Når vi leser fra begynnelsen i Bibelen, får vi først en beskrivelse av alt det skapte og den harmoni og skjønnhet som var i begynnelsen (se 1. Mos 1 – 2). Mennesket blir skapt og settes til å være forvalter av alt det skapte. Men noe skjer som forandrer dette. Det forteller Bibelen om. Hele Bibelen er en fortelling om Gud og om mennesker. Den forteller om hvordan det skal bli en gang i fremtiden:
”Og han viste meg en elv med livets vann, klar som krystall, som strømmet ut fra Guds og Lammets trone, 2 midt i byens gate. På begge sider av elven sto livets tre, som bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet tjener til helse for folkeslagene. 3 Det skal ikke lenger være noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans tjenere skal tjene ham.” (Åp 22,1-3)
 Fortellingen går fra den første jord til den nye jord, fra den første skapelse til den nye skapelse. Dermed blir Bibelen ikke bare en fortelling om ting som har skjedd eller har vært. Den handler også om fremtid. Bibelen gir oss ikke bare en fortid, men også et håp om en ny fremtid.
 
 
GUD ER SKAPER OG HERRE
– Det bibelske gudsbildet
«I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.»Dette er den første setning i Bibelen. Gud skapte. Det sier Bibelen klart. Hvem er Gud? Hvordan ser Han ut? Det er ikke mye vi finner om Guds utseende i Bibelen. Det meste er lignelser – det vil si fortellinger om mennesker som har erfart Gud på ulik måte. Det nærmeste vi kommer, er det som vi finner i Joh 14,8-9 «Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? Jesus har vist oss hvem Gud er.
Den mest brukte trosbekjennelse ved gudstjenester i Norge, er ”Den apostoliske bekjennelse” (Apostolicum fra ca 140) kan oppsummeres slik i tre punkt (som kalles trosartikler):
 
Jeg tror på
·         Gud Far. Den Allmektige, himmelens og jorden skaper
·         Gud Sønnen. Jesus Kristus, vår Herre
·         Gud Ånden. Ånden som gir levende tro
Den første trosartikkel i trosbekjennelsen er «Jeg tror på Gud, himmelens og jordens skaper.» Dette blir beskrevet i 1. Mos 1 hvor skapelsen av himmel og jord skjer på 6 dager. I 1 Mos 2 finner vi en mer detaljert beskrivelse av skapelsen av mennesket, Adam og Eva. 1 Mosebok kalles Genesis (etter den greske oversettelse av Det gamle testamente).
Gud skapte himmel og jord. Gjennom hele Bibelen møter vi mennesker som bekjenner og vitner om dette med sitt liv og sin lovsang. Gud er virksom i alt. Livet er Guds pågående, grenseløs handling i verden. Det begynte med Gud og det fortsetter med ham.

Det finnes mange religioner og livssyn som har fortellinger om hvordan verden er blitt til. Gamle myter forteller at jorden ble til som et resultat av gudenes kamp. Andre sier at jorden ble til slik som et barn blir til. Jorden skulle da være et barn av gudene.

Mange myter er opptatt av ideen av å skape orden i kaos og mørke. Dette finner vi spor av i Bibelens skapelsesfortelling: «Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevet over vannene.» (1 Mos 1,2) 
Bibelen sier mer om skapelsen enn at det var en opprydningsaksjon. Det var mer enn å lage orden i kaos og mørke. Gud skapte ut av intet (ex nihilo). Gud «befalte, og de ble skapt» (Salme 148,5)
[1]

Skapelsen slik Bibelen første bok beskriver den, er et sterkt uttrykk for takk og lovprisning av den levende Gud. Ved sin Hellige Ånd er Gud fortsatt virksom i skaperverket som vi er en del av. Den guddommelige Ånd, den livgivende vind blåser over alt og hvor den vil (Joh 3,8, Esek 37,9-10).

ÅPENBARINGSRELIGION
Gud har gitt seg til kjenne. Kristen tro har dette som grunnlag. Gud har åpenbart seg. Kristendom blir kalt for en åpenbaringsreligion. Det betyr at Gud har delt med mennesker det som er nødvendig for å oppnå frelse og leve et rett liv. Begrepet åpenbaring handler om to ting:1. Det ene kalles den alminnelige åpenbaring eller den naturlige åpenbaring. Den bygger på at Gud har skapt alt og holder alt vedlike. Det gir mennesker en opplevelse av eller en fornemmelse om at Gud finnes. Alle mennesker kan ha en opplevelse av hva som er rett og galt. Gud har vist hvem han er gjennom det som han har skapt. Skaperverket forteller oss noe om Gud.

2. Den andre åpenbaring kalles den spesielle åpenbaring som er knyttet til den historiske personen Jesus Kristus. Gud har åpenbart seg i Jesus Kristus. Bibelen viser oss et bilde av hvem Jesus Kristus er. Han lærer oss hvem Gud er og hva han vil. Uten Bibelen ville vi ha vanskelig for å finne ut hvordan Gud er. Årsaken til dette ligger i hva Bibelen lærer om mennesket.

Det går an å tenke seg at Gud er slik eller slik. Det blir sagt at hodeplagg forteller noe om personen som har dette på seg. En politilue eller en kokkelue bæres ikke vanligvis av hvem som helst. Har Gud noen gang båret noe på hodet? En fremmed tanke?

Gud bar en gang en ”hatt” – en krone laget av torner. Dette skjedde da Jesus ble korsfestet. Tornekronen er formet slik at den minner om et symbol vi kan bruke om Gud:

Gud er evig – uten begynnelse eller slutt. Han har ingen begynnelse eller slutt. Han er før alle ting. Dette er sirkelen (figuren til høyre) et bilde på. Pilene forteller at Gud alltid er den som handler (”jeg er”). Gud er kjærlighet og derfor kjærlighetens kilde. Den strømmer ut fra ham. Gud tømmes aldri for kjærlighet, nåde og barmhjertighet. “Gud skapte”, slik beskrives Gud. Ut fra sirkelen er det tegnet fire piler som peker utover i alle retninger; – nord, sør, øst og vest, og danner et kors. Det er bilde på Gud som er himmelens og jordens skaper. Han har ikke sluttet. Ut fra Gud strømmer kraft og liv. “For i ham er det vi lever og rører oss og er til.” (Apgj 17,28)

Gud sa at de (flertall fordi Gud er Far, Sønn og Ånd) skulle skape mennesket i sitt bilde, – til mann og kvinne. Se 1 Mos 1,26-27

TREENIGHETEN
Gud er Far, Sønn og Ånd. Hvordan kan vi forstå Gud slik? Er det mulig uten å komme i den situasjon at Gud ikke er en Gud, men flere? Vi skal se nærmere på Gud som tre, men likevel en. Dette kalles for treenighetslæren.

Det er tre personer i den ene Gud. Disse tre personer er Far, Sønn og Ånd. Slik som Far er, slik er Sønnen og slik er også Ånden.Alle tre personer er uskapt, umålelig og evig. Men det er ikke tre uskapte, tre umålelige eller tre evige. Det er en. Alle tre er allmektige. Det er ikke tre allmektige, men en. Det er ikke tre guder selv om Far er Gud, Sønnen er Gud og Ånden er Gud. Det er ikke tre herrer, selv om Far er Herre, Sønnen er Herre og Ånden er Herre.

Far er ikke skapt, laget eller født av noen. Sønnen er ikke laget eller skapt, men født av Far. Ånden er ikke skapt, laget eller født, men går ut fra dem. Det er en Far, ikke tre. Det er en Sønn, ikke tre. Det er en Ånd, ikke tre.

Det er ikke noen som er først eller sist, ingen større eller mindre. De tre personer i Gud er like evige og like store. Derfor må de tre personer bli æret i den ene Gud og den ene Gud må bli æret og tilbedt i de tre personer.

Far, Sønn og Ånd er en og samme Gud, og tre fremtredelsesformer (åpenbaring). Gud som Far er den suverene skaperen av verden og mennesket. Med Jesu fødsel kommer Gud til verden og gir den en ny begynnelse. Gud blir menneske. Dette kalles inkarnasjonen.

Gud som Ånden fortsetter å virke i mennesker og i verden. Hvem er Den Hellige Ånd?
I en katakombe i Roma finner vi et bilde av en kvinne som løfter hendene sine. Hvem denne kvinnen er, vet vi ikke. Bildet er et eksempel på hvordan en kristen skal være – hvilken grunnholdning som er viktig.
En kristen venter på den Hellige Ånd. Hendene våre kan si forskjellig. Knyttede hender forteller om kamplyst, mens hender som henger ned kan si noe om oppgitthet. Heder som er løftet, kan si noe om venting og vilje til å ta imot. Det gjør den som venter å få noe.
I Bibelen finner vi noen bilder på Ånden. De mest vanlige er vind og ild. Vinden kjenner vi, men kan ikke fange den. Jeg kan ikke holde den tilbake. Den går dit den vil, sier Jesus når han forklarer dette for Nikodemus (Se Joh 3). Den hellige Ånd er som en kraftig vind. Det finner vi fortalt i Apgj 2,2.

Den Hellige Ånd blir også sammenlignet med en flamme. Når de første kristne mottok Den Hellige Ånd, var det som ildtunger (se Apgj 2). Dette skjedde på pinsedag. Det er vanskelig å fange ild med hendene. Vi kan kjenne varmen, men ikke fange den med hendene.

Jesus sa før han forlot disiplene at han skulle sende over dem det som var lovet: «Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye.» (Luk 24,49)

Den Hellige Ånd er en person – ikke bare en kraft. Den Hellige Ånd er en evig person i den treenige Gud som tilbes og æres sammen med Far og Sønn. Ånden gir oss Bibelen, Guds Ord (1 Kor 2,13) og skaper i våre hjerter den tro som aksepterer og holder fast på Jesus (Rom 10,14). Den hellige Ånd veileder oss og gir oss kraft til å leve som Guds tjenere (Joh 13,12-15)

Den Hellige Ånd gjør oss i stand til å leve som kristne, og til å være vitner om Jesus (Apgj 1,8). Han holder troen levende slik at vi kan høre ”Velkommen hjem!” slik Jesus har lovet (Matt 25,34 og 1 Pet 1,5).

Den Hellige Ånd sørger for at vi som Guds barn endelig får livets krone – det evige liv (Åp 2,10).

 Copyright Damaris Norge AS
[1]  I 2 Makkabeerbok som hører til de apokryfe skriftene til Det gamle testamentet, finner vi en fortelling om 7 brødre som blir torturert og drept fordi de ikke ville bryte Guds bud. Mor til disse så sine sønner bli drept en etter en. Da den yngst skulle dø, ville kong Antiokos at hun skulle overtale den yngst til å spise svinekjøtt. Moren oppfordret sin sønn til å holde fast på troen og sa «Løft blikket og betrakt himmelen og jorden, se på alt det de rommer og tenk så på at Gud skapte dette av intet, og at hele menneskeslekten blir til på samme måte» (kap 7,28).
Print Friendly, PDF & Email