Gud og vitskapen (2)

[og spesielt Kristendommens] forhold til andre religioner og livssyn, samt kontinuitet og spenninger innen den livssynshumanistiske tradisjonen.

Blant fagets grunnleggende ferdigheter inngår det at elevene skal kunne uttrykke seg muntlig, noe som innebærer å lytte og formulere seg gjennom samtaler og dialog. Dette betyr at holdninger til etiske, filosofiske og religiøse spørsmål blir prøvd ut og formet gjennom møtet med andre. Grunnleggende leseferdighet i RE innebærer blant annet å kunne tolke og reflektere over religiøse og filosofiske tekster og bilder, samt å oppfatte problemstillinger, avdekke argumenter og identifisere hovedsynspunkter i ulike tekster, bearbeide og vurdere informasjon.

Fra kompetansemål i Religionskunnskap og religionskritikk:

• gjøre rede for og vurdere ulike former for religions- og livssynskritikk, samt drøfte samarbeid og spenninger mellom religioner og livssyn.
• presentere og drøfte ulike dimensjoner ved religionene: lære, myter og fortellinger, ritualer, opplevelser, etikk, sosial organisering, kunst og materielle uttrykk

Fra kompetansemål i Filosofi, etikk og livssynshumanisme:

• gjøre rede for og drøfte sentrale trekk og dimensjoner ved livssynshumanismen.

Om serien Gud og vitskapen

TV-serien Om Gud og Vitskapen er mulig å strømme med norsk tekst på finnesgud.no (Frem til august 2016 lå serien på NRK sine skolesider, slik den ble sendt på Tv. Se lenke her. )

Om Gud og vitskapen presenterer grovt sett tre ulike perspektiver på forholdet mellom religion og vitenskap, der to av disse får betydelig mer oppmerksomhet enn det tredje.

1) Ett perspektiv ser på vitenskap og religion som i konflikt, og ønsker å bekrefte vitenskapens og avvise religionens legitimitet. Dette perspektivet fremholdes—igjen, på ulike måter—av blant annet Richard Dawkins, Christopher Hitchens, Peter Atkins, Steven Pinker, Daniel Dennett, Hamer og Sam Harris.

2) Et annet perspektiv ser på vitenskap og religion som ikke i konflikt, og ønsker altså å bekrefte både religionens og vitenskapens legitimitet. Dette perspektivet fremholdes—på ulike måter—blant annet av John Polkinghorne, John Lennox, Usama Hasan, Keith Ward, Denis Alexander og Justin Barrett.

3) Et tredje perspektiv, som får relativt liten oppmerksomhet, ser også på vitenskap og religion som i konflikt, men ønsker å bekrefte religionens og forkaste vitenskapens legitimitet (eller i det minste legitimiteten til de sentrale hovedstrømningene i vår tids vitenskap). Dette perspektivet kommer først og fremst til syne i seriens del 2, som omhandler Darwins evolusjonsteori.

Merk: Det finnes også et fjerde perspektiv som serien utelater, dette perspektivet forkaster både (organisert) religion og vitenskap, for eksempel fordi det ser begge disse som representanter for autoritære institusjoner. Dette er et perspektiv som ikke er uvanlig i såkalte “alternative” eller nyreligiøse miljøer, der man dyrker både medisinske (vitenskapelige) og åndelige (religiøse) “alternativer”. Læreren bør være bevisst på at dette fjerde perspektivet muligens kan være representert blant elevene, spesielt i Vgs.

Det bør også nevnes at serien er basert på perspektiv 2, og at dette får mest plass i hver episode.

Se også: snakkomgud.no.  for aktuelle lenker og presentasjon av serien.

Opplegg REL

Episode 2: Evolusjon og livets opprinnelse: Tekst og fortolkning

1-2 timer

Tverrfaglig tilnærming: naturvitenskap, litteratur, religion

Et sentralt spørsmål i debattene omkring Gud og vitenskapen, særlig når det gjelder universets tilblivelse og livets utvikling, er hvordan man skal tolke tekster.

Bibelen

På den ene siden er spørsmålet om hvordan man skal forstå skapelsesfortellingene i første mosebok.

For noen blir det viktig å understreke at bibeltekstene er troverdige når det gjelder for eksempel fortellingene om Jesus, og at skapelsesfortellingene i første mosebok dermed også må forsvares som historisk presise beskrivelser.

Andre mener disse tekstene bør tolkes som en form for fortelling der poenget er å sette den hebraiske forståelsen av Gud som skaper en verden ‘utenfor’ seg selv opp mot andre religioners myter om en verden som i seg selv er guddommelig, eller som er bebodd av mindre guddommer. Derfor, sier man, spiller det ingen rolle hva vitenskapen kommer frem til om naturen – poenget i disse tekstene er ikke å gi en redegjørelse for naturlover, men å presentere et konsept av Gud som Skaper av disse lovene. Faktisk er det nettopp en slik forståelse av verden som et skaperverk, noe en Skaper har laget, som kan motivere oss til å utforske den med vitenskapelige metoder – uten frykt for å tråkke guddommer på tærne.

Men hvis én tekst skal tolkes på denne måten, og en annen som historisk øyenvitneskildring (som noen mener evangeliene i NT er), hvordan kan man da vite hva som er sant? Står man i fare for å tolke noe som diktning som Gud hadde ment skulle forståes bokstavelig? Hva er de eventuelle konsekvensene av et slikt feiltrinn?

Vitenskapelige tekster

På den andre siden er spørsmålet om hvordan man skal forstå vitenskapelige tekster og uttrykk.

Hva betyr det at evolusjonsteorien er en vitenskapelig “teori”? Av og til prøver noen å så tvil om hvorvidt evolusjonsteorien er sann ved å påpeke at det “er bare en teori”. Men dette er å misforstå hvordan begrepet teori brukes i vitenskapen.

I vitenskapen kan vi veldig enkelt sagt skille mellom hypoteser og teorier. Hypoteser er påstander som kan testes og motbevises gjennom konkrete eksperimenter. Teorier er påstander som har blitt testet så mange ganger og på så mange måter at de er å anse som veldig sikre. De er ikke absolutt sikre, det er det ingenting som er. Men de er så sikre som vi kan kreve at påstander skal være.

Kan vi så være mer sikre på evolusjonsteorien enn på skapelsesfortellingene i første mosebok?

I serien Gud og vitskapen møter vi flere som mener konflikten mellom disse bibelske og vitenskapelige tekstene bunner i en misforståelse. Disse tekstene tilhører ikke samme sjanger, og svarer dermed ikke på de samme spørsmålene. De konkurrerer ikke, for de opererer ikke på samme nivå.

Vitenskapelig sett kan vi være sikre på at evolusjonsteorien (selv om den kommer i litt ulike former) er sann. Men det betyr ikke at poenget med fortellingene i første mosebok forsvinner – evolusjonsteorien sier ingenting om forholdet mellom Gud og skaperverket.

Her kan elevene anvende fagbøker fra andre fag som naturfag eller norsk i tillegg til religion. Hva kjennetegner mytesjangeren? Hva menes med en vitenskapelig teori? Hva slags sjanger er skapelsesfortellingene i første mosebok? Hva gjør en tekst “sann”?

Gå til del 1.
Gå til del 3.

_{Utarbeidet av førsteamenuensis Stefan Fischer-Høyrem.
Foto: Fra snakkomgud.no}