Jens Stoltenberg om terrorangrepet

Jens Stoltenberg om terrorangrepet

«Dette er ren ondskap og nettopp derfor er det så viktig at vi står opp mot det og ikke lar oss kue.», sa Jens Stoltenberg til TV2-nyhetene etter en befaring i regjeringskvartalene. (31.08.2011)


foto: regjeringen.no
«Dette er ren ondskap og nettopp derfor er det så viktig at vi står opp mot det og ikke lar oss kue.»
(Jens Stoltenberg)
Kategori: Sitat
Kilde: TV2 nyhetene 23.juli 2011 (se en sak fra sendingen på TV2s nettside)

Bakgrunn:

Forrige århundre var et århundre preget av folkedrap. Etter 2. verdenskrig ble det sagt «aldri mer», men så sent som på 1990-tallet ble 800 000 mennesker drept i Rwanda og 200 000 drept i tidligere Jugoslavia. Bare i Bosnia ble 16 000 barn drept.

Ondskap har vist seg å være en vanskelig nøtt å knekke for moderne mennesker. Etter å ha blitt trengt i bakgrunnen noen tiår har ondskap de siste 20 årene ivrig blitt debattert og også gjort til gjenstand for grundige dypdykk. Filosofen Lars Fr. H. Svendsen har skrevet boken Ondskapens filosofi (2001), og filosofen Arne Johan Vetlesen boken Evil and Human Agency (2005). Svendsen sier til Universitas.no: «Aktualiteten i ondskap er nok rimelig kronisk. Begrepet har fremstått som en levning fra kristen mytologisk fortid. Men vi ser at begrepet fikk en renessanse på 90-tallet.» Vetlesen definerer i sin bok, Evil and Human Agency, ondskap som det «å med vilje påføre smerte og lidelse på et annet menneske, i mot hennes vilje, og forårsake alvorlig og forsettlig skade på henne». Slik ondskap springer ut av en kombinasjon av karakter, situasjon og struktur, mener Vetlesen.

Sitatet innledningsvis er fra TV2 nyhetene 23.juli 2011, og sagt av Jens Stoltenberg under befaring i regjeringskvartalene.

Forslag:

Ondskap har i noen år vært tilbake i den offentlige debatt, og terroren i Oslo og på Utøya har brakt denne debatten enda nærmere. Teologen og trosforsvareren Stefan Gustavsson talte på årets Ung Landsmøte i Kongeparken, og tok der opp spørsmålet om det onde etter Utøya-massakren. Til ungdommene sa han: «Hendelsene vekker ikke et eneste nytt spørsmål om det ondes problem. De er bare et nytt og dramatisk utslag av menneskelig ondskap.»

Gustavsson hevder at ikke noe livssyn har en så høy vurdering av mennesket og samtidig en så alvorlig vurdering av menneskets forderv som det vi finner i Bibelen. Han hevder vi må tilbake til opprinnelsen for å forstå hva som skjer, og for å nærme oss enn brukbar definisjon av hva det onde er. I boken Kristen med god grunn forklarer Gustavsson det kristne synet på det onde slik:

1. Gud er god.
2. Gud skapte et godt skaperverk.
3. Det har skjedd et opprør i Guds skaperverk.
4. Vi lever i en unormal verden.
5. Gud har satt i scene en fantastisk redningsaksjon.
6. Det er grunn til å kjempe mot det onde.

Gustavsson: «Gud er ansvarlig for ondskapens mulighet, men ikke ondskapens realitet.»

Sitatet til Stoltenberg vitner om fortvilelsen i møte med ondskapen, og samtidig vilje og ansvar til å ta opp kampen mot den. Det kristne menneskesynet utfordrer oss til det samme; men Guds kamp mot det onde kan ikke bygge på det korrupte menneske, en ny fødsel må til, og det nye livet. Bare slik er vi fullt ut rustet i kampen mot det onde i oss selv, og i kampen for de mennesker og den verden som fortsatt lider under det onde.

Bibelvers:

1. Mos 1-3 (Skapelse og fall)
Rom 3,9-18 (Alle er skyldige)
Joh 3,16 (Redningsaksjonen)
Ef 4, 17-32 (Det gamle og det nye mennesket, i lære hos Kristus)
Gal 5, 22-24 (Åndens frukt)
Jak 1,17  (Guds godhet)

 

 

 

 

 

Av |2021-09-29T11:00:09+02:00oktober 14th, 2016|Ladestasjon, Om Gud|0 Kommentarer

Share This Story, Choose Your Platform!

Om Forfatteren:

Gå til toppen