Damaris Norge er en randsonevirksomhet tilknyttet NLA Mediehøgskolen Gimlekollen.|post@damaris.no

Gud har to bøker

I spørsmålet om skapelse har Gud gitt oss to bøker: Bibelen og skaperverket. Grunnleggende sett er de to i harmoni. Utfordringen for oss er å forstå det bildet som dukker opp, når de to leses korrekt og i sammenheng.

– Jeg har ikke noe problem med Big Bang. Tvert imot. I ateistisk sammenheng har en historisk sett prøvd å holde fast ved at universet alltid har eksistert. Nå må ateister prøve alle mulige forklaringer på hvordan å forene sitt livssyn med at det finnes et punkt i historien der alle ting oppstår.

Lars Dahle. Foto: NLA Høgskolen

Lars Dahle er førsteamanuensis i systematisk teologi ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, og daglig leder i Damaris Norge. I sitt doktorgradsarbeid studerte han Paulus sin tale til filosofene i Aten, noe som kanskje forklarer at han vil lytte til både Bibelen og naturvitenskapen. Hans store spørsmål i kryssilden mellom tro og vitenskap har vært dette: Hvordan kan kirken lære barn og unge om skapelse og vitenskap, på en slik måte at de aldri må forlate det de har lært?

Big Bang

– Som systematisk teolog driver jeg ikke primærforskning verken innenfor bibelvitenskap eller naturvitenskap. Min faglige oppgave dreier seg om helhetsperspektivet og integreringen av de to, altså hvordan de forholder seg til hverandre, forklarer Lars Dahle tidlig i intervjuet.

– Hvordan tror du det gikk til da universet ble skapt, hvis du skal forklare det fra en tilskuers perspektiv?

– Spørsmålet er: Hvor finner vi svaret på det? Jeg er overbevist om at vi primært finner svaret på dette spørsmålet i Guds alminnelige åpenbaring i naturen, svarer Dahle.

Og når han konsulterer Guds alminnelige åpenbaring, finner han at teorien om Big Bang er den beste og bredest aksepterte teorien per dags dato.

– Jeg vil derfor hevde at alt, både tid og rom, ble skapt samtidig gjennom Guds direkte skapelse. Eller som det har blitt formulert: «Alt som begynner å eksistere har en årsak. Universet begynte å eksistere. Altså har universet en årsak. Denne årsaken er Gud.» Når jeg som teolog bruker ordet Gud, så ligger det i selve definisjonen av Gud at han er uskapt, presiserer Dahle.

Etter hans mening gir en naturlige lesning av 1. Mosebok kapittel én og to godt rom for å tenke slik om skapelsen.

Direkte inngripen

Dahle følger kosmologien i dateringen av universet og jordens tilblivelse. Når det gjelder biologien venter han med å konkludere, fordi han så langt har jobbet mindre med dette. Han tror ikke nødvendigvis det er en motsetning mellom direkte skapelse og utvikling

– Hver enkelt av oss er blitt til på naturlig vis, men vi er likevel skapt av Gud, minner han om.

– Kanskje er det slik at Gud skapte et livsmangfold med potensial til å utvikle seg til et mye større livsmangfold.

Menneskets skapelse er helt klart et resultat av Guds direkte inngripen. Her mener Dahle at Bibelen etterlater liten tvil.

– Men hvordan det så rent konkret har gått til, er mer åpent for debatt. Mitt inntrykk er at det fortsatt er en stor usikkerhet og flere alternativer på banen, rent naturvitenskaplig, når det gjelder menneskets urhistorie.

Harmoni

I tenkningen rundt spørsmål om skapelse og vitenskap har han funnet hjelp hos en av forrige århundres mest kreative kristne tenkere, Francis Schaeffer. I sin bok «Genesis in Space and Time» skriver Schaeffer at 1. Mosebok dreier seg om noe som virkelig skjedde, men at hvordan det skjedde er mer åpent.

– Å forstå på hvilken måte det skjedde krever stor følsomhet i møte med Bibelens sjangre, hele Bibelens budskap og den alminnelige åpenbaring. Schaeffer tegner opp noen rammer vi må holde oss innenfor, men samtidig har vi stor frihet innenfor disse rammene.

Selv om det finnes utfordringer er Dahle overbevist om at det finnes en grunnleggende harmoni mellom «Guds to bøker», skapelsen og Skriften. Men da må teologien og naturvitenskapen holde seg til sine mandat.

Noe forener

Men hvor dramatiske er disse spørsmålene? Hva står på spill? For Dahle er det i stor grad snakk om såkalte sekundære spørsmål. Men noe er viktig at kristne enes om.

– For det første at den ene, sanne Gud er skaper og opprettholder av alle ting. For det andre må frontene mot naturalismen og panteismen være felles, noe som er avgjørende viktig. For det tredje bør vi kunne enes om at kristen tro er det livssyn som gir det beste grunnlaget og den beste motivasjonen for å drive vitenskap. Står en sammen i disse tre avgjørende spørsmålene, så blir uenighet om mye av det andre sekundært, mener Lars Dahle.

For ukritisk

På spørsmål om hvilke problemer han ser hos teistiske evolusjonister og ungjordskreasjonister svarer han først at det finnes utfordringer i alle leire. Men blant teistiske evolusjonister ser han en tendens til at en kan bli for ukritisk til naturvitenskapens hypoteser.

– En blir lett for lite kritisk til en type teoribygging som forlater fakta og blir filosofi. At evolusjon kan observeres i naturen på ulike nivåer, synes avklart. Derimot er det grunn til å stille kritiske spørsmål til både evolusjonshistorien og til evolusjonsmekanismene. Og så kan teistisk evolusjonisme stå i fare for å svekke Adam og Eva som reelle personer i urhistorien.

Han er prinsipielt åpen for Intelligent Design, men forstår en del av innvendingene.

– Men jeg mener at Intelligent Design er en posisjon som lar seg forsvare, forutsatt at en holder seg til de indikatorer på intelligent design som naturvitenskapen selv åpner for.

Se William Lane Craig forsvare Intelligent Design som mulig posisjon

Begrensende

Hos ungjordskreasjonistene møter Dahle to utfordringer. For det første holder en fast på at en «bokstavlig lesning» er den mest naturlige lesningen, og dette hevdes gjerne som «den bibeltro» lesningen.

– Men den lesningen tar ikke Bibelens sjangre og egne intensjoner på alvor, mener han.

For det andre mener Dahle at ungjordskreasjonismen på grunn av sin bokstavlige lesning av 1. Mosebok blir nødt til å forkaste mye sunn vitenskap.

– Da ender en lett opp med sin egen pseudovitenskap.

Begge leire står i fare for å virke lammende eller begrensende for de utfordringer unge kristne møter i dag, forteller han. Men teistisk evolusjon kan føre til en aksept av for mye, fører ungjordskreasjonisme til en aksept av altfor lite.

– I stedet bør inngangen til hele dette spørsmålet være et kristent livssyn, slik 1. Mosebok lærer det. Så må dette brukes som briller som hjelper oss til å forstå teksten ut fra et helbibelsk perspektiv. I neste omgang må dette så kunne integreres med det vi lærer fra naturvitenskapen.

Lite lytting

Han synes det er interessant at spørsmålet engasjerer så bredt og sterkt. Det er et signal til kristenledere, forkynnere og ungdomsarbeidere om å ta saken på alvor, mener han.

– Når det er sagt, synes jeg debatten preges av tydelig bastante og låste posisjoner. Det er lite lytting til hverandre og en står i fare for å miste de viktigste spørsmålene av syne.

Her kan du lese de andre tre intervjuene i serien:

Hvem skrev livets kode?  (Kjell Tveter)

Ung jord, ung menneskehet  (Andreas Årikstad)

En potent begynnelse  (Atle Ottesen Søvik)

Print Friendly, PDF & Email
By | 2017-05-19T08:12:09+00:00 oktober 24th, 2016|Nyhet|0 Comments

About the Author: