Undervisningsressurs VGS: TV-serien Gud og vitskapen presenterer grovt sett tre ulike perspektiver på forholdet mellom religion og vitenskap, der to av disse får betydelig mer oppmerksomhet enn det tredje. Siste del av i alt tre.
Aktuelle kompetansemål, RE:
I formålet med RE-faget inngår det at: Religiøse, etiske og filosofiske spørsmål berører den enkelte og samfunnet som helhet, både som grunnlag for felleskap og som kilde til splid. Gjensidig toleranse på tvers av ulikheter i religion og livssyn er en forutsetning for fredelig sameksistens i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn.
Blant fagets hovedområder legges det vekt på religionenes
Blant fagets grunnleggende ferdigheter inngår det at elevene skal kunne uttrykke seg muntlig, noe som innebærer å lytte og formulere seg gjennom samtaler og dialog. Dette betyr at holdninger til etiske, filosofiske og religiøse spørsmål blir prøvd ut og formet gjennom møtet med andre. Grunnleggende leseferdighet i RE innebærer blant annet å kunne tolke og reflektere over religiøse og filosofiske tekster og bilder, samt å oppfatte problemstillinger, avdekke argumenter og identifisere hovedsynspunkter i ulike tekster, bearbeide og vurdere informasjon.
Fra kompetansemål i Religionskunnskap og religionskritikk etter Vg3: gjøre rede for og vurdere ulike former for religions- og livssynskritikk, samt drøfte samarbeid og spenninger mellom religioner og livssyn. Elevene skal også kunne presentere og drøfte ulike dimensjoner ved religionene: lære, myter og fortellinger, ritualer, opplevelser, etikk, sosial organisering, kunst og materielle uttrykk
Fra kompetansemål i Filosofi, etikk og livssynshumanisme etter Vg3: gjøre rede for og drøfte sentrale trekk og dimensjoner ved livssynshumanismen.
Om serien Gud og vitskapen
Damaris Norge planlegger å oversette og gi ut TV-serien Om Gud og Vitskapen på DVD i Norge. Frem til august 2016 lå serien på NRK sine skolesider. Gud og vitskapen presenterer grovt sett tre ulike perspektiver på forholdet mellom religion og vitenskap, der to av disse får betydelig mer oppmerksomhet enn det tredje.
1) Ett perspektiv ser på vitenskap og religion som i konflikt, og ønsker å bekrefte vitenskapens og avvise religionens legitimitet. Dette perspektivet fremholdes—igjen, på ulike måter—av blant annet Richard Dawkins, Christopher Hitchens, Peter Atkins, Steven Pinker, Daniel Dennett, Hamer og Sam Harris.
2) Et annet perspektiv ser på vitenskap og religion som ikke i konflikt, og ønsker altså å bekrefte både religionens og vitenskapens legitimitet. Dette perspektivet fremholdes—på ulike måter—blant annet av John Polkinghorne, John Lennox, Usama Hasan, Keith Ward, Denis Alexander og Justin Barrett.
3) Et tredje perspektiv, som får relativt liten oppmerksomhet, ser også på vitenskap og religion som i konflikt, men ønsker å bekrefte religionens og forkaste vitenskapens legitimitet (eller i det minste legitimiteten til de sentrale hovedstrømningene i vår tids vitenskap). Dette perspektivet kommer først og fremst til syne i seriens del 2, som omhandler Darwins evolusjonsteori.
Merk: Det finnes også et fjerde perspektiv som serien utelater, dette forkaster både (organisert) religion og vitenskap, for eksempel fordi det ser begge disse som representanter for autoritære institusjoner. Dette er et perspektiv som ikke er uvanlig i såkalte “alternative” eller nyreligiøse miljøer, der man dyrker både medisinske (vitenskapelige) og åndelige (religiøse) “alternativer”. Læreren bør være bevisst på at dette fjerde perspektivet muligens kan være representert blant elevene, spesielt i Vgs.
Det bør også nevnes at serien er basert på perspektiv 2, og at dette får mest plass i hver episode.
Momenter til opplegg i RE
Episode 3: Hjernen og bevisstheten: Har opplevelser noe å si?
1 time.
Det er et stort spørsmål i vitenskapen hva bevissthet er, og hvordan det oppstår.
Det vi faktisk vet om hjernen er at den er mye mer kompleks en vi i dag har mulighet til å få oversikt over. Men noen vil si at bevissthet, eller kunstneriske eller religiøse opplevelser strekker seg “utenfor” eller er “mer enn“ hjernen — selv de aspektene av hjernen og dens funksjoner som vi ennå ikke kjenner til. Noen vil si at det at bevissthet har oppstått og eksisterer er et tegn på at det står en bevissthet bak denne prosessen.
Andre påpeker at evolusjonsteorien kan forklare hvordan kompleksitet oppstår, og at hendelsesforløp som egentlig er tilfeldige i ettertid kan gi et inntrykk av planmessighet. Vi vet også at hjernen er i stand til å danne forestillinger som fungerer for oss, men som ikke nødvendigvis er rasjonelt for andre, eller kan bevises uten vår opplevelse av at det er sant. Det har mye å si hvilken kultur vi vokser opp i. Vi tror det vi har blitt lært opp til å tro, og utforsker verden derfra. Kanskje er det slike at mennesket har en naturlig trang til å strekke seg etter det som ligger “utenfor” den fysiske verden, en iboende tilbøyelighet for åndelighet.
Men hvordan skal i så fall denne trangen forklares?
Noen mener at selve trangen til å strekke seg etter en høyere mening et uttrykk for at det finnes en slik høyere mening å strekke seg etter. Men er ikke det å sette ting i feil rekkefølge? Kan man ut fra opplevelsen av å møte en enhjørning trekke slutningen at det faktisk finnes enhjørninger? Det ville være mulig å tilføre hjernen bestemte kjemikalier som gjør at man har opplevelser folk vil kalle “religiøse” eller “åndelige”. Disse opplevelsene forteller oss ingenting om hvorvidt det faktisk finnes en Gud eller noe åndelig.
Tvert imot vil mange si at trangen til å strekke seg etter det åndelige kan forklares med evolusjon. Opplevelsen av at noe er meningsfullt og har en høyere hensikt holder menneskegruppene samlet og motiverer oss til å hjelpe hverandre – noe som er helt nødvendig for artens overlevelse. Mennesker kan handle moralsk selv om de ikke er motivert av religion. Men hvordan kan dette perspektivet holdes sammen med en vitenskapelig forklaring som vektlegger at den sterkeste overlever mens alle andre dør ut?
Dette igjen får noen til å si at religion er nødvendig for at samfunnet skal ha et moralsk kompass. Men selv om religion i noen tilfeller motiverer til uselviske handlinger, så betyr ikke det at religionen er sann. Da er man tilbake ved utgangspunktet. Hvor alvorlig bør man egentlig ta noens opplevelse av åndelighet eller høyere mening? Er man åndelig “tonedøv” hvis man ikke tar slike opplevelser på alvor? Kan man ta det på alvor uten å akseptere det disse personene selv sier om opplevelsen – kan man respektere opplevelsen av en åndelig virkelighet uten å tro at det finnes noe slikt?
Utarbeidet for Damaris Skole av Stefan Fischer-Høyrem
Foto: fra Snakkomgud.no
