Sitat:

I  was the one who had it all
I was the master of my fate
I never needed anybody in my life
I learned the truth too late
I’ll never shake away the pain
I close my eyes but she’s still there
I let her steal into my melancholy heart
It’s more than I can bear

Tema: Skjebne, mening, lykke, kjærlighet, fellesskap, egoisme, postmodernisme, eksistensialisme, Guds plan

Bakgrunn:

Disney har siden filmformatet ble lansert vært hovedleverandøren av eventyr for barn og familier. I løpet av de siste årene har flere av disse klassikerne blitt laget på nytt, med utgangspunkt i tegnefilmene har de blitt spilt inn med skuespillere i et troverdig miljø. Det er mye takket være ny teknologi at dette har vært mulig, Disney har vært ledende på å ta i bruk nye metoder sammen med Pixar. Vi har alt sett Alice in Wonderland,Tornerose (Maleficent i ny versjon), Askepott og Jungelboken, og fremover er det planlagt at en hel rekke filmer som Mulan, Dumbo, Den lille havfruen og Snehvit skal relanseres.

Men i 2016 kom den lenge etterlengtede spillefilmversjonen av Skjønnheten og Udyret, med Emma Watson (Harry Potter) og Dan Stevens (Downton Abbey) i hovedrollene. Også denne versjonen ble laget som musikal, og samtidig som mange av de gamle sangene ble beholdt og revitalisert, ble det også inkludert tre helt nye sanger. Blant dem er sangen ”Evermore”, en sang Udyret synger etter å ha satt Belle fri slik at hun kunne redde sin far.

I begynnelsen av filmen får vi høre historien om hva som skjedde da prinsen ble forhekset. Det skjedde da en heks som kom for å teste ham, fant at han ikke hadde kjærlighet i sitt hjerte. Det er det han også selv tror, helt til han møter Belle – og oppdager at han er villig til å ofre alt for den han elsker.

Prinsen var nemlig svært bortskjemt og egoistisk, han hadde alt, og visste å bruke sin makt. Han hadde ingen interesse av vennlighet eller uegennyttighet. Men etterpåklokskap er tung kunnskap: Evermore handler om hvordan han trodde han kunne styre sin egen skjebne, hvordan han tenkte at han var uovervinnelig og kunne kjøpe seg dem han måtte behøve.

Frasen ”master of my fate” er vel kjent, ikke minst fra det berømte diktet Invictus, skrevet av den unge dikteren William Ernest Henley og først publisert i 1875. Da Henley var 12 år gammel, fikk han en tuberkuløs infeksjon i beinet. Noen år senere førte dette til at foten måtte amputeres. Diktet han skrev om denne hendelsen, var ment å illustrere den sanne mening av mot, selv i møte med døden.

Det siste verset er kanskje årsaken til den store berømmelsen diktet har fått. ”It matters not how strait the gate” er en referanse til John Bunyans bok med den omfattende tittelen The Strait Gate or Great Difficulty of going to heaven : Plainly proving, by the scriptures, that not only the rude and profane, but many great professors, will come short of that Kingdom. Henley tenker helt annerledes, han ønsker å akseptere døden, uansett hvilken dom eller dommedag den måtte bringe. Han er sin egen gud, veileder og dommer – han er kapteinen av sin egen sjels reise. Det er i diktets avslutning vi finner igjen frasen:

I am the master of my fate,

I am the captain of my soul.

Diktet ble senere trukket frem av Nelson Mandela, som hadde lært seg det utenat og brukte det som en inspirasjon til å stå oppreist gjennom forferdelige forhold under soningen på Robben Island.

Forslag:

Det kristne bandet Kutless har også en tekst om å tro at man hadde kontroll over egen skjebne i sangen Changing World:

I thought I had it all under control
I thought my fate was still in my hands
All of my plans were firmly set

Men som i filmen, kommer det til syne i teksten at livet ikke er slik, uventede ting skjer og livet blir ikke alltid som planlagt. Forskjellen på disse tre tekstene er hvor de ser etter håp når man møter motgang: Udyret ser til kjærligheten, og kan bare håpe at Belle vender tilbake. Han setter henne fri, og det ser ut til å bli fortsettelsen på hans eget fangenskap. Han synger at han aldri vil bli i stand til å kvitte seg med smerten, og det er mer enn han kan bære. Han synker sammen og velter seg i smerten.

William E. Henley ser inn i sin egen sjel. Hvis man ikke kan kontrollere hvilke smerter man blir påført, kan man i alle fall kontrollere hvordan man skal håndtere dem. Han utfordrer oppfatningen om at man ikke kan stole på ens indre styrke alene, og avviser at man behøver en guddom for å overleve. Hvis det er noe å takke eventuelle guder for, er det at han er så sterk i sjelen, mente han.

Kutless tar en tredje vei. Når livet ikke ble som planlagt, når noe mangler, er det likevel ikke feil. ”Jeg behøver å slippe taket i min egen skjebne, jeg må stole på det usette. Jeg tror på å ha tro, selv om det betyr at jeg må gi fra meg min egen kontroll”, synger de i koret. De stoler på at de er i Guds plan når ting ikke går etter deres egen.

På engelsk finnes to uttrykk for skjebne: fate og destiny. Fate er oftest et uttrykk for noe forhåndsbestemt som er utenfor menneskelig kontroll. Hvis man tenker at det som skjer, det skjer uansett, er det lett å bli resignert og gi opp. Destiny kan være det du er ”ment til å gjøre”, og er oftere positivt ladet enn fate.

Når Udyret synger om at han var ”master of my fate”, er det derfor et ganske sterkt uttrykk for hvor stor tro han hadde på sine egne evner, sin egen makt og sitt ego. Han trodde han kunne styre også det som var utenfor menneskers kontroll.

I hvor stor grad er det mulig å ha herredømme over sin egen fremtid? Er det sunt å legge planer og ser for seg hvordan livet blir, eller er det vanskeligere å takle det uventede hvis man har stor tro på egen kontroll? Høres det fornuftig ut å gi slipp på kontrollen og la Gud ta styringen? Hvordan kan man gjøre det?

Bibelen forteller at vi ikke er skapt som Guds marionetter. Vi ble skapt med muligheten til å ta moralske valg, og vi er ansvarlige for disse valgene. Når Bibelen snakker om skjebne, handler det ofte om hva mennesker har påført seg selv: ”Med all sin prakt kan mennesket ikke bestå. Det ligner dyrene som må dø. Slik går det med dem som stoler på seg selv, og med dem som følger etter og gleder seg over det de sier.” (Sal 49,13-14). Ofte gjør menneskene selv feil, men de blir likevel sinte på Herren: ”Egen dumhet fører mennesket til fall, men hjertet raser mot Herren.” (Ordsp 19,3).

Vi er ikke suverene mestere over egne liv, slik Udyret fikk erfare, og slik Kutless synger. Bare Gud er suveren. Han har en guddommelig plan, en plan som er hellig, vis og velvillig. Vi kaller den ofte Guds forsyn, og det har liten hensikt å kjempe mot den: ”Ingen visdom, innsikt eller råd kan bestå for Herren.” (Ordsp 21,30). Guds plan inkluderer en belønning for dem som stoler på Ham, slik som Kutless velger (1 Kor 2,7-9).

Gud er den som har kontroll. Men samtidig har han gitt oss frihet til å velge om vi vil adlyde ham eller ikke. Han velsigner den som er lydig, han er tålmodig med den som ikke velger Hans vei.

De tre tekstene peker på hvor det finnes håp. Invictus tenker at håpet er i hvordan vi takler motgangen. Udyret er avhengig av at kjærligheten har fått slå rot, og at Belle følger kjærlighetens vei. Kutless peker på at håper ligger hos Gud, han som kjenner alle ting, han som har gode planer og ikke ulykkestanker for oss, han som aldri slipper oss eller forlater oss, han som lover oss en himmel å se frem til når vi slås over ende og føler oss maktesløse på jord.

Sitatet kan også brukes til å samtale om hvordan kjærlighet fungerer. Vi er skapt til fellesskap, og prinsen skjønte det ikke før det var for sent. Han kunne ikke tvinge Belle til å elske ham, i alle fall ikke hvis han hindret henne i å redde sin far. Gud ønsker ikke å tvinge oss til å elske Ham. Prinsens kjærlighet satte Belle fri, Belles kjærlighet satte i neste omgang ham fri. Guds kjærlighet til oss setter også oss fri, uten at vi må gjøre noe i gjengjeld. Gud ønsker å ha fellesskap med oss.

Bibelvers:

Jona 1 og 2: Om Jona som ikke fulgte Herrens kall

Sal 139,16: Gud kjenner våre dager fra før vi ble født

Sal 119,59: Mine veier fungerer dårlig

Jer 29,11: Guds tanker

Mark 13,32-37: Guds plan innebærer at Jesus kommer igjen

Joh 14,6: Den som tror på Jesus, aksepterer Guds plan