Islams forhold til kristendommen kan karakteriseres som et hat-kjærlighetsforhold, skriver Kurt Christensen i sin bok «Lydighet eller lovsang – om islam og kristendom».

Siste del av artikkelen gir en god oppsummering av likheter og forskjeller mellom islam og kristendom.

Kompetansemål:

Islam og en valgfri religion:

• gjøre rede for hva som er det sentrale i religionen og drøfte viktige trekk i religionens etikk
• drøfte religionens syn på andre religioner og livssyn
• sammenligne religionen med andre religioner og livssyn

Kristendommen

• sammenligne kristendommen med andre religioner og livssyn

Innen islam betraktes kristne som et «bokens folk» som har mottatt Guds sanne åpenbaring. Men denne åpenbaringen er blitt forfalsket i kristendommen, på samme måte som i jødedommen. I historiens løp har det til noen tider vært det positive aspekt og til andre tider det negative, som har dominert islams relasjon til de kristne. Nå som før betraktes de kristne imidlertid som den alvorligste utfordring og hindring for oppfyllelsen av den guddommelige plikt til at utbre islam, skriver Christensen i sin bok «Lydighet eller lovsang – om islam og kristendom».

Religion og politikk.

Islam kjenner ikke noe skille mellom religion og politikk. Derfor har man vanskelig for å skille kristendommen og «Vesten».

Det betyr at kristendommen ut fra en muslimsk synsvinkel i større eller mindre grad identifiseres med den vestlige verdens sekularisme, kapitalisme, seksualmoral osv. Men det betyr på den andre siden også at kristendommen mere eller mindre identifiseres med det samme som muslimer beundrer mest ved Vesten: frihet, menneskerettigheter, demokrati, likhet, åpenhet, rettferdighet og god økonomi.

Christensen skriver at USAs kriger, ifølge denne betraktningsmåten, blir oppfattet som kristendommens kriger: «Og vi kommer da heller ikke utenom, at det må være vanskelig for muslimer å skjelne mellom kristendom og Vestens politikk, når for eksempel både Tony Blair og George W. Bush klart bekjenner sig til den kristne tro og samtidig stod i spissen for krigen i Irak. Og når George W. Bush endog i et uforsiktig øyeblikk kom til at tale om et „korstog“ imot terror.»

Fra positivt til negativt.

I koranen finnes det både positive og negative utsagn knyttet til de kristne og kristendommen. De positive utsagnene er mest framtredende i det eldste laget av koranen, knyttet til Muhammeds periode i Mekka og den første tiden i Medina. Disse avløses imidlertid av senere svært negative utsagn. De kristne anklages for å lyve om Gud, og de blir lovet evig fortapelse. Det sies at muslimer ikke skal ha kristne som venner, og også at de skal drepes.

«Disse negative utsagn, som ifølge annulleringsprinsippet tradisjonelt anses for at være de utslagsgivende, skal sammenholdes med islams fremhevelse av at man ikke må sette andre ved Guds side, at Jesus ikke er andet end en profet, at Muhammed er den endegyldige profet osv. Konsekvensen blir derfor at muslimer som regel ser på de kristne med betydelig skepsis. Og umiddelbart efter Muhammeds død endte det med krig», skriver Christensen.

Han påpeker at med få unntakelser har omtalen av kristne i den muslimske litteratur vært preget av polemikk. Al-Tabaris bok Gjendrivelse av kristendommen fra omkring 850 e. Kr. og

Ibn Hazms (994-1064) skrifter nevnes spesielt. Og fra nyere tid trekker Christensen fram Ahmad Deedats (1918-2005) forfatterskap. «På tross av de sympatier, som muslimer har for „Bokens folk“ og deres tro, er den dominerende røst blant muslimske lærde avstandtagen, misbilligelse og avvisning.»

Kristendomskritikk.

Selv om Koranen rommer både positive og negative utsagn om de kristne, har muslimsk apologetikk generelt holdt sig til de sene og kritiske utsagn. Islam har især kritisert kristendommen på to punkter:

1. De kristne har, på samme måte som jødene, forvansket sine hellige skrifter.
2. De kristne tar feil når de hevder at Jesus er Guds Sønn, og når de i sammenheng med dette går inn for treenighetslæren. Dermed krenker de etter muslimsk oppfatning det grunnleggende dogme om Guds enhet.

Kurt Christensen påpeker at de siste 150 årene har muslimske apologeter intensivert lesningen av Bibelen for å finne argumenter mot den kristne tro, eksempelvis Jesu korsfestelse. De har i den forbindelse også knyttet an til vestlig historisk-kritisk teologi. Og en rekke av de mest gjengse muslimske innvendinger mot den kristne tro har de importert fra Vesten. Det er også laget hele leksika hvor motsetninger, feil og misforståelser i Det gamle og Det nye testamentet påpekes.

Tre hovedpunkter i moderne muslimsk kritikk av kristendommen er:

• Kristendommen har i løpet av sin historie blitt forvrengt.
• De bibelske profeter henviser til Muhammed. Derfor er han også Guds utsending til de kristne.
• Kristendommen har alliert seg med vestlig imperialisme for å undertrykke den muslimske verden og undergrave den muslimske tro.

Kristen sekt?

Kurt Christensen spør mot slutten av sin bok hva som er likhetene og forskjellene på kristendom og islam.

Han skriver: «Islam er til en viss grad utsprunget fra jødedommen og kristendommen. Det er derfor naturlig at islam, jødedom og kristendom rommer adskillige likheter. Disse likhetene er så vidtrekkende at man har overveiet om islam kan karakteriseres som en fraksjon av kristendommen – som en kristen sekt.»

Christensen påpeker imidlertid at ved nøyere undersøkelse er forskjellene mellom de to religionene både tungtveiende og omfattende. Han skriver også at Muhammed gikk fra å forkynne harmoni mellom islam, jødedom og kristendom, til å angripe jøder og kristne både med ord og med sverd.Han skriver videre at Islam og kristendommen begge hevder å sitte inne med den universelle og absolutte sannhet, og begge mener at have ende har en forpliktelse til å spre denne sannhet. Både islam og klassisk kristendom er enige om at sannheten eksisterer. De er dermed mer moderne eller premoderne enn postmoderne. Men de er i betydelig grad uenige om hva sannheten er.

25 likheter.

Dette er, ifølge Christensen, likhetene mellom de to religionene. Han regner i boken opp 25 punkter hvor de to religionene har likheter. Blant disse er:

• Begge religioner tar utgangspunkt i en skriftlig fiksert åpenbaring og regner Det gamle og Det nye testamente som åpenbaring fra Gud.
• Gud gir ifølge både islam og kristendommen veiledning for tro og liv gjennom profeter og i hellige skrifter. En rekke bibelske personer og profeter opptrer også i Koranen.
• Begge religioner er monoteistiske religioner, og en lang rekke av Guds „egenskaper“ er felles.
• Både muslimer og kristne anerkjenner Jesus som en stor profet, som er uten synd, født av en jomfru, gjorde utallige undere, brakte evangeliet og stadfestet loven, er et eksempel for mennesker, ble opptatt til himmelen og forventes tilbake på den siste dag.
• Den muslimske virkelighetsforståelse ligner på mange måter den kristne. Denne likhet innbefatter en lineær historieforståelse, et regelbundet og ordnet kosmos, synet på naturen, synet på rikdom og dens rette bruk, dualismen mellom himmel og helvete, spørsmålet om det ondes opprinnelse m.m.
• Mennesket er ifølge både kristendom og islam skapt av Gud med en etisk innsikt, dvs. evnen til at skjelne mellom godt og ondt.
• Både kristendommen og islam må hovedsakelig karakteriseres som eksklusive religioner. Kristendommen og islam har historisk sett begge hatt et problematisk forhold til omvendelse til andre religioner.

Mange forskjeller.

Men Christensen lister også opp 49 punkter hvor han mener det er vesentlige forskjeller mellom de to religionene. Blant disse er:

• Bibelen er ifølge tradisjonell kristen forståelse på samme tid Guds ord og menneskers ord. Koranen er derimot efter muslimsk forståelse helt og holdent Guds ord og inntar en posisjon i islam som kan sammenlignes med den som Kristus har i kristendommen.
• Koranen er først og fremst lov. Bibelen rommer derimot ikke først og fremst loven, men evangeliet om Guds frelse. Koranen og Bibelen kan sies å ha både forskjellig status, forskjellig struktur og et forskjellig innhold.
• Mens Guds opphøyethet må betraktes som hans primære „egenskap“ i islam, er det i kristendommen Guds kjærlighet.
• Gud er ifølge kristen tenkning den treenige Gud, hvilket islam avviser.
• Ifølge islam ønsker Gud menneskers lydighet. Ifølge kristendommen skal vi ikke bare være lydige tjenere, men Gud tilbyr mennesker et livsforvandlende personlig fellesskap. Og vi anerkjennes som hans elskede barn.
• Guds allmakt manifesterer sig i islam entydig i makt og seier, i kristendommen derimot også i svakhet, lidelse og tjeneste.
• At Gud selv lider for sine skapninger, ja, at han kan dø for deres hånd, er simpelthen utenkelig for en muslim.
• Sett fra et kristent synspunkt er Jesus Guds endegyldige budbringer. Og derfor kan Muhammed ikke være den som han påstår å være.
• Islams forståelse av synd er primært knyttet til de enkelte syndige handlinger, på den andre siden forstår kristendommen heller synden som en disposisjon med sete i hjertet.
• Mens Paradis ifølge islam primært er kjennetegnet ved materiell nytelse og komfort, er „Himmelen“ i kristendommen karakterisert ved gleden over samværet med Gud.
• I islam skjelnes det, i motsetning til i kristendommen, ikke grunnleggende mellom religion og politikk, kirke og stat, og man opererer derfor ikke med en toregimentslære.
• Hvor Jesus peker på at hans rike ikke er „av denne verden“ og derfor ikke skal fremmes ved maktbruk, er islam i høy grad et rike „av denne verden“.
• En av de viktigste forskjeller mellom islam og kristendom er den detaljerte lovsamling vi finner i islam. Sharia fastlegger ikke bare prinsipielt ethvert aspekt ved muslimens fromhets- og privatliv, men også hvordan en islamsk stat skal regjeres.
• Kvinneundertrykkelsen kan i islam legitimeres ut fra den grunnleggende åpenbaring i Koranen. I Det Nye Testamente tales der ikke bare om at kvinner skal underordne seg, men også om at mann og kvinne gjensidig skal underordne seg hverandre (Ef 5,21).
• Mens kristne har Jesu ord og eksempel imot seg når de griper til vold og maktanvendelse, kan muslimer både henvise til Koranens ord og til Muhammeds eksempel. Forskjellen mellom Jesus og Muhammed er på dette punkt slående.

(Deler av denne artikkelen stod også i Vårt Land 08. 04. 2013). Kurt Christensen er dr. theol. og professor ved Menighedsfakultetet i Århus. Han er også professor II ved Fjellhaug internasjonale høgskole i Oslo. Aktuell bok: Lydighet eller lovsang – om islam og kristendom, Kolon forlag 2013.
_{(Foto: Per Birkeli)}