DEN OPPRINNELIGE PLANEN
Gud skapte alt. Da Han var ferdig, så han på det Han hadde gjort. Alt var godt, svært godt (legg merke til hvor ofte Gud sa dette om det Han hadde skapt!). Fortellingen i 1 Mos 1-2 sier at Gud skapte alle ting og at Gud skapte det godt. Hvorfor er det ikke slik da? Hva med det som ikke er godt? Hvorfor er det så mye som skjer som påfører oss lidelse og sorg? Hvor kommer det onde fra? Hvorfor skjer det, når Gud kalles Herre?
Gud skapte mennesket, til mann og kvinne. Da Gud var ferdig, så Han på mennesket og sa at det var godt. Mennesket skulle være fruktbare og bli mange. De skulle legge jorden under seg. De skulle ikke sjefe, men være slik som Gud overfor alt det skapte. Mennesket skulle legge jorden under seg. Over alt på jorden skulle mennesket bo, jorden skulle fylles av mennesker.
Mennesket skulle leve under Guds velsignelse. Det betyr at Gud ville fortsette sitt arbeid og la jorden bære frem mat for mennesker og dyr.
Guds plan var at det skulle være et godt forhold mellom
·         alle mennesker
·         kjønn
·         mennesker uansett oppgaver

·         mennesket og resten av skaperverket

Sagt med andre ord: ”Hvordan kan jeg bruke livet til å ære Gud og tjene andre mennesker?”

Gud vil ha fellesskap med menneskene. Han kaller dem for “mine barn” og regner den for sin eiendom (se 1.Pet 2,9). Et sted kaller han menneskene for “sin øyenstein” (Salme 17,8 og 5.Mos 32,10). Han vil beskytte sin øyenstein.
”Skapt i Guds bilde” betyr å være slik som Gud. Det betyr ikke at vi ligner Ham i utseende, men i utøvelse av vårt liv. Vi er skapt til å tjene hverandre slik Gud tjener oss. Gud tjener oss, vi tjener Ham og vi tjener hverandre. “Kjærligheten er fra Gud” (1. Joh 4,7) “Vi skylder å elske hverandre” (1. Joh 4,11). “Den som elsker Gud, må også elske sin bror.” (1.Joh 4,2) Gud skapte mennesket i sitt bilde – til mennesker som kan elske Gud og hverandre. Dette kalles det doble kjærlighetsbud.

Det første bud beskrives i 5 Mos 6,4-5 – å elske Gud. Det andre er nevnt i 3 Mos 19,18 – å elske medmennesket. Dette ble av noen oppfattet som to forskjellige bud. Jesus setter de to bud sammen. Se Matt 22,34-40 og Mark 12,28-31. Kjærligheten til Gud viser seg i kjærlighet til medmenneskene.

I Luk 10,25-37 tar Jesus for seg en person som mener at a) lydighet er en handling som skal belønnes og b) at det er viktig å definere hvem som er et medmenneske og c) sette grense for hvor langt det er rett å gå i det å hjelpe ham eller henne. Jesus sier at a) budene var ikke ment som et belønningssystem eller b) det finnes ingen grenser for hvem som er et medmenneske og c) at det ikke er et spørsmål om ”hvem er min neste?”, men ”hva betyr det å være en neste?”

I lignelsen om den barmhjertige samaritan, gikk presten og levitten forbi den hjelpeløse fordi de var opptatt av hva det betydde for dem å involvere seg i andre menneskers situasjon. Den gode samaritan var opptatt av hva det ville bety for voldsofferet dersom han ikke involverte seg ved å hjelpe ham. Vi skal tjene hverandre på samme måte som Jesus var en tjener for oss, se Joh 13,34.
  
SYNDEFALLET
Hvordan gikk det? 1. Mosebok kap 3 forteller om det som skjedde da synden kom inn og forandret det som Gud hadde gjort. Slangen gjør mennesket oppmerksom på det eneste Gud hadde unntatt fra dem. Slangen er Satan.

Når Satan frister kvinnen – Eva, starter han med et spørsmål som både forfalsket det forbudet Gud hadde gitt, og som gav en forvrenging av Gud selv. Han sier: «Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i hagen?» Se 1. Mos 3,1.

Det Gud hadde sagt var at mennesket kunne ete av alle trær i hagen, bortsett fra «treet til kunnskap om godt og ondt». Gud hadde med andre ord vært ufattelig god overfor mennesket, han hadde gitt dem mye og vist dem stor tillit. Gud hadde satt samtidig satt en grense for dem, se 1. Mos 2,17.
Satan sa altså at dersom de spiste av frukten, ville de ikke dø men bli som Gud. De spiste og oppdaget at de ikke døde, men så sin nakenhet. De gjemte seg for Gud.
Gud blir beskrevet som en som gikk rundt i hagen. Vi får ikke vite hvordan Gud ser ut. Adam og Eva gjemmer seg, og Gud roper på dem. De hadde gjemt seg. Adam forklarer det med at de var nakne. Hvem har sagt det, spør Gud. Gud går rett på sak. Adam hadde spist av frukten. Han skylder på sin kvinne. Hun skylder på slangen.
Syndefallet førte til at menneskene måtte bære konsekvensene. De var kolossale, både for mennesker, dyr og natur. Og for Gud selv. Synden hadde kolossal sprengkraft. Guds gode skapelse ble revet i stykker – på alle nivå. Den slo til i selve hjertet og ødela det opprinnelige tillits- og lydighetsfellesskap som var skapt mellom Gud og menneskeheten. Hvor kom synden fra? Bibelen gir bare et delvis svar. Den kom inn i menneskets verden ved hjelp av en bærer. Denne bæreren kalles for djevelen (se 1.Mos 3). Hvor han fikk synden fra, sier Bibelen lite om. Djevelen blir beskrevet som en engel som gjorde opprør mot Gud. Det som Bibelen er tydelig på, et at synden kom inn i Guds verden og menneskets liv.
Adam og Eva døde ikke fysisk som en umiddelbar følge av dette. Likevel førte syndefallet til at mennesket «døde». Døden betyr noe mer. Døden betyr i følge Bibelen, noe mer enn at vi dør kroppslig. Først og fremst innebærer døden at forholdet mellom Gud og mennesket ødelegges, og at mennesket atskilles fra Gud. I Bibelens fortelling om syndefallet kommer dette til uttrykk ved at Gud viste de første mennesker ut av Edens hage, og hindret dem i å komme tilbake. Gud satte en kjerub med et flammende sverd for å passe på at ingen fikk adgang.
Det personlige forhold mellom Gud og menneske ble brutt. Det var med andre ord ikke bare menneskets tillit til Gud som ble ødelagt ved syndefallet. Noe skjedde også fra Guds side.
Flere forhold (relasjoner) ble rammet av syndefallet:
 
Forholdet mellom mann og kvinne:
Adam og Eva måtte ut av hagen. De fikk fra nå av slite for livet. I hagen var det godt å være. Utenfor hagen ble livet preget av truende naturkrefter og lidelse. Kvinnen ville få smerte ved å føde barn. Mannen fikk et anstrengt forhold til arbeid. Jorden kom ikke til å spille på lag. Kommunikasjon mellom mann og kvinne ville ofte bli alt annet enn enkel. Forholdet kommer lett i ubalanse. Mannen skulle råde over kvinnen.
Forholdet mellom søsken – se 1. Mos 4
Adam og Eva fikk sønnene Kain og Abel. Begge gav et offer til Gud. Han mottok offergavene forskjellig. Det endte med misunnelse. Kain blir misunnelig på Abel. Det ender med raseri. 1. Mos 4 forteller om det første drap. En bror dreper sin bror. Dette fikk konsekvenser.
Hvorfor hindret ikke Gud at Kain drepte sin bror? Gud overlot bestemmelsen til Kain: «Hvorfor er du så forbitret, og hvorfor stirrer du ned for deg? Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte ansiktet? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren. Den har lyst på deg, men du skal herske over den.» ( fra 1.Mos 4,6-12)
Les videre og legg merke til hvilke konsekvenser dette fikk. Kain ble redd for andre mennesker i tillegg til at han hadde med Gud å gjøre. Hvordan løste Gud dette? Se versene 13-15 Gud satte et merke på Kain. Dette betyr at Gud ville beskytte ham.
Noe om det himmelske og det jordiske – se 1. Mos 6
I 1. Mos 6, 1 – 8 hører vi om ”Guds sønner” som hadde seksuell omgang med menneskebarna (kvinnene). Hvem disse «Guds sønner» var, er usikkert
[1] . Men Bibelen forteller at synden fikk også konsekvenser i himmelen. Judas’ brev nevner engler som ble stengt ute fra himmelen fordi de ikke «tok vare på sitt høye verv» (Jud vers 6). Det var også engler som syndet. (se 2. Pet 2,4).
Mellom nasjoner og folkeslag
Vi hører om byggingen av tårnet i Babel, se 1. Mos 11,1-9. Byggingen av var først og fremst synd fordi mennesket ikke utførte det som Gud sa de skulle. I 1. Mos 1,28 sier Gud at mennesket skal fylle jorden. Nå ville de samle seg på ett sted. De ville bli ett. Gud reagerer (dom).
Babelstårnet førte til språklig forvirring og kommunikasjonssvikt. Menneskeheten ble delt opp i grupper og konflikter oppstod.
Mellom Gud og mennesker
Synden brakte mennesket inn under Guds dom. Gud kunne ikke la det som skjedde, gå stille og rolig forbi. Gud stengte Edens hage slik at menneskene fra nå av ikke hadde adgang. Se 1. Mos 3,22-24.
Grunnen var at Gud ville forhindre at Adam og Eva også spiste av livets tre og dermed fikk evig liv. Det betyr å ikke dø.
I forhold til dyr
I 1. Mos 3,14 leser vi at Gud sa til slangen: ”Fordi du gjorde dette, skal du være forbannet fremfor alt fe og fremfor alle markens dyr. På buken skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager.”
Hvordan skal vi forstå dette? Det vi legger merke til er at de fleste mennesker har frykt for slager og krypdyr. Noen slanger og ormer er farlige for mennesker, og noen er ufarlige. Likevel er det for mange et anstrengt forhold til disse. Uansett hvilke holdninger vi har til de forskjellige dyr – farlige eller ufarlige, så sier Bibelen at hele skapelsen ser frem til den dag da alt skal bli annerledes. Bibelen sier at «- alt som er skapt, stønner og lider som i fødselsveer» (Rom 8,22)
Det vi har lest, kan beskrives som tidenes største katastrofe. Den fikk konsekvenser som vi bare ser deler av. Det er akkurat som om lyset ble slått av. Men Gud tenner et håp. Han sier rett etter syndefallet at det skulle komme en som skulle “knuse slangens hode” (1.Mos 3,15). Dette er den første profeti om Jesus.
Et mønster som går igjen …
Ut over i Bibelen finner vi mange fortellinger om resultatet av syndefallet. Les 1. Mos 4 om det første drap vi hører om. Kain dreper sin bror Abel. Han må bære konsekvensene selv. Men Gud viser at han ikke har tenkt å forlate Kain. I 1. Mos 11 leser vi om hvordan menneskene bestemmer seg for ikke å utbre seg over hele jorden, men bli ett folk og bygge seg inn i himmelriket. Gud reagerer på dette. Hans stopper hele prosjektet. I stedet velger Han en annen løsning som vi snart skal se nærmere på.
1 Mos 1 – 11 forteller om hvem som skapte himmel og jord – universet og hvordan menneskene skal forholde seg til Guds godhet. Videre hører vi om hvordan Gud svarer på menneskenes synd og opprør.
Gud måtte reagere i forhold til det som skjedde. Synden fikk konsekvenser. Gud er Skaperen. Verden er Guds verden. På grunn av synden måtte mennesket ut av Eden, den gode hage. Der stod livets tre som Gud ikke ville at mennesket skulle spise av, se 1 Mos 3,22. Gud hadde sagt at synden hadde konsekvenser. Dersom Adam og Eva kom til å spise av livets tre, ville de leve evig.
Menneskene ble utstengt fra Eden – hagen, men ikke fra verden. Relasjonen til Gud ble forstyrret. Den ble brutt. Men det som ikke ble brutt, var Guds vilje til godhet og ønske om fellesskap med menneskene Han hadde skapt. Det var synden Gud ikke tålte.
Kapitlene avslutter med at Gud kaller Abraham (12,1-3). Han som kaller ham er ingen andre enn himmelens og jordens skaper! Gud gjør ikke noe nytt, Han gjør dette i nåde. Han hadde en plan med å kalle Abraham: Den opprinnelige plan skulle gjenopprettes. Nøkkelordet er og forblir nåde. Se bare her:
1.      1 Mos 2 – 3
a.       Synd: Adam og Eva er ulydige mot Gud.
b.      Dom: Deres ulydighet fikk kolossale konsekvenser.
c.       Nåde: Gud gir dem klær, har omsorg for dem, fortsetter å ha fellesskap med dem og gir den første profeti om Jesus
 
2.      1 Mos 4
a.       Synd: Kain dreper sin bror Abel.
b.      Dom: Gud skyver Kain bort fra sitt nærvær.
c.       Nåde: Gud setter et beskyttelsesmerke på Kain
 
3.      1 Mos 6 – 9
a.       Synd: Gudsønnene har seksuell omgang med kvinner.
b.      Dom: Gud ødelegger verden med en vannflom.
c.       Nåde: Gud berger Noah, hans familie og dyreriket.
 
4.      1 Mos 11:1 – 12:3
a.       Synd: Noahs etterkommere starter byggingen av et tårn for å forhindre at de blir spredt ut over hele jorden.
b.      Dom: Gud stanser byggingen, skaper språkforvirring og sprer menneskene ut over hele jorden.
c.       Nåde: Gud kaller Abraham og sier at i ham skal alle folk på jorden velsignes

© Damaris Norge AS


[1]  Var Guds sønner det samme som Sets etterkommere og menneskenes døtre Kains etterkommere? Eller kan det være at Guds sønner er det samme som mektige konger? Eller kan «Guds sønner» sikte til falne engler som var kastet ut av himmelen? Engler gifter seg ikke, sier Jesus (Matt 22,30). Judas nevner engler som ikke tok vare på det som Gud hadde betrodd dem.

Print Friendly, PDF & Email