«Melk eller honning?» «Ja takk, begge deler», svarer Ole Brumm. I alle fall er det slik svaret har festet seg i folkeminnet. Helt forståelig, for hvor ofte er det ikke nettopp slik – at vi strever med å velge mellom to goder?«Ung eller gammel?» «Ja takk, begge deler», svarer vi. I alle fall hvis vi ønsker oss styrken, utseendet og motet til den unge – og erfaringen, perspektivet og klokskapen til den eldre. Og det gjør vi jo. Eller?

«Vi vil leve lenge, vi, men gammel vil vi aldri bli!» synger Halvdan Sivertsen, og speiler en typisk holdning i samtiden. Både i forhold til utseende, holdninger og handlemønster er ungdomstiden idealet for mange, ikke minst slik vi møter det i populærkulturen.

Men går vi til Bibelen, finner vi et befriende budskap! Her vektlegges det flotte og særegne ved hver alder. «Styrke er en pryd for de unge, grå hår en ære for de gamle» leser vi i Ordsp 20,29.

Og ikke nok med det! Samtidig som vi oppfordres til å verdsette det unike ved hver livsfase og se hvordan vi trenger hverandre, så forteller Bibelen at på den nye jord skal vi faktisk kunne svare «Ja takk, begge deler» på spørsmålet «Ung eller gammel?». Og vi skal få det!

Der kombineres ungdommens styrke og skjønnhet med visdommen og verdigheten hos den gamle – der rår fullkommenheten. For et framtidshåp!

Se gjerne også andre andakter i denne rekken:

 

Vet Gud alt? Hva betyr det i så fall for min frihet? Les Mats Selander om frihet og forutbestemmelse.

Av: Margunn Serigstad Dahle, team- og produsksjonsleder i Damaris Norge og førstelektor på NLA Høgskolen Gimlekollen

Andakten er en del av en andaktsrekke tidligere publisert i avisen Fædrelandsvennen.

Print Friendly, PDF & Email