Vi kan også anbefale å lese artikkelen «Å være ærlig med familien» som bakgrunnsinformasjon til filmen. Artikkelen er levert av Damaris til den faste spalten Kulturblikk i Dagen Magazinet (på trykk 31.mai 2010).

Manus:

(Klikk på symbolet med en pil nederst til høyre ved traileren for å få visning på hele skjermen.)

Denne filmen har faktisk ikke gått på kino i Norge, men kom ut på DVD i mai i år.

Dere skjønte sikkert litt av hva filmen handler om ut fra traileren, så jeg skal fortelle helt kort om den:

Hovedpersonen Frank har akkurat blitt enkemann. I begynnelsen av filmen forbereder han seg til at de voksne barna skal komme på besøk i helgen. Men en etter en så ringer de og avlyser. Frank bestemmer seg da for å overraske barna, og reiser på kryss og tvers i USA for å besøke dem. Etter hvert finner han ut at de ikke har fortalt hvordan de egentlig har det. Frank finner også ut at han har brukt for lite tid sammen med barna tidligere, og prøver å ta igjen det tapte. Ett tema i filmen er lengselen etter å komme hjem til en plass der man hører til og kan være seg selv.

Paul McCartney fikk spørsmål om å lage en sang til slutten av filmen, og resultatet ble en sang med tittelen: “(I want to) come home”. Vi skal se en video med klipp fra innspillingen av sangen sammen med noen klipp fra selve filmen.

Videoen til “(I want to) come home”

(Klikk på symbolet med fire piler som peker utover nederst til høyre for fullskjerm-visning.)

I sangen synges det blant annet:

“Home. Where there’s nothing but sweet surrender,
to the memories from afar.
Home. To the place where the truth lies waiting,
we remember who we are.”

Du kan laste ned denne sangteksten i en power point-presentasjon (i tillegg til to sitat som kommer senere, og bibelvers). Høyreklikk og velg ”Lagre mål som” for å lagre power point-presentasjonen på pc-en.

Kanskje har du vært ute og reist en gang – og fått hjemlengsel og tenkt at alt er mye bedre hjemme? Men så har du oppdaget at livet hjemme ikke er perfekt. Selv i gode familier så er det ingen garanti for at livet vil gå smertefritt.

I den siste setningen her står det: «we remember who we are». Paul McCartney tenker kanskje her at familiebånd kan fortelle oss noe om hvem vi er. Bibelen viser oss at vi er mye mer enn dette. Vi er skapt av Gud, som er vår Far, og Han ønsker at vi skal leve i fellesskap med Han – også mens vi er her på jorden. Men vår virkelige hjem er hos Gud, og først der vil alt være godt.

For å prøve å forstå hvordan livet kan kjennes ut dersom man tenker seg tilværelsen uten Gud og uten håp for noe mer etter døden skal vi se på et sitat fra en filosof og ateist. Bertrand Russell levde på 1900-tallet, og fikk Nobelprisen i litteratur i 1950. Han sa følgende om hvordan han så på livet (vis power point):«Kort og maktesløst er menneskets liv; på mennesket og hele dets slekt faller den langsomme, sikre dommen skånselsløs og mørk. Blind for godt og ondt, ufølsom for forstyrrelser ruller den allmektige materien videre på sin tøylesløse bane; for mennesket, dømt til i dag å miste det aller kjæreste og i morgen selv gå gjennom mørkets port, gjenstår bare før slaget faller å foredle de høye tanker som adler dets korte dag…»

Russell er utrolig ærlig, det er jo slik verden er hvis det ikke finnes noen Gud. Da er mennesket overlatt til seg selv.

Sitatet står i sterk kontrast til perspektivet som Paulus har og skriver om i 2 Korinterbrev 5, 1-2 (vis power point):

Videre i noen vers senere i det samme kapittelet står det (v.7-9):

 

«For vi vandrer i tro, uten å se. Men vi er ved godt mot, og helst vil vi flytte bort fra kroppen og hjem til Herren. Derfor setter vi vår ære i å være til glede for ham, enten vi er hjemme eller borte.»

En verden uten Gud gir oss ikke noe håp om noe mer etter dette livet. Men Gud viser oss at vi er skapt for noe mer enn dette livet der vi lengter etter å høre til, være hjemme, finne ro og kjærlighet. Det vil vi få når vi kommer hjem til Gud.

Avslutte med bønn