Skribent: Margunn Serigstad Dahle, NLA Mediehøgskolen Gimlekollen/Damaris Norge
«Gud tilgir ikke, for Gud har aldri fordømt!» Prestekonen i filmen Så som i himmelen er soleklar i svaret hun gir sin mann når han anklager henne for å ha syndet. Så kan vi uten problem være enige med henne i at det ikke er synd å danse, slik presten blant annet hevdet. Men sitatet – og filmen som helhet – sier mye mer. Nemlig at det ikke finnes noe som heter synd, det er bare noe som kirken har funnet på for å holde folk nede og utøve makt. Gud blir da altomfattende kjærlighet, ikke hellig og kjærlig.
En slik Gud tilgir selvsagt ikke, for det er ingenting å tilgi. Men en slik Gud er fjernt fra Luthers kamp for 500 år siden. Det påtrengende spørsmålet for reformatoren var «Hvordan finne en nådig Gud?» En som midt i sin hellighet viser sin tilgivende kjærlighet?
Den store oppdagelsen for Luther kom ikke minst i møte med versene 16-17 i Romerbrevet kapittel 1. Samtidens forkynnelse på 1500-tallet formidlet at rettferdighet er et krav som Gud stiller til menneskene. Men den frigjørende sannheten er at Gud gir denne rettferdigheten. Helt gratis! Av nåde, altså. Både initiativet og fortjenesten tilhører Gud, vi skal bare ta imot.
«Nåden alene» er derfor både at Gud gir sin rettferdighet til oss feilende mennesker, og at det er i Jesus Kristus nåden åpenbares. Gud tilgir, for Jesu skyld.
En andaktsrekke på seks andakter knyttet til reformasjonsjubileet:
Luthers livgivende lære
Nåden alene
Troen alene
Kristus alene
Skriften alene
Til Guds ære alene
Andaktene stod på trykk i Fevennen uka før reformasjonsdagen, og er derfor litt revidert her.
