Positiv dekonstruksjon som metode. Hvis kristne ikke vil innrette seg etter den nåværende verdens mønster, bør de også gjenkjenne dette mønsteret når de ser det.
Her finner du mer utfyllende fagstoff til noe av innholdet i selve temaopplegget. Dermed kan du fylle ut med det du synes er relevant og viktig, og selv avgjøre hvor mye fagstoff du ønsker å inkludere.
Om Disippel foran tv
Boka presenterer på en lettfattelig måte hvordan vi kan forholde oss til tv på en bevisst og konstruktiv måte. Hovedmålgruppen er kristne ungdommer, og medieeksemplene er tilpasset norske forhold. Det er utarbeidet samtalespørsmål til hvert kapittel, og boka er godkjent av Norsk Kristelig Studieråd. Inneholder studieguider til kjente filmer som Mama Mia og Narnia, samt sesong tre av tv-serien Grey’s Anatomy.
Hele boka tar i stor grad utgangspunkt i Romerbrevet 12,1-2:
”Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste. Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.”
Hva vil det si å bære fram kroppen som et levende og hellig offer til glede for Gud? Hva er en åndelig gudstjeneste? Hva vil det si å tilpasse seg den nåværende verdens mønster? Boken tar opp disse og flere andre aktuelle spørsmål til vårt mediemettede liv, på en måte som utfordrer og hjelper oss til å ha et mer bevisst forhold til om tv-mediet.
- Mer om positiv dekonstruksjon
Begrepet er introdusert av Nick Pollard i boken ”Snakk om tro – med hode og hjerte” (Lunde, 2006 kapitlene 3-5). Begrepet er også nevnt på side 59 i ”Disippel foran tv”, i kapitlet ”Syn for livssyn”. Nick Pollard grunnla Damaris i England i 1998 sammen med kona Carol. Han er psykolog, religionslærer og evangelist med lang erfaring fra samtaler med ungdom. Han understreker viktigheten av å kunne relatere Bibelen til dagens kultur, særlig slik den finnes på film og i tv.
Positiv dekonstruksjon er en måte å nærme seg mange forskjellige kulturelle uttrykk på, også de vi møter i film og tv. Metoden er svært nyttig, enten den brukes på den aller enkleste måten eller grundig og inngående. Den hjelper oss til å se populærkulturen i sammenheng med troen vår, samtidig som den gir oss en framgangsmåte til å kunne snakke om troen med mennesker som i vår tid.
Utgangspunktet er Bibelens ”både – og” i forhold til kultur. I følge Bibelen, er kultur og kreativitet gitt oss fra Gud og er dermed noe godt. Samtidig forteller Bibelen oss at kulturen er preget av syndefallet og dermed påvirkes av det onde. Konsekvensene er dermed for det første at vi (så godt som) alltid vil finne noe godt som kan bekreftes i kulturelle uttrykk. Dette hjelper oss til å ha respekt for dem som har skapt det, og til å nyte ulike kulturelle uttrykk. For det andre vil det samtidig (så godt som) alltid være noe å utfordre eller motsi, med utgangspunkt i kristen tro og etikk. Dette hjelper oss til å bli bevisste, reflekterte og kritiske brukere av populærkulturen.
Positiv dekonstruksjon som metode ser slik ut:
Identifisere livssyn: Hvilke trosutsagn, verdier og holdninger blir formidlet gjennom filmen/programmet? Dermed: hvilket (dominerende) livssyn er det spor av i filmen/programmet?
Analysere livssynet: 1) Henger de ulike delene av livssynet sammen (indre logikk)? 2) Korresponderer livssynet (passer det overens) med virkeligheten? 3) Fungerer det? (Disse tre spørsmålene er de tre klassiske sannhetskriteriene)
Bekrefte det som er sant: Hvilke deler av dette livssynet stemmer overens med det kristne livssynet, og kan dermed bekreftes?
Utfordre det som er usant: Hvilke deler av dette livssynet er i konflikt med det kristne livssynet, og må dermed utfordres?
To sentrale stikkord er: Bekrefte og utfordre. I møte med elevene, er det derfor viktig å bruke tid på å snakke sammen både om det å bekrefte alt som er sant og godt (trekk gjerne fram Filipperbrevet 4,8 : ”Til slutt, søsken alt som er verdt å elske…”) og det å utfordre verdier og holdninger som ikke stemmer overens med kristen tro. Henvis gjerne her til Galaterbrevet 5,19-21.
Mer om livssyn
Forfatterne av Disippel foran tv hevder at hvis vi ikke vil innrette oss etter den nåværende verdens mønster, bør vi bli flinkere til å gjenkjenne dette mønsteret. Dette er nødvendig for å være klar over hva vi da faktisk ikke ønsker å innrette oss etter, slik at vi kan ha et bevisst og avklart forhold til dette. Å se etter livssyn i ulike kulturelle uttrykk (også populærkulturelle uttrykk som film og tv), hjelper oss til dette.
Et livssyn omfatter oppfatninger og svar man har på eksistensielle spørsmål, som virkelighetsoppfatning, menneskesyn og verdier. En viktig del av positiv dekonstruksjon er nettopp å identifisere og analysere disse delene av et livssyn.
Et meget aktuelt livssyn i samtiden, er hedonisme. Her fokuserer det på lykke og behag, og fokuset er på individet i motsetning til fellesskapet. Gode eksempler som kan brukes som aktualiseringer, finnes i seriene Friends og The Simpsons, som begge er veldig populære blant ungdommene. I Friends finner en ofte eksempler på holdningen ”hvis du kan slippe unna med det, er det greit”. Se side 58 i Disippel foran tv for konkrete eksempler. I The Simpsons er det særlig Homer som representerer det hedonistiske livssynet gjennom sin livsførsel, og de valg han gjør. Du finner konkrete eksempler på dette under avsnittet Hedonisten Homer, på side 60 i Disippel foran tv.
Aktuelle artikler om livssyn i populærkulturen:
– ”Spor av livssyn i moderne filmer” av Bjørn Hinderaker
– ”Film, forståing og formidling” av Margunn Serigstad Dahle ()
– ”Spor av tru i ei tenåringssåpe” av Margunn Serigstad Dahle
Mer om påvirkning
Hentet fra boken Mediepåvirkning av Ragnar Waldahl (Ad Notam, 1989:35-36):
Definisjon av mediepåvirkning:
Mediepåvirkning har funnet sted når det som en konsekvens av kommunikasjonsprosessen er noe/ikke er noe i mediets omgivelser, som ikke ville vært/ville vært der uten kommunikasjonsprosessen (fritt etter Veikko Pietilä 1977:125)
Definisjonen har viktige implikasjoner. For det første finner mediepåvirkning i denne forstand sted nesten kontinuerlig: Det er vanskelig å tenke seg mediebruk som ikke sette noen spor hos mottakerne. Mediepåvirkning forutsetter ikke at senderen har påvirkningsintensjoner overfor mottakeren, og det er uvesentlig om partene oppfatter at påvirkning finner sted eller ikke. Det er lett å tenke seg situasjoner hvor verken sender eller mottaker reflekterer over budskapets konsekvenser. En slik vid forståelse av mediepåvirkning forutsetter imidlertid at konsekvensene ikke begrenses til direkte virkninger, men også omfatter videre spredning gjennom ulike sosiale prosesser.
For det andre omfatter en så vid tilnærming både påvirkning som medfører endring, og påvirkning som forhindrer endring som ellers hadde funnet sted. Den tar også hensyn til virkninger som følger av unnlatelser i medienes rapporteringer fra virkeligheten. Mediene påvirker nemlig ikke bare gjennom det stoff de presenterer for publikum, men også gjennom det de velger ikke å bringe videre.
