Til inspirasjon og ettertanke for deg som er lærer.
a) La oss formidle Bibelens bærende innhold som et sammenhengende og helhetlig budskap!
Enhver bibeltekst må utlegges i sin sammenheng, ikke bare litterært (tekstens umiddelbare sammenheng) men også og ut fra et helbibelsk livssyn (tekstens overordnede sammenheng – for eksempel i rammen av skapelse, fall, frelse og fullendelse).
Vi må ta på alvor at vi alle som hører kristen forkynnelse gjør dette med utgangspunkt i et gitt livssynsperspektiv (enten dette er bevisst eller ubevisst, helhetlig eller fragmentert). I møte med alternative livssynsperspektiver må derfor formidleren/ forkynneren vise at Bibelen gir mening (er tenkelig) – uten å havne i rasjonalisme – og at Bibelens budskap er sammenhengende og helhetlig.
Dette gjelder bibelundervisning innad i forsamlingen, men også utadrettet (evangeliserende) formidling. Don Carson kaller dette ’worldview evangelism’:
”In short, the good news of Jesus Christ is virtually incoherent unless it is securely set into a biblical worldview…. This, surely, is part of the lesson of Acts 17. Paul felt it necessary to establish an entire framework, a framework largely at odds with the various outlooks of paganism, if the Gospel of Christ was to be understood on its own terms.” (The Gagging of God 1996 s. 502-3)
b) La oss formidle Bibelens bærende innhold som et budskap som taler om og stemmer overens med virkeligheten!
Enhver bibeltekst som gir seg ut for å være historisk, må behandles slik – med respekt. Det faktum at historiske beretninger så ofte er i fokus i Bibelen, sier noe om at vi mennesker og vår hverdag betyr noe i Guds øyne. Bibelens historiske beretninger taler på en unik måte (blant ’hellige skrifter’) om vår virkelighet.
Selv om det ikke er enkelt å fortolke alle enkeltheter i 1 Mos. 1ff, må vi heller ikke miste ”Genesis in space and time” (F. A. Schaeffer). Her møter vi Bibelens forankring i virkeligheten: en virkelig Gud, virkelig skyld, virkelig historie.
Også bibeltekster som ikke er historiske beskriver vår virkelighet på en sakssvarende måte, om enn på andre mer indirekte måter (i form av lover, profeti, poesi, visdomslitteratur, brevlitteratur, apokalyptisk litteratur etc.). Dette betyr selvsagt ikke at alle (historiske) problemer og vanskeligheter er løst, men at vi bør lese Bibelen med en forventning om at den enkelte bibeltekst dreier seg om vår virkelighet.
Jesu liv, død og oppstandelse – og betydningen av disse avgjørende hendelsene (sml. 1 Kor. 15,3ff) – er Skriftens sentrale budskap. Oppstandelsens historisitet er fortsatt selve kjernepunktet i spørsmålet om den kristne troens troverdighet. Vi kalles derfor til å være beredt til å gi en begrunnelse for det håp som vi eier i Jesu oppstandelse (1 Pet. 1,3 og 3,15).
c) La oss formidle Bibelens bærende innhold som et budskap som forandrer og forvandler mennesker !
Vår oppgave som formidlere er å forkynne (proklamere), å undervise og å søke å påvise (med argumenter), – men det er alene Den Hellige Ånd som skaper indre overbevisning og hjertets tro.
Evangeliet om Jesus Kristus er Guds kraft til frelse. Kun dette evangeliet gjør noe med syndens problem (skyld og Guds dom) – og forandrer mennesket innenfra. Alle andre livssyn begrenser seg til mulige forandringer på det menneskelige planet (pga subjektiv meningsforankring og den subjektive betydningen av ulike trosfellesskap/ religiøse fellesskap).
Martin Luthers gjennomslag hadde ikke minst sin grunn i kombinasjonen av hans frimodige forkynnelse av rettferdiggjørelsen (”Du kan få fred med Gud på grunn av Jesus”) og av hans frimodige forkynnelse av kallet (”Du er fri i Jesus – fra lovgjerninger – til å tjene din neste”).
Vår oppgave som kristne formidlere er selv å leve i dette, og å hjelpe vår neste til å stille de aller viktigste spørsmålene… Da må vi begynne der folk faktisk er, med hva folk faktisk tror på…
2008-05-20
Lars Dahle
Førsteamanuensis ved NLA Høgskolen
Copyright Damaris Norge AS
