Gud i evolusjonen

Atle Ottesen Søvik er professor i teologi og studiedekan ved Det teologiske menighetsfakultet, kortere kjent som MF. Vi treffer ham midt i en bokbonanza. Han har akkurat gitt ut en bok om fri vilje, og i oktober gir han ut en bok om evolusjon og kristen tro, sammen med Bjørn Are Davidsen.

Atle Ottesen Søvik. Foto: Menighetsfakultetet

– Hvordan tror du det gikk til da universet ble skapt, hvis du skal forklare det fra en tilskuers perspektiv?

– Jeg tror det skjedde slik naturvitenskapen sier at det skjedde. Med Big bang, så kanskje en inflasjon før universet utvidet seg videre. Så ble stjernene til, og etter en generasjon stjerner, ble planeter som jorden til.

– Når skjedde det, sånn ca?

– Big bang skjedde for cirka 13,7 milliarder år siden, og jorden ble til for cirka 4,6 milliarder år siden.

En skulle kanskje tro at han ville ta en kunstpause før forklaringen på menneskets tilblivelse. Men i professorens tanker er det ikke noen vesensforskjell mellom tilblivelsen av en stjerne og tilblivelsen av et menneske. Han tror Gud kan gjøre mirakler, men han tror ikke mennesket er et resultat av en slik ekstraordinær inngripen i historien.

– Jeg tror først og fremst at Gud satte betingelsene for mange fininnstilte betingelser som har gjort at liv er mulig. Selv om tilfeldighetene driver evolusjonen så er mulighetsrommet definert, for å si det slik. Det vi ser er at tross tilfeldigheter så skjer de samme tingene om og om igjen.

Ikke detaljstyrende

Søvik tror altså at Gud har designet det hele slik at selv om tilfeldigheter rår så er løypen lagt. Han ser for seg at Gud ikke nødvendigvis vet hvordan det vil skje, men han vet at det vil skje.

– Gud kan gjøre mirakler, men han gjør det veldig sjelden. Hovedsakelig går livet for sin egen maskin. Vi ser at fem ganger i vår geologiske historie har nesten alt liv blitt utryddet, for så å begynne på nytt igjen. Det er vanskelig å forene med en detaljstyrende Gud. Gud har god tid, og vet at det kommer etter hvert. Liv oppstår ved at små fysiske byggeklosser blir til kjemi, som danner grunnlaget for biologi, celler og etter hvert mer organiserte organismer. Og vi kan forklare hvert steg veldig godt, det finnes ikke noen huller vi ikke kan forklare.

– Hvorfor skaper Gud liv?

– Fordi Gud ville skape en verden der han ville dele sine goder, skjønnhet, kjærlighet og så videre.

Felles stamfedre

Mennesket er altså i følge Søvik et resultat av en gradvis utvikling, med en tidlig stamfar for de ulike menneskerasene som har levd. De andre rasene er nå utdødd, bare homo sapiens, «det kloke mennesket», lever igjen.

– Det er jo slik at alle mennesker som lever nå har en felles stamfar og en felles stammor, viser det seg. Men de levde med noen tusen års mellomrom. Og de het ikke Adam og Eva.

– Har ikke Gud grepet inn på noe særskilt tidspunkt i menneskenes utvikling?

– Ikke ved å gi sjel eller ånd til mennesket. Men han har jo gjort det ved å gjøre spesielle mirakler, bli inkarnert og så videre. Og han er en Gud som hører bønn og bryr seg om mennesker.

Relasjon

Han mener ikke det finnes noe ved mennesket som man trenger «sjel» for å forklare. Bibelens grunntekst bruker begrepet om mennesket generelt, forklarer Søvik. Det er ingen konsistent forskjell i om det omtales som sjel, ånd eller bare mennesket.

Men hvordan får han det til å rime med alt vi lærer om menneskets unike verdi som skapt i Guds bilde, kronen på hans skaperverk?

– Guds bilde er uttrykk for det å ha en spesiell relasjon til Gud. Gud kan ha et annet type fellesskap med oss, en spesiell relasjon. Og så er det forvalteransvaret som skiller oss ut.

– Men hva med menneskene som ikke når opp mentalt, og ikke tilsynelatende kan ha en meningsfull relasjon eller delta i forvalteroppdraget?

– I ytterste forstand er det jo Gud som da opprettholder denne relasjonen. Vi når jo alle dette i ulik grad. Sånn sett er det jo Jesus som er Guds bilde i full forstand.

Han tror Gud har talt gjennom profeter og åpenbart seg slik. Men han tror mennesker kan ha lagt til noe i kontrast til alternative myter. Bibelen har «substansiell autoritet», fordi den gir et mer sammenhengende bilde av verden.

– Men ikke slik at vi må underkaste oss alt som står der, sier han.

Billedlig

Det mangler ikke på innvendinger mot en slik forståelse av menneskets tidlige historie. For hva med fortellingen om Adam og Eva og syndefallet, som går igjen i hele Bibelen? Her er synet delt blant de som tilhører Søviks leir. Noen ser for seg at det faktisk finnes et startpunkt for menneskets historie, kanskje ved at Gud griper inn og utruster homo sapiens på en spesiell måte.

Andre mener at fortellingen er rent billedlig å forstå, og at den forteller hvordan livet er for alle mennesker. Søvik heller mot den siste forklaringen.

Det ondes problem

Søvik tror selv at han ville ment det samme om både skapelsesberetning og syndefall om ikke evolusjonslæren hadde blitt lansert i sin tid.

– Det handler om å forstå Gud som god, og å forstå de menneskelige vilkårene. Hvorfor skulle alle mennesker bli straffet for disse to menneskenes synd? Jeg mener at de konklusjonene jeg har kommet til teologisk ikke er avhengig av en tro på at evolusjonslæren er riktig.

Søvik drister seg faktisk til å snakke om evolusjon som naturlig åpenbaring.

– Jeg tenker at det er ganske opplagt at Gud ikke ønsker å kommunisere kosmologi i skapelsesberetningen. Et eksempel er at dagene kommer og går, og først den fjerde dagen settes solen på.

Åpenhet

Mens vitenskapen kan svare på hva som skjedde, og hvordandet skjedde, vil Bibelen fortelle oss hvem som skapte, oghvorfor, mener Søvik. I boken som kommer ut i midten av oktober vil Søvik og Davidsen ta opp hvordan kirken har sett på spørsmålet om seks skapelsesdager før Darwin kom inn i bildet.

– Mange tenker at kirken har trodd på seks skapelsesdager, helt til Darwin. Men det har vært en åpenhet for en lang skapelse, også før Darwin. Mange godtok også Darwins teorier.

I tillegg vil forfatterparet komme innom både Intelligent Design og kreasjonisme. Og de gir sin versjon av hvordan vitenskap og tro kan forenes. Så Atle Ottesen Søvik ser ikke for seg at debatten om evolusjon og skapelse kommer til å ebbe ut med det første.

Her kan du lese de andre tre intervjuene i serien:

Hvem skrev livets kode?  (Kjell Tveter)

Ung jord, ung menneskehet  (Andreas Årikstad)

– Gud har to bøker  (Lars Dahle)