PP OG MANUS TIL TEMAKVELD: Da Jesus ba for disiplene sine (Joh. 17) var han tydelig på at disiplene var «i» verden, men ikke «av» verden. I en medieverden er det en utfordring til alle kristne om å være bevisste i forhold til de budskapene som møter oss bl.a på tv-skjermen.

Opplegget er basert på boken Disippel foran TV (Lunde forlag & Damaris Norge).

 

Viktig bakgrunnsinfo til formidleren:

Vedlagte powerpoint-presentasjon utgjør en grei disposisjon til temakvelden, med manus her nedenfor som nyttig innspill. Du finner også powerpointbildene som pdf-fil her, for egen oversikt. Dersom en skal bruke alle powerpoint-bildene pluss aktuelle klipp fra filmer/serier (se nedenfor) –  og samtidig ha nødvendig tid til samtale – , vil det imidlertid være for omfattende for en kveld. Fordel da gjerne stoffet over to kvelder, eller bruk en forkortet utgave (for eksempel slik vi har gitt eksempel på her i manus ved at det er markert ”valgfritt tillegg” ved deler av opplegget, knyttet til powerpoint-bildene 17-21).

 

Aktualisering (pp 2)

Til aktualiseringen vil du selvfølgelig knytte an til situasjonen på skolen din. Her følger imidlertid et utgangpunkt, til bruk på den måten det måtte passe i møte med din elevgruppe.

 

Det sies ofte at vi lever i en mediekultur, og vi forstår godt hvorfor. Mediene omgir oss jo på alle kanter! Vi bombarderes med inntrykk i lyd, tekst og bilder, både frivillig og ufrivillig. Mange vil si at bildene dominerer, og vi må vel være enige i at oppmerksomheten vår dras særlig mot ”de levende bildene” som flimrer på skjermene. Internett, videospill, filmer, tv…

 

Veldig mye av dette er underholdning. Men er det bare underholdning, altså helt nøytralt og harmløst? Hva med verdiene og holdningene som ligger mer og mindre under overflaten i for eksempel filmer og tv-serier, – har de noen innvirkning på oss? Dette er et viktig spørsmål å stille for alle, enten en er kristen eller ikke. Men da Jesus ba for disiplene sine, slik vi leser i Joh. 17, var han tydelig på at disiplene var i verden, men ikke av verden. Når vi da lever i en slik ”medieverden”, blir det en klar utfordring til alle kristne om å være bevisst i forhold til de budskapene som møter oss bl.a på tv-skjermen.

 

Hva med deg og meg? Kanskje vi kjenner oss igjen i én eller flere av disse fire ungdommene?


 

Fire ulike måter å se på tv (pp 3 -12)  

 

Bruk de aktuelle powerpointbildene til å introdusere fire ulike måter å se på tv, eksemplifisert ved ungdommene Maya, Kristian, Tor og Emma. Disse fire representerer stereotypier når det gjelder tv-titting. Ingen passer helt inn i én av dem, men ved å møte disse fire, gis det et nyttig redskap til å tenke gjennom sitt eget forhold til tv-tittingen.

.

Denne delen av opplegget bygger på det første kapitlet i ”Disippel foran tv”, og du bør naturlig nok ha gjort seg kjent med dette kapittelet på forhånd.

 

Presenter de fire fiktive ungdommene på bakgrunn av kapitlet i boka og ut fra stikkordene på de aktuelle powerpoint-bildene. La elevene reflektere i ”summegrupper” rundt de ulike karakterene og/eller samtal i plenum, alt etter gruppesammensetning og -størrelse.

 

Forslag til samtalespørsmål i etterkant av presentasjonen av de fire ungdommene:

– Hvilken av disse fire tror du er mest typisk for hvordan ungdommer ser på tv – og hvorfor?

– Hvem tror du blir mest påvirket av tv-programmet – og hvorfor?

– Hvilken av disse fire synes du har den beste tilnærmingen til tv – og hvorfor?

– Ut fra det de fire ungdommene sier, hva kjenner du deg igjen i – og hvorfor?

 

Sannsynligvis kjenner vi oss delvis igjen i én eller flere av ungdommene, både på ”godt og vondt”. Men hvilke holdninger ønsker vi helst å stå for? Helt ærlig så utfordres vi nok alle sammen på å bli mer bevisste i forhold til hvordan vi ser på tv. Hvilke verdier og oppfatninger er det egentlig som formidles i de budskapene som møter oss? Ingenting av det vi møter gjennom film og tv, er jo nøytralt. De positive verdiene, som vennskap, ærlighet, omsorg, trofasthet osv, vil vi selvsagt bekrefte, men hva gjør det med oss når vi gang på gang møter baksnakkelse, løgn, utroskap osv i tv-ruta?

 

I alle medieprodukter, i alle tv-serier og filmer, finnes det både noe vi kan bekrefte som positivt og noe vi trenger å utfordre. Dess mer bevisste vi er på dette, dess mer bevisste blir vi både på hvordan vi ser tv, og hva vi velger å se på.


Bekrefte og utfordre (pp 13)

Denne holdningen til mediene – at det både finnes noe vi kan bekrefte og noe vi må utfordre – har blitt kalt positiv dekonstruksjon. Utgangspunktet er Bibelens ”både – og” i forhold til kultur. I følge Bibelen, er kultur og kreativitet gitt oss fra Gud og er dermed noe godt. (Sml 1. Mos. 2) Samtidig forteller Bibelen oss at kulturen er preget av syndefallet og dermed påvirkes av det onde. (Sml 1. Mos. 3)

 

Konsekvensene er dermed for det første at vi (så godt som) alltid vil finne noe godt som kan bekreftes i kulturelle uttrykk, som for eksempel en film. Dette hjelper oss til å ha respekt for dem som har skapt filmen, og til å verdsette filmen som kunst. For det andre vil det samtidig (så godt som) alltid være noe å utfordre eller motsi, med utgangspunkt i kristen tro og etikk. Dette hjelper oss til å bli mer bevisste, reflekterte og kritiske i møte med populærkulturen, ja, til å leve mer integrert som Jesu disipler.

 

 

Filmklipp (pp 14)

Bakgrunn: Grey’s Anatomy er en sykehusserie (som nå er inne i sin 4. sesong på TV2), hvor hovedpersonene er en gruppe unge legestudenter i turnustjeneste. Denne gjengen er både kollegaer og nære venner, hvor de fleste bor i et kollektiv og noen er kjærester/samboere/ektepar. Samtidig møter vi også flere av de andre legene og kirurgene på sykehuset. I dette såpeuniverset står flere interessante temaer sentralt, blant annet identitet, ikke minst med hensyn til rollen prestasjoner og relasjoner spiller i synet en har på seg selv.

 

For mer bakgrunnsstoff om Grey’s Anatomy, les artikkelen fra Damaris Norge som har utgangspunkt i en omfattende analyse av sesong 3 av den populære serien, gjort av Damaris Norge på oppdrag av Familie og Medier.
 

Filmklipp: Vis dette klippet fra Grey’s Anatomy: http://www.youtube.com/watch?v=c6PVlzkMjIY

 

Samtale: Samtal kort med elevene om hvilke verdier og holdninger elevene vil bekrefte og utfordre her, med utgangspunkt i kristen tro. (Nedenfor finner du noen tips til hva som kan bekreftes og utfordres i klippet.)

 

Bekrefte:     – ikke alle kan være kirurg og på den måten redde liv. Kompetanse forplikter.

– vi har alle fått evner og gaver som vi er ansvarlige for å forvalte på best mulig måte

 

Utfordre:       – morens kritikk av at Meredith er forelsket og lykkelig

– holdningen til karriere og prestasjoner som sier at dette må til for å være et ”vellykket” menneske

– kritikken av Merediths verdivalg og omtalen av henne som ”ordinær”

 


 

[Valgfritt]

Dersom du ønsker å bruke flere aktualiseringer fra poulærkulturen, finner du et utvalg klipp fra populære tv-serier under. Også her kan det samtales kort om hvilke verdier og holdninger elevene vil bekrefte og utfordre her, med utgangspunkt i kristen tro. Siden det ikke er lov å legge inn digitaliserte klipp, har vi lagt inn noen lenker til YouTube.


Klipp

 

Friends
One Tree Hill
 
Gossip Girl

The Mentalist  

 

 

Hvorfor bry oss? (pp 15 – 17)

Men er dette så viktig, da? Hvorfor kan vi ikke bare se på film og tv som underholdning? Ganske enkelt fordi det ikke finnes noe slikt som ”nøytral underholdning”.

 

Dette sies tydelig av både filmskapere og filmkritikere. For eksempel sa den meget anerkjente filmskaperen Anthony Miguella at ”Noe så mektig som film burde feires og forstås.” Journalist og filmkritiker Anne Hoff sier at ”… filmer har en unik innflytelse på måten vi drømmer, tenker og lever på.” Hun mener at filmene har overtatt mytens funksjoner, nemlig ved at det nå er filmene som gir oss en felles grunn for å forstå og tolke tilværelsen. Filmskaperen Brian Godawa uttaler at det finnes ikke noe slikt som en nøytral fortelling, for det vil alltid ligge verdier og holdninger mer og mindre skjult.

 

En enkel huskeregel er: ”More is said than what is spoken”! (pp 15)  Det formidles så mye mer enn det vi først legger merke til! Både manusforfatter, regissør og skuespillere bidrar på ulike måter til å formidle det de synes er sentrale og viktige holdninger i filmen eller tv-serien.

 

Noe av det mest tankevekkende er kanskje dette besnærende, at film- og fjernsynsfortellingen som regel ikke appellerer til hodet, men til følelsene. Den kjente svenske regissøren Ingmar Bergman har sagt at filmen ”treffer oss rett i følelsene, uten å mellomlande i intellektet”. (pp 16) Det er ikke vanskelig å forstå hva han mener. Hvor ofte ”tar vi ikke parti” med noen som står for holdninger og verdier som slett ikke er våre?

 

Underholdningsmediene er altså ikke er nøytrale. De både reflekterer dominerende holdninger i samtidskulturen (de ”speiler” kulturen) og de er med på å påvirke kulturen (de ”former” våre oppfatninger og holdninger). (pp 17)

 

[Valgfri utdyping)(pp 18– 22)

En god illustrasjon på dette at mediene ”speiler og former” verdier og holdninger i samtiden, er forskjellen mellom de tre kjente film-heltene James Bond, Jason Bourne ogJack Bauer (tv-serien 24) (pp 18). Alle disse tre er tøffe helter, men ser vi nærmere etter ser vi at de er helter på ganske ulike måter. Mye av grunnen til dette er at de følger en utvikling som har skjedd i kulturen vår de siste tiårene.

 

James Bond har alltid full kontroll over spillet. Han vet hva som er sant og rett, og kjemper mot en fremmed stat, for å forsvare friheten i Vesten (selv om bildet blir mer nyansert og komplisert i de senere filmene). Jason Bourne derimot kjenner ikke sitt eget opphav, han vet ikke hvem han er. Hans oppdrag er ikke å redde verden, eller å slåss mot korrupsjon, men å finne ut hvem han er, finne sin egen identitet. For Jack Bauer handler det i større grad om å kjempe mot korrupsjon i egne rekker – og ikke vite helt hvem han kan stole på blant sine egne. Men han vet selv hva som er sant og rett, og stoler i stor grad på sitt eget instinkt.

 

En annen utvikling som har skjedd fra Bond via Bourne til Bauer er synet på helten, og dermed indirekte synet på mennesket. James Bond var tradisjonelt gentlemannen og kvinnebedåreren som enkelt bekjempet sine motstandere, og hvor helten (som kjempet for de gode verdiene, om enn med ulike midler) alltid vant over skurkene (som tydelig stod for de negative verdiene). Med Jason Bourne møter vi en annen type helt, som ikke vet hvem han er. Dessuten er det heller ikke tydelig hvem som er de gode og de onde, men etter iherdig innsats vinner likevel det gode til slutt. Ved Jack Bauer er det gode og det onde mer eller mindre sammenføyd, og helten Bauer er ikke like seiersvant som James Bond. Bauer klarer ikke alltid redde mennesker fra farer. Og mens han redder noen, utsetter han kanskje andre for fare. Her ser vi at de tydelige skillene altså er borte, og bildet som tegnes av helten i dag er langt fra svart-hvitt.

 

Dette er en utvikling vi også kan kjenne igjen i vår samtid, hvor det gis inntrykk av det ikke lenger er noe som er absolutt sant, godt og rett. Det er kun snakk om ulike perspektiver, noe som kalles relativisme. Dette illustrerer at mediene speiler sentrale oppfatninger og utviklingstrekk ved kulturen rundt oss. Men i tillegg til dette kan vi også si at mediene bidrar til å forme kulturen vi lever i.

 

Forslag til samtale:

Samtal med elevene ut fra påstanden: ”Jeg blir i alle fall ikke påvirket av det jeg ser i film og tv-serier!”

Hva tror dere ligger bak en slik påstand?

o       [Tips for formidleren:] Noen typiske begrunnelser:

– ”Det er jo bare underholdning.”

– ”Jeg vet jo at det ikke er virkelig.”

– ”Jeg er jo kristen og lar meg ikke vippe av pinnen.”

– ”Jeg ser mye i filmer og tv-serier som ikke stemmer overens med det jeg selv står for”

 

Hvordan vil du møte denne påstanden? Er det mulig å ikke bli påvirket?

 

 

Selv om ingen tolker helt likt, og ingen tolker helt fritt, så skjer det alltid en eller annen form for påvirkning. Det skjer fordi enten så påvirker de deg til å forandre mening eller holdning til en sak eller et tema, eller så får du bekreftet den meningen eller holdningen du allerede hadde. Påvirkningen kan være både positiv og negativ. (pp 19-22)

 

 

Fokuser gjerne å på at den største faren som kristne er å bli avstumpet, at vi blir tanke- og følelsesløse i forhold til det vi ser. Dette kan gjelde graden av vold som vi blir så ”vant med å se”, synet på kjærlighet, lykke og seksualitet og våre oppfatninger på rikdom og materielle goder. Faren er at vi til slutt ikke lenger reagerer eller tenker over det. Da ser vi tydelig hvordan vi blir påvirket, og hvordan mediene verken er nøytrale eller ”bare underholdning”.

 

Nettopp derfor er det viktig å tenke gjennom spørsmål som: Hva utsetter vi oss for? Hva velger vi å la møte oss? Tar jeg bevisste valg i forhold til det jeg ser?

 

 

Å være en disippel midt i mediemylderet (pp 23)

Hva er det så å være en disippel i møte med alle disse utfordringene? Hvordan kan vi som kristne forholde oss til mediene, tv-seriene og filmene?

 

Å være en disippel betyr å være en elev eller lærling. Å være en disippel av Jesus betyr dermed å være en som holder seg nær til han og som ønsker å lære av det Jesus sier og ”kopiere” (eller ”etterfølge”) hans livsstil. Dette gjelder også i møte med det som preger kulturen og samtiden rundt oss. Et godt forbilde på det å være en disippel i møte med samtiden, finner vi i Daniel i det gamle testamentet. Han involverte seg i den babylonske kulturen og var opptatt av hvilke holdninger og verdier som ble formidlet der. Dessuten var Daniel opptatt av å bekrefte de oppfatningene som stemte overens med troen på den ene, sanne Gud. Han oppmuntret til å holde fast ved disse verdiene, holdningene og skikkene, samtidig som han var tydelig på hvor grensene gikk. Daniel utfordret nemlig klart de verdiene, holdningene og skikkene som ikke stemte overens med Guds vilje!

 

I Romerbrevet snakker Paulus om å bære fram våre legemer som levende, hellige offer, til Guds behag (Rom 12, 1-2). Det skal være vår ”åndelige gudstjeneste”, skriver han. Hvordan passer dette overens med deg, der du sitter i benkeradene på kino – eller hjemme i sofaen – og kikker på superstjernene fra Hollywood?

 

Du er en disippel av Jesus hvis har tatt i mot han. Og det å være disippel, angår alle sider ved livet. Det er dette Paulus mener med å ”bære kroppen fram”. Der du er, skal du stå til tjeneste for din Herre, for Jesus. Det innebærer ikke bare å gjøre gode gjerninger, men også å være åpen for at læremesteren vil undervise deg. Det kan skje når du ser film og tv som en disippel av Jesus. Helt konkret handler det om å invitere Jesus med. Be Jesus om å vise deg hvordan denne filmen / serien kan hjelpe deg til å vitne om evangeliet for dine venner. Be om hjelp til å se favorittserien din på en slik måte at du vil kunne bidra når samtalen med vennene dine dreier inn på den siste episoden. Når du inviterer Jesus inn, vil du også erfare at det er filmer og fjernsynsprogram du velger bort…

 

[Valgfritt]

Avsluttende samtale

Spørsmål til refleksjon. Her kan en velge å ha en samtale i grupper rundt spørsmålene (da med en leder/lærer i hver gruppe) eller en kan avslutte med å nevne spørsmålene slik at ungdommene kan reflektere over dem ”på privaten”.

 

– På hvilken måte blir jeg påvirket av det jeg ser på film/tv?

– Hvor mye tid ønsker jeg å bruke på å se film/tv – og hvorfor?

– Hvordan møter jeg det jeg ser og hører på film/tv? Hvordan kan jeg være bevisst på det som formidles?

– Hvordan ønsker jeg som kristen å forholde meg til det jeg møter i film/tv?

 

Avsluttende utfordring

Jesus hadde en viktig beskjed til alle kristne, nemlig at vi skal være i verden, men ikke av verden. Hva mente han med det? Jo, Jesus visste at i den verden vi lever i er det så mange ting som vil dra oss bort fra troen på og fellesskapet med han, og som ønsker å påvirke oss i negativ retning. Han visste at denne verden er preget av både godt og ondt, og at det kan være vanskelig for oss å vite hva vi skal rette oppmerksomheten vår mot. Derfor ønsker Jesus at vi skal ha oppmerksomheten rettet mot Ham, også når vi ser på fjernsyn. Vi skal leve i verden, men vi skal la våre oppfatninger og holdninger preges av Jesus, og ikke av det som finnes i verden.

Print Friendly, PDF & Email