FORDYPNINGSRESSURS: Hvordan kan Gud være god og allmektig når det er så mye ondskap i verden? Hvorfor gjør ikke Gud noe med det? Les om filosofen Alvin Plantingas perspektiver på det ondes problem.

Hvordan står saken om Gud og det onde for tiden? Bare de siste 20-30 år har vi sett både folkedrap, terrorangrep, korrupsjon og naturkatastrofer stadig nærmere vår egen idylliske del av verden. Selv om det såkalte ondes problem er årtusener gammelt er det fortsatt smertelig aktuelt. Ikke få av oss har fått høre at det er vanskelig å forene all denne ondskapen med troen på en god og allmektig Gud. Noe er fryktelig galt med verden, og Gud burde ha gjort noe med det!

Foto: filckr.com/muffinbasket


Plantinga og det ondes problem

Filosofen Alvin Plantinga har gjennom sin forskning vunnet stor anerkjennelse både blant teister og ateister, og hans arbeid med det ondes problem er kjent for det han kaller “forsvar av den frie vilje”. I en artikkel på bethinking.org viser filosofen William Lane Craig til Alvin Plantingas arbeider. Vi skal her ta for oss problemet sett fra kristent ståsted. Stemmer påstandene fra ateistene er det kristne livssynet som fastholder troen på en god og allmektig Gud samtidig med det ondes eksistens hverken logisk holdbart eller sannsynlig.

 

Skjulte premisser

Enkelt kan det ondes problem formuleres slik: Hvis det fantes en god og allmektig Gud ville han ikke tillate alt det onde i verden. Siden vi vet av erfaring at det onde finnes kan det altså ikke finnes noen Gud. Dette kalles det ondes logiske problem. (Se her for problemets klassiske form.) Argumentet er brukt i nyere tid bl.a. av filosofen J.L. Mackie, som hevdet i artikkelen Evil and Omnipotence at det ondes problem viser at religiøs tro er direkte irrasjonell. Men Plantinga sier at det ikke er noen logisk inkonsistens i den kristne tro på en god og allmektig Gud midt i det onde vi ser og erfarer. Dette fordi ateistenes argumentasjon synes å inneholde to skjulte premisser:
1. Hvis Gud er allmektig kan han skape den verden han vil, og
2. Hvis Gud er god foretrekker han en verden uten ondskap fremfor en verden med ondskap.

 

Menneskers frie vilje

Plantinga mener i forhold til det første premiss at det finnes mulige verdener Gud ikke kan realisere: “Det at Gud skapte mennesket med moralsk fri vilje er av svært stor verdi. Gud kunne ikke ta bort så mye av det onde her i verden uten dermed å ta bort det større gode det er å ha skapt mennesker med fri vilje og som han kunne ha relasjon til, og som også kunne elske hverandre og gjøre gode gjerninger.” Plantinga mener at dersom fri vilje er mulig, er det ikke nødvendigvis sant at en allmektig Gud kan skape hvilken som helst verden han måtte ønske. Om Gud gir mennesket frihet til å velge som det vil kan han ikke samtidig garantere for hva dette valget vil være. Alt han kan gjøre er å legge forholdene til rette for at mennesket kan ta et fritt valg, og så trekke seg tilbake og avvente valget. Hvis han på noen måte påvirker menneskets valg kan det ikke lenger kalles fritt. Heller ikke en allmektig Gud kan skape firkantede sirkler. Premiss nummer en er derfor ikke nødvendigvis sant, noe det må være skal konklusjonen være gyldig.

 

En verden uten ondskap?

Men hva med det andre premiss, at en god Gud ville foretrekke en verden uten ondskap? Heller ikke dette nødvendigvis er sant. Vi tillater av og til lidelse for å oppnå et større gode, eller vi kan ha andre gode grunner for det. Det hender at et barn må oppdras mot sin vilje for at det skal modnes til en ansvarlig voksen, eller man lar et barn gjennomgå smertefull kreftbehandling for å berge barnets liv. Det oppleves ikke godt på kort sikt. På samme måte kan vi ikke utelukke at Gud kan ha moralske grunner for å tillate lidelse i våre liv som han ser i et lengre perspektiv enn vår kortsiktige smerte (jfr. Josef i Egypt, 1 Mos 45). Dermed er andre premiss i argumentet mot Guds eksistens, at Gud foretrekker en verden uten det onde, ikke gyldig. Nå kan det hevdes mot dette at selv om det er logisk mulig at Gud og det onde kan sameksistere, så er mengden av ondskap i vår verden så stor at det ikke er forenlig med troen på en allmektig og god Gud. Premisset bak en slik argumentasjon er at Gud ikke kan ha gode nok moralske grunner for å tillate så mye ondskap som det faktisk finnes i verden. Men det kan vi heller ikke vite. Selv om det finnes ufattelig mye ondt og lidelse i verden er her også mye godt, faktisk har det gode mye større rom og utbredelse i vår verden enn det onde har. Den generelle oppfatningen til mennesker er at livet er verdt å leve, tross all lidelse. Det kan tenkes at dersom en verden skulle inneholde mindre ondt, ville det også innebære mindre godhet.

 

Konsistens mellom Gud og det onde

Plantinga mener med dette å ha påvist at det er logisk mulig at både Gud og det onde kan eksistere uten å utelukke hverandre. Videre hevder han at ikke bare har ateistene mislykkes i å påvise at Gud og det onde er inkonsistent, men at Gud og det onde faktisk er konsistent. Det eneste vi trenger å gjøre, hevder han, er å komme med en mulig forklaring på det onde i verden som samtidig er forenlig med Guds eksistens. Det gjør Plantinga med påstanden om at Gud kunne ikke ha skapt en verden med så mye godt som vår men med mindre ondt, og videre at Gud har moralsk holdbare grunner for å tillate det onde som eksisterer. Han sier at det er opplagt at det kan tenkes logisk mulige verdener med mindre synd og som overgår vår verden i godhet, men at det ikke er sikkert at Gud kan realisere en slik verden.

 

Problem løst?

Det er ateistene som påstår at de kristne trossannhetene motsier hverandre, og derfor de som bære bevisbyrden og påvise at det ikke finnes noen mulige verdener der Gud og det onde eksisterer. J. L. Mackie innrømmer at Plantingas forsvar viser at Gud og det onde ikke utelukker hverandre, det vil si at teismens sentrale trossannheter er logisk holdbare. Etter århundrer av diskusjoner, er det nå overveiende enighet blant samtidens filosofer, både ateister og agnostikere. En erkjenner at det logiske problem forbundet med det onde er løst.


av Karl Johan Bjørge

Andre ressuser:

Podcast om det ondes problem

(seminar med Lars Dahle)

Det ondes problem – bare et problem for kristne?

(blogginnlegg av Lars Dahle)

Filosofen som løste det ondes problem
(kommentar i Aftenposten av Espen Ottosen)

Print Friendly, PDF & Email