Hvorfor skal jeg tro på Gud når så mange vitenskapsmenn på YouTube hevder at det er latterlig? Hvorfor være kristen dersom det betyr at jeg ikke kan «leve livet» som Carrie Bradshaw i den aktuelle serien Carrie?

Når vi skal bygge noe som er ment å vare, er grunnmuren og bærekonstruksjonen avgjørende. Vi kan tåle at bygg trenger vedlikehold, men det siste vi ønsker er at fundamentet skal kollapse. Bygg blir i ulik grad utsatt for ytre krefter, og må bygges opp etter de forholdene de skal stå i. Det samme gjelder kristen tro. Mange kan se tilbake på en oppvekst i et kristent hjem. Enkelte sier at de fortsatt har sin barnetro. Andre gir uttrykk for at barnetroen har utviklet seg til en personlig tro. Men mange kan fortelle om den samme oppveksten – og om en kristentro som ble borte.

Årsakene til at livet tar ulike retninger er mange, men ikke minst er det i mediene at vi møter utfordringer for kristen tro. Enten du er oppvokst i det såkalte sørlandske bibelbeltet eller på Grünerløkka, er denne stormen vi møter gjennom media like sterk. Alle «hus» (les; kristne) trenger derfor solide bærebjelker som fundament. De hindrer ikke tvilstankene, men de gjør noe med hvordan tvilen møtes.

Mange har lest Bjørn Stærks essay som ble publisert på aftenposten.no 25.12.12. Han forteller om hvordan han gikk bort ifra sin kristne tro etter at han kom i diskusjon med en ateist:

… det er mer som om bærebjelkene i troen min raser sammen, fordi de var bygget etter en dårlig plantegning. Mange kristne tar det ikke så nøye om troen deres kan begrunnes rasjonelt, men jeg gjør det…

Utfra essayet virker det som om Stærk ikke hadde fått verktøy til å møte kritiske spørsmål. Det er han ikke alene om. Tvert imot er Stærk en av mange som forlater sin kristne tro, gjerne i møte med studiene. Dette bør utfordre enhver som er opptatt av kristen formidling! Det er ikke den kristne troens plantegning som er dårlig, men manglende kjennskap til den. I dagens livssynsmangfold trenger ungdom verktøy til å møte innvendinger og alternativer mer enn noen gang!

Mange får bibelkjennskap i sin barndom, men ikke bibelkunnskap. – Bibelen var for meg mest en samling med fortellinger…, forteller Stærk. Det holder ikke å formidle Bibelen som et sett med spennende enkeltfortellinger. Ungdom trenger å vite at Bibelen er troverdig. De trenger å forstå hvordan Bibelen henger sammen. De trenger svar på hvorfor vi til tross for en kjærlig Gud opplever så mye vondt i verden og hvorfor akkurat Jesus er veien til Gud.

I møte med samtidens livssynsmarked er det helt naturlig at slike spørsmål stilles. Det er derfor veldig trist at så mange kristne synes å være lite bevisste på dem. Dermed skapes det også et inntrykk av at kristen tro ikke har gode svar og ikke er relevant for tenkende mennesker.

Trosforsvar – kristen apologetikk – har takket være ateister som Richard Dawkins fått nytt fokus. «The God Delusion» («Gud – en vrangforestilling») , har 1 173 424 treff på YouTube, der de unge er. Ateistene er tydelige og frimodige med sine argumenter mot religion og kristen tro. Som kristne må vi være respektfulle, men også tydelige, tilbake.

Men alternative verdier, holdninger og trosperspektiver kommer også i andre innpakninger. Musikk, filmer og TV-serier gjennomsyres for eksempel av budskapet om at du må sette deg selv i fokus om du skal ha et godt liv. For å nå dine mål og realisere deg selv, er det helt greit å ta umoralske valg, bare du ikke blir tatt og ikke på synlig måte skader andre. Derfor heies det på Carrie når hun, i TV2s nye serie, stjeler en kjole eller skulker jobben.

Det er jo bare underholdning og det må vi tåle, sier du? Ja, vi må tåle mye, men vi må takle det også! Derfor trengs det en bevisstgjøring i møte med medienes livssynsmangfold, både for barn, unge og voksne. Ikke minst er dette vesentlig i trosopplæringen, både i hjem og menighet. Vi kan gi barn og unge et solid fundament for troen ved å trekke denne delen av de unges liv inn i trosopplæringen og lære dem til å se bak innpakningen. De skal få le og kose seg med ulike mediefortellinger, men med et bevisst kritisk blikk og med visshet om at heltenes valg ikke alltid er gode valg. Trosforsvar og mediebevisstgjøring bør være en naturlig del av bærebjelkene vi gir barn og ungdom. Da vil de kunne stå støtt i all slags vær!

Hilde Ramstad Grimm, rektor Oasen Skole Sogndalen.
Artikkelen stod på trykk som Kulturblikk i avisen Dagen 2. mai 2013

© Damaris Norge AS