En dybderessurs som gjør rede for typiske trekk ved aktuell ungdomskultur og ungdommers livssynsdanning. Artikkelen fokuserer også på hvilke utfordringer og muligheter dette gir for kristen formidling. (08.04.2011)
foto: istockphoto.com
‘Ungdomskultur’ har blitt et stadig voksende begrep de siste årene. Også i kristne sammenhenger har det vært et økende fokus på begrepet, og man ønsker gjerne å forstå typiske trekk ved aktuell ungdomskultur og særlig hvilket forhold ungdommer synes å ha til tro og livssyn. Teologen David Howell har forsket mye på forholdene mellom ungdomskultur og livssyn og har utarbeidet en tilnærmingsmåte rundt fire fokuspunkt i ungdommers livssynsdanning: Deres forhold til seg selv, deres forhold til venner, deres forhold til verden, og deres forhold til det bortenfor, hvilket innebærer det guddommelige og det åndelige. Howell mener at disse fire fokuspunktene er et resultat av postmodernismen som på mange måter preger dagens (vestlige) ungdomskultur. Dette gir oss nye utfordringer og muligheter for kristen formidling i møte med ungdom.
Ungdomskultur og Postmodernisme:
Begrepet ‘ungdomskultur’ lar seg ikke alltid definere like enkelt. Howell skriver at “hvis vi med ungdomskultur mener et enkelt sett av oppfatninger, handlingsmønstre og strukturer som kan identifiseres…så vi trenger vi å snakke om kulturer i flertall, eller om subkulturer, for å kunne forklare de mange forskjellige livsstilene blant unge mennekser.”
Likevel mener han at vi kan identifisere flere typiske trekk i forholdet mellom ungdomskultur og livssynsdanning. En av de grunnleggende momentene her vil være postmodernismen og dens oppløsning av metafortellinger slik at det ikke lenger finnes noen objektive sannheter. Sammen med fremveksten av forbrukersamfunnet med individet i sentrum medfører dette at mange unge uttrykker en rett til å skape sin egen tro gjennom en “plukk og miks”-tilnærming fra ulike livssyn etter hva de opplever passende.
Forholdet til seg selv:
Howell mener at ungdommers forhold til seg selv er sterkt preget av samtidens individualisme. Oppfyllelsen av personlige ønsker og behov blir her det fremste motivet for handlinger og valg. Likevel mener Howell at disse ønskene ikke nødvendigvis er egoistiske – de kan like gjerne handle om å hjelpe andre – men ofte vil motivet uansett være følelsen man selv får av å hjelpe. I tillegg er det ofte egne ønsker og behov som preger hvordan man forholder seg til seksualitet, forbruk, trosspørsmål og til det sosiale liv.
Forholdet til venner:
Vennskap og relasjoner er er et sterkt holdepunkt i mange unges liv. De lever i en kultur som setter venner i høysete. Det er med venner på sin egen alder og med samme interesser at de primært søker aksept. Howell mener at ‘image’, og vektleggingen av det ytre gjennom klesstil og utseende er en av drivkreftene for å passe inn i enkelte miljøer. For noen blir vennefelleskapet det man søker når familier og andre fellesskap i samfunnet ikke gir nok stabilitet.
Forholdet til verden:
I følge Howell bryr ungdommer seg om verden de lever i. De har en ideell tanke om likhet og er opptatt av menneskerettigheter, dyrerettigheter og miljøproblematikken. Men også her kan det være blandene motiver, der man av og til misunner hva andre har, mens man andre ganger er drevet av en reell rettferdighetssans og ønsker at andre skal ha det samme som en selv. Idealistiske grupper og flere artister har ofte en spesiell appell til unge når de oppfordrer folk til å kjempe for global rettferdighet.
Forholdet til det bortenfor:
Ungdommer synes å være klar over at de ikke lever i et lukket univers, og mange leter etter svar i noe bortenfor seg selv og verden slik de kjenner den. Howell mener at mens det ofte har vært vanlig å undergrave troen på Gud de siste årene, har undersøkelser vist at gudstroen blant unge mennesker har hatt en oppgang siden begynnelsen av 90-årene. I Morten Holmqvists undersøkelse fra 2006 oppgir 43% av norske ungdommer at de tror på Gud. Men som Holmqvist selv nevner, “å tro på Gud” kan bety så mangt. Når ungdommene ble spurt videre om hva de forbandt med ordet Gud varierte svaralternativene fra høyere vesen, energi, personlig Gud til Far.
I tillegg vil Howell mene at jevnt over så har ungdommer en “plukk og miks”-tilnærming til trosspørsmål, der noen også vil hente elementer fra gamle hedenske røtter i sin søken etter det bortenfor.
Aktuell ungdomskultur og ulike livssyn:
“Den lykkelige midi-fortelling”
I boken Making sense of Generation Y skriver forskerne om sine funn etter å ha forsket på livssynene til 15-25 åringer. Forskerne mener at det dominerende perspektivet i ungdoms livssyn er hva de kaller “the happy midi-narrative”. Med dette så mener de at ungdommer ikke lenger tror på en overordnet metafortelling om hvordan alt henger sammen i universet, men at de heller ikke lever utifra en individualistisk “mini-fortelling”. Derimot så holder de fast på en “midi-fortelling” med holdepunkter i familie- og vennerelasjoner og i elementer fra populærkulturen som de passer inn til egen nytte. At dette er en “lykkelig” midi-fortelling innebærer at ungdommene finner lykke og mening i livet her og nå, og at selv om vanskelig ting kan oppstå, finnes det nok ressurser i dem selv og blant familie og venner til at lykken “seirer”. I følge forskerne hjelper den lykkelige midi-fortellingen ungdommer til å til å balansere mellom “det faktiske” og “det ideelle” i livet ved at fortellinger i populærkulturen både er noe man kan leve seg inn i, og noe som gir råd for utfordringer og valg i det virkelige livet. Forskerne mener likevel at et slik livssyn kan bli truet ved at man “setter seg fast” mellom det faktiske og det ideelle, og at man dermed ikke lenger klarer å balansere mellom dem.
“Moralistisk terapeutisk deisme”
Forskerne referer også til en undersøkelse i USA der et gjennomgående livssyn til flere amerikanske ungdommer ble karakterisert som “moralistisk terapeutisk deisme”. I henhold til dette livssynet finnes det en Gud som står bak alt og som er der for oss når vi trenger han, men som vi ikke trenger å involvere i det daglige liv. Videre har Gud gitt oss retningslinjer gjennom ulike religioner og vil at vi skal være gode og snille med hverandre, men ellers er Guds rolle å hjelpe mennesker til å føle seg bedre med sine liv.
“Synkretisme”
Høyskolelektor Geir Vinje mener at ungdommers religiøsitet er særlig preget av synkretisme, altså at de sammenblander elementer fra ulike religioner og livssyn. Vinje mener at ungdommer prinsipielt sett er åpne i forhold til religiøsitet, men skeptiske til de etablerte religionenes overordnede “sannheter”. Videre mener han at kristendommens tilbakegang har etterlatt seg et vakuum der nye trosforestillinger har kommet til. Religiøse autoriteter har blitt skjøvet til sides, og religiøsiteten har blitt individualisert. Ved at unge i tillegg vokser opp i et samfunn preget av stor pluralisme, hevder Vinje at de utvikler et pragmatisk og relativistisk forhold til religion, der det ikke er så nøye hva man tror, bare troen gir en noe.
Oppsummerende perspektiv:
Sammenligner man disse perspektivene med tilnærmingsmåten til Howell ser vi at forholdet til seg selv er det primære i ungdommers liv, man tilpasser elementer i livssynsdanningen til egen nytte, gjerne i en “plukk og miks”-variant. I tillegg er forholdet til venner (og familie) et viktig fokuspunkt i den lykkelige midi-fortellingen, der også forholdet til verden vil være preget av elementer fra populærkulturen og balansegangen mellom det faktiske og det ideelle. Forholdet til det bortenfor preges gjerne av synkretisme og et pragmatisk og relativitisk forhold til religion og livssyn, igjen en karakteristisk “plukk og miks”-tilnærming.
Utfordringer og muligheter:
Vi ser at dette er trekk ved aktuell ungdomskultur og ungdommers livssynsdanning som gir utfordringer for kristen formidling. Hvordan formidler man evangeliets enestående sannhet i møte med ungdommer som har en “plukk og miks”-tilnærming til religioner og livssyn? Hvordan utvider man horisonten fra ungdommers “midi-fortelling” til en bibelsk meta-fortelling de kan slutte seg til? Hvordan formidler man på en slik måte at forholdet til det bortenfor blir forholdet til en allmektig Skaper, evig Gud og kjærlig Far? Utfordringene er mange, men de må aldri hindre oss i å se mulighetene. Selv med en “plukk og miks”-tilnærming er ungdommer åpne for å utforske ulike livssyn, og i vår kristne formidling har vi muligheten til å la dem utforske helheten i den kristne tro. Viser vi forståelse for hva som preger deres generasjon av ulike livsynstrender og trekk ved ungdomskulturen kan vi hjelpe ungdommer til å finne holdepunkter som gjør at de ikke setter seg fast mellom “det faktiske” og “det ideelle”. Utøver vi en tro og en tillit til Gud som kristne ledere viser vi at dette er en tro som gir oss noe, ikke fordi vi tror på en “terapeutisk Gud”, men fordi Bibelens Gud har gitt oss en overordnet metafortelling der nåden er sentrum i alt.
LITTERATUR:
Howell, David i Relgion and Youth Culture – Dictionary of Contemporary Religion in the Western World (IVP: Grand Rapids, 2002)
Holmqvist, Morten (red.): Jeg tror jeg er lykkelig (Oslo: Kloster Forlag, 2007)
Cray, Graham (red:) Making Sense of Generation Y – The worldview of 15-25 year olds (London: Church House Publishing, 2006)
Kvalvik, Robert: Det gudommelige jeg (Bergen: Fagbokforlaget, 2003)
