Skribent: Margunn Serigstad Dahle, NLA Mediehøgskolen Gimlekollen/Damaris Norge
«Hvorfor akkurat Jesus?» Spørsmålet er ikke et Luther-sitat, selv om vi denne uka har søkelyset på kjernebudskapet fra den store reformatoren. Men Luther stilte helt sikkert dette dagsaktuelle spørsmålet, om enn ikke bakgrunnen var identisk med vår. Hans tredje «alene» er jo nettopp «Kristus alene».
I Luthers samtid ble troen på «Kristus alene» utfordret av troen på egne gjerninger – koplet med troen på Jesu mor og på helgener. Både for Luther og de andre reformatorene var det derfor avgjørende viktig å forkynne og undervise at det er Jesus – akkurat Jesus – som har den enestående rollen som mellommann mellom skapningen og Skaperen – mellom mennesket og Gud.
Guds sønn ble menneske og sonte vår synd. Han er vår Frelser og Herre, men også Kongen, Profeten og Presten. Når Luther sier «Kristus alene», legges hovedvekten på hva den som tror på Kristus har fått som gave: syndenes tilgivelse og en fullkommen rettferdighet.
Når så vi i vår samtid hører spørsmålet om hvorfor det er akkurat Jesus vi skal tro på, er svaret det samme som på Luthers tid. Det er bare Jesus som gjør fellesskapet med Gud helt igjen. I møte med de mange alternativene på livssynstorget, er lengselen etter en tro å hvile i den samme som på reformasjonstiden. Og svaret på lengselen er også det samme: «Kristus alene».
En andaktsrekke på seks andakter knyttet til reformasjonsjubileet:
Luthers livgivende lære
Nåden alene
Troen alene
Kristus alene
Skriften alene
Til Guds ære alene
Andaktene stod på trykk i Fevennen uka før reformasjonsdagen, og er derfor litt revidert her.
