindelse med feiringen hadde kelterne dyrehoder og kostymer av skinn på seg. Druidene bygde store bål for denne natten, der de brant avling og ofret dyr til keltiske guddommer. Etter at feiringen var over, brukte de ild fra offerbålene som beskyttelse i den kommende vinteren.
