FORDYPNINGSRESSURS:
– Hvordan betrakter man livssyn fra et forbrukerperspektiv? Hvilket livssyn passer best for den enkelte?

TV-serien Livssynsdirektoratet på NRK ser på livets store spørsmål fra et forbrukerperspektiv, og ønsker på en underholdende og enkel måte å hjelpe seerne til hvilket livssyn de bør velge. Bjørn Hinderaker har skrevet en tankevekkende artikkel om programmet.

Se også:

Hvilket livssyn passer deg? Livssynsserien «Livssynsdirektoratet» undersøker forskjellige livssyn fra et forbrukerperspektiv. Serien i fire deler tilbyr en underholdende halvtime om livets store spørsmål. Fra et forbrukerperspektiv prøver «Livssynsdirektoratet» å fortelle deg hvilket livssyn du bør velge. Programledere er Hilde Lande og Fridtjof Nilsen.

– fra programpresentasjonen på nrk.no (ikke lenger tilgjengelig)

Denne artikkelen er tenkt som en fordypningressurs for læreren, men kan også brukes i undervisningssammenheng ved å se en episode av programmet, dele ut artikkelen til elevene, og samtale om spørsmålene i grupper.

Terningkast på livssyn?

Last ned pdf-versjon

TV-serien «Livssynsdirektoratet» har det prisverdige formål å «[undersøke] forskjellige livssyn fra et forbrukerperspektiv. Serien i fire deler tilbyr en underholdende halvtime om livets store spørsmål. Fra et forbrukerperspektiv prøver «Livssynsdirektoratet» å fortelle deg hvilket livssyn du bør velge.»

Dette er et spennende prosjekt om viktige spørsmål. Men det store spørsmålet er om disse programmene er egnet til å opplyse eller fordumme. Jeg vil her først fremheve det positive ved serien.

For det første tar Livssynsdirektoratet opp et viktig tema: Livssyn. I en mediehverdag fylt av overfladisk underholdning og raske nyheter, gis det her rom for å stille de store spørsmålene. Som Sokrates sa: «Det uutforskede liv er ikke verdt å leve».

For det andre får vi i programserien møte flere ulike livssyn: Å forstå ulike livssyn er en helt avgjørende ferdighet på dagens livssynsmarked. Det kan åpne for forståelse og konstruktive samtaler på tvers av de ulike livssyn. Det kan også hjelpe til bevisstgjøring på eget ståsted.

For det tredje slipper serien til talsmenn for de ulike livssyn. Det er ikke bare en utenfra-beskrivelse, men representantene slipper til med sine egne fremstillinger, riktignok på få minutter og med enkle ord. Programmet greier den krevende balansen mellom humor og respekt.

For kristne er det tankevekkende å høre Ingebrigt Steen Jensen fortelle hvordan kirken ikke har greid å «selge» ham drømmen om evig liv. Det han kaller «samvirkelagskristendom» makter ikke å vekke hans interesse. Dette aktualiserer det som noen har kalt kirkens doble krise: identitetskrise og en formidlingskrise. Etter livssynsmonopolets fall, hva er kirken? Hva er kirkens budskap? Hvordan formidle dette budskapet på en relevant og troverdig måte i dagens livssynsmangfold?

Det er klart at kirken har store utfordringer. For ethvert tenkende menneske er valg av livssyn en krevende sak. Men hjelper NRK oss med serien Livssynsdirektoratet?

Den første skuffelsen i programserien er de «store spørsmål» som velges: Første episode spør om synet på evigheten. Så kommer de neste: Hvilket livssyn er best hvis du skal låne penger? Hvilken klesdrakt selger flest vafler til et veldedig formål? Hvilken betydning har mat for ulike livssyn? Disse er ikke uviktige. De er ubrukelige for å velge livssyn. Det er på nivå med å velge religion etter hvor du finner de søteste jentene. Befri oss fra sneversyn. Gi oss de store spørsmålene!

Et morsomt grep var å gi PR byråer i oppdrag å lage en markedsføringskampanje for hvert livssyn. Men er denne typen formidling noen hjelp? Reklame kan gi oppmerksomhet, men styrker ikke troverdigheten. Vi vet reklamen lyver. Vi vet agendaen bak er penger, våre penger, aldri sannhet. Befri oss fra reklamebyråene: La oss få tenke!

Forbrukerperspektiv på livssyn kunne fungert som et sunt, kritisk og informativt blikk på livssynsområdet. Men dessverre synes de verste sidene ved forbrukerkultur å være det styrende. Liv rammet inn av kjøpesentre og TV-skjermer skaper ansvarsløse egoister. Akkurat dette reflekteres i Livssynsdirektoratet. De to «store» spørsmålene som stilles i dag er: «What can I get out of it?» og: «What can I get out of?» Å velge livssyn blir som å kjøpe tannkrem: Velg smak og betal minst mulig. Det er neppe egnet til å øke engasjementet. Befri oss fra forbrukerånden: La oss få tenke!

Folk er sulteforet på de store spørsmål. Sett opp filosofiske tema på programmet og du fyller raskt opp lokalene. Vi trenger arenaer hvor ulike syn kan møte hverandre, lære av hverandre og utfordre hverandre. Akkurat dette er det vi har arbeidet med på studiet vårt Kommunikasjon og livssyn på Mediehøgskolen Gimlekollen. Vi underviser i ulike livssyn, arrangerer debatter og lærer unge å møte spørsmål og innvendinger til troen. Dette trenger mennesker i dag.

Det var interessant å se hvordan det kristne syn på evig liv ble presentert i det første programmet. Det virket veldig uklart. Det var snakk om å «møte Gud» og å få «ny kropp». Bibelen sier faktisk ikke så mye konkret om det evige liv. Men den er veldig konkret om hva som er grunnlaget for det kristne håpet: Jesu oppstandelse fra de døde. Dette ble ikke berørt i programmet. Her skiller den kristne troen seg fra alle andre religioner og filosofier: Den er ikke bare basert på ønskedrømmer, men på en historisk hendelse. Denne troen og denne hendelsen tåler enhver inspektør. Eller terningkast. Men forbrukerånden etterlater seg hverken sannhet, fornuft eller oppstandelse.

Så kan vi gi Livssynsdirektoratet terningkast fem for intensjonene, tre for underholdningsverdien og to for informasjonsverdien. Her er det stort potensiale for forbedringer!

Av Bjørn Hinderaker

Denne artikkelen også stått på trykk i spalten Kulturblikk i avisen Dagen 15/12-11.

 

Aktuelle spørsmål:

1. «Å forstå ulike livssyn er en avgjørende ferdighet på dagens livssynsmarked», skriver Bjørn Hinderaker. Hvorfor er det viktig å forstå ulike livssyn? Hvordan kan vi best forstå andres livssyn?

2. Hva synes du om idéen å undersøke et livssyn fra et forbrukerperspektiv? Hvorfor tror du programmet har dette perspektivet på livssynsspørsmål?

3. Hva tror du Ingebrigt Steen Jensen mener med at kirken ikke har greid å selge ham drømmen om evig liv? Går det an å «selge» noen et livssyn? Hvorfor/hvorfor ikke?

4. I «Livssynsdirektoratet» får reklamebyråer i oppgave å lage en markedsføringskampanje for hvert av livssynene som blir presentert i programmet. Hvilke positive og/eller negative sider kan en slik markedsføringskampanje ha når det kommer til livssyn? Har kirken (og kristne formidlere) noe å lære av reklamebyråene?

5. Hvorfor tror du spørsmålet om sannhet ikke er tatt med i «Livssynsdirektoratets» tilnærming til de ulike livssynene? Hva sier evt. dette om oppfatningen av sannhet i  vår samtid?

6. Er spørsmålet om  sannhet viktig? I hvilken grad mener du det er det mulig å vurdere et livssyns sannhet, og hvordan kan vi gjøre det?

7. Sokrates er kjent for sitatet «Det uutforskede liv er ikke verdt å leve». Hva tror du han mente med dette? Hva er et «uutforsket liv»?

8. Det motsatte i Sokrates sitat vil være at et «utforsket liv» det eneste som er verdt å leve. Hvordan tror du man «utforske livet» når det kommer til livssynsspørsmål? Hva er det som gjør dette livet verdt å leve?