Kompetansemål
- gjøre rede for det sentrale innholdet i kristen tro
- reflektere over kristent syn på mennesket og menneskeverdet
Kristendommen er livssynet som gir det alminnelige en verdi i seg selv. Det elsker jeg.
Jeg har elendig skjeggvekst. Pappa derimot, han hadde forsynt hele slekta med votter dersom ullet hans kunne spinnes til garn.
Da jeg var 20, sa han trøstende: «Jeg fikk heller aldri skjegg før jeg var 25.» Nå er jeg 26, og pappa hevder han ikke så sin første stubb før fylte 30. Å kappes med min far om det frodigste ansiktshåret, er som å padle med Q-tips. Det sier seg selv. Nederlaget er uunngåelig fordi idealet er uoppnåelig.
Enn så lenge lever jeg godt med de stubbene jeg har. Derimot har jeg brukt mer krefter på å leve som en kristen. Få ting er så retningsgivende for livet mitt som svaret jeg gir dette spørsmålet:
«Hva er idealet Gud vil at jeg skal strekke meg mot?»
Guds vilje har tilført livet mitt stor mening. Men det har også gitt en del eksamensfølelse. Du vet, den følelsen når alt man gjør forstyrres av at man egentlig burde lest til eksamen. Da kan det være nyttig å drøfte hva Gud synes mennesker burde holde på med.
Et ambisiøst prosjekt
Det mangler jo ikke på ambisjoner i kristendommen. Her skal man ikke slå seg til ro med at alt er greit nok som det er.
Kristendommen tar sikte på å forandre verden. Den kristne møter samme spørsmål som hos frisøren: Hva skal forandres og hva skal ikke? Og hvordan kan vi stusse luggen uten å klippe i øret?
For å svare må vi finne kjernen av Guds arbeidsbeskrivelse til mennesket. Her er noen varianter:
Da Gud skapte, var han kreativ. Vår kreativitet gjenspeiler hans.
Mindre menneske
Noen versjoner av kristendommen spesifiserer hvilke aktiviteter man bør prioritere. Hvis mennesket finner sin grunnleggende mening i Jesu misjons-befaling, blir det alltid viktigst å bidra til sjelers frelse. Evangelisering og menighet blir de sentrale oppgavene. Bibel, bønn og fellesskap følger tett som nyttige arbeidsredskap.
Når noe stemples som det viktigste, blir resten mindre viktig. Hva med de helt hverdagslige, alminnelige tingene man alltid gjør? Klesvasken? Å luke i hagen? Hva med globale utfordringer som miljøvern, fattigdom og flyktningstrøm?
Hvis det eneste idealet Gud vil strekke meg mot er Jesu misjonsbefaling, må jeg pent leve med at det meste av hverdagen havner lengre nede på rangstigen. Vil Gud at vi skal gjøre mindre av de ordinære tingene?
Mer enn menneske
Har det overnaturlige høyere rang enn det naturlige? Noen versjoner av kristendommen synes å mene dette.
Det man erfarer gjennom sitt vanlige sanseapparat er ikke godt nok. Sann kunnskap kommer gjennom ånd og mystisk åpenbaring alene. Kunnskap og fornuft er irrelevant. Gud titter fram iblant når det skjer et tegn, et mirakel eller noe ekstraordinært. Man roper høyere halleluja ved et mirakel legene ikke kan forklare, enn når medisinen faktisk fungerer.
Hvordan harmonerer dette med skapelsesberetningen? Der så Gud på det fysiske mennesket med hele dets sanseapparat og sa at det var godt. Har han ombestemt seg?
Den samme mannen som ble brutt på korset skal komme med gjenopprettelse.
Mer menneske
Jeg vil vektlegge at mennesket ble skapt i Guds bilde. Mennesket er ment å være menneske. Vi finner vår grunnleggende mening i alt som gjenspeiler skaperen. Så hvordan er han?
Da Gud skapte, var han kreativ. Vår kreativitet gjenspeiler hans. Universet vitner om at Gud har et stort intellekt. Vår fornuft er et avbilde av Gud sin. Gud er god, og viser seg i alt som er godt – både naturlig og overnaturlig. Gud er kjærlighet, og vil at den samme kjærligheten skal prege alle relasjonene våre. Gud er rettferdig, og elsker når vi kjemper for de svake. Gud er sannhet, og gir tommel opp når journalisten avslører løgn.
Jeg elsker dette. Kristendommen er livssynet som gir det alminnelige en verdi i seg selv.
Gjenopprettelse
Så tilbake til frisørstolen: Hva skal forandres? Flyktningkrise, barnearbeidere, sår og brutte relasjoner vitner om at bildet er knust. Hvem kan samle bitene og gjøre det helt? Kristendommen slår seg ikke til ro med at alt er greit nok som det er.
Det kristne håpet sier at den samme mannen som ble brutt på korset skal komme med gjenopprettelse. Det gir ingen grunn til å sitte stille og vente. Hans ideal er kanskje uoppnåelig, m
en ikke urimelig. Gud ble menneske for at vi skulle bli som han. Mer menneske. Sånne som maler omgivelsene utifra bildet av en skaper som elsker det han har skapt.
Tittelen «Gjør som Gud – bli menneske» er forresten stjålet fra en fantastisk god bok av Stefan Gustavsson som alle bør lese.
Av: Morten Marius Larsen, medarbeider i Damaris Norge
Artikkelen har også vært publisert i Korsets Seier
