Mål for timen:

Kunnskapsmål
  • Forståelse av noen aktuelle ikke-kristne oppfatninger av etikk
  • Forståelse av et klassisk kristent syn på hvorfor noe er rett og noe er galt
Nøkkelspørsmål:

  • Hvorfor si at noe er rett og noe er galt?


Tidsramme:

Undervisningsopplegget er basert på 1 skoletime.

Materiell:

HVORFOR SI AT NOE ER RETT OG NOE ER GALT – UNDERVISNINGSOPPLEGG

Aktualisering
Det er ikke minst på etikkens område at samtidens livssynsmangfold viser seg.
Uenighet om etikk og moral – om de mange spørsmål – preger samfunnet vårt og gjør verdipluralismen tydelig på stadig nye områder. Formidlingen både i nyhets- og underholdningsmediene reflekterer og bidrar til dette verdimangfoldet. Det blir lett en konflikt mellom relativisme (på den ene siden) og radikalisme (på den andre siden).

Når så dette koples sammen med privatiseringen av livssyn generelt og etikk spesielt, blir utfordringene både mange og store. I tiltakende grad synes etiske standpunkt å være bygget på hva som oppleves som rett for den enkelte og på hvordan den enkeltes behov kan bli tilfredsstilt på en best mulig måte til enhver tid.

Grip gjerne fatt i aktuelle saker fra nyhetsbildet og/eller populærkulturen som illustrerer noe av mangfoldet.

I dette verdimylderet blir det en stor utfordring både å tenke prinsipielt og konstruktivt om etiske problemstillinger og å reflektere rundt konsekvensene av ulike etiske valg. Desto viktigere er det å fokusere på følgende grunnleggende spørsmål:

Hvorfor si at noe er rett og noe er galt? Hvilke sentrale oppfatninger møter vi om dette i samfunnet rundt oss? Og hva sier egentlig klassisk kristen tro?

Filmklippet fra Pirates of the Carribean At World’s End illustrerer mangfoldet av oppfatninger:

Filmklipp

Om filmen

Dette er den siste filmen i trilogien Pirates of the Caribbean. Historien spinner rundt den karismatiske, men fullstendig uærlige piraten Jack Sparrow (Johnny Depp). I denne siste filmen står alle verdens pirater i fare for å utryddes, for Lord Cutler Beckett (Tom Hollander) har gått løs på oppgaven med å renske havnene for havets kjeltringer. Han har fått med seg Davy Jones (Bill Nighy) i en farlig koalisjon, og alle lederpirater som så langt har sluppet unna samles til rådslagning for å legge en overlevelsesplan. Problemet er at  denne gruppen behøver alle ni medlemmene, og Jack Sparrow holdes i fangenskap av Beckett og Jones. Dette problemet må løses før noe annet kan gjøres, og Elisabeth Swann (Keira Knightley) og Will Turner (Orlando Bloom) inngår en ubehagelig allianse med sin bitreste fiende, Kaptein Barbosa (Geoffrey Rush) for å finne og befri Sparrow.
Når så er gjort, bringes de ni lederpiratene sammen til rådslagning, og det vurderes å ta i bruk sterke virkemidler for å vinne den siste kampen mot Beckett, Jones og The East India Trading Company.

Om klippet

Forklar at “The East India Trading Company” (“Det Øst-Indiske Handelsselskapet”) forsøker å utrydde alle pirater. Fordi de besitter Davy Jones hjerte og dermed har makten over havet, har de så langt lykkes i oppdraget. Derfor er piratenes ”Brethren Court” (kollegieretten) kalt sammen. Ulike strategier foreslås, inkludert et kontroversielt forslag om å løslate havgudinnen Calypso fra hennes evige fangenskap.

Klippet begynner med en slåsskamp. Kaptein Barbosa roer ned gemyttene ved å avfyre et skudd i luften. Den første replikken er Barbosa som sier ”Det var den første retten som satte Calypso i fangenskap…” Den siste replikken er Sri Sumbagee (Marshall Manesh) som sier ”Så, vi skal gå til krig” i en meget lys tone.

Oppfordre elevene til å legge merke til hvilket forhold de enkelte piratene synes å ha til piratenes tradisjoner, da særlig ”piratkoden”.

Start: 1.37.52 (begynnelsen av kapittel 18 på DVD’en)
Slutt: 1.43.18
Lengde: 5 min, 26 sek

Spør elevene om de kan oppsummere de ulike holdningene til pirattradisjonen, da spesielt til piratkoden. Her er noen mulige svar:

  • Den faktum at piratene samler kollegieretten, er i seg selv et eksempel på at de holder på tradisjoner
  • Jack Sparrow sier at han alltid har overholdt piratenes kamptradisjon ved å rømme/stikke av
  • Barbosa påpeker at krig bare kan erklæres av kongen over piratene, sånn som det står i piratkoden.
  • Mannen som omtales som Sri Sumbagees høyre hånd sier at man kan ”henge koden”.
  • Kaptein Teague (Keith Richards) skyter mannen som sier at man kan ”henge koden”. Han ser seg truende rundt etter andre som uttrykker seg negativt om koden, mens hans argumenterer for at ”koden er loven”.

Oppsummer ved å forklare at de ulike responsene kan deles inn i følgende tre kategorier:

  • Ingen aktelse for tradisjonene og koden
  • Slavisk underkastelse av tradisjonen og koden
  • Forpliktelse til å følge koden, men åpenhet for å fortolke den på nye måter i nye situasjoner.

Dette filmklippet kan brukes som en illustrasjon på at forskjellige mennesker kan forstå koder og regler på mange ulike måter. Dette gjelder også innenfor etikk og moral.

Følger mennesker gitte regler for god oppførsel og god moral, eller søker de andre svar enn de som allerede er gitt? Søker de da i seg selv eller i omgivelsene rundt? Med andre ord, hvor finner mennesker grunnlaget for sin etikk?

Og videre; finnes det noen etiske retningslinjer som gjelder alle mennesker, uavhengig av kultur og tidsepoke? I tilfelle; er da denne ”koden” gitt til det beste for menneskene, eller er den et forsøk på å undertrykke mennesker og hindre den frie vilje?

Ulike sentrale syn på etikk i samtiden
For å kunne ha et reflektert forhold til egne etiske valg, er det viktig å forstå sammenhengen (konteksten) som vi gjør disse valgene innenfor. Hvorfor? Fordi ingen av oss kan fristilles fra våre omgivelser, ingen lever i et vakuum. Derimot fungerer omgivelsene i stor grad som et sett med briller. De er med på å styre og påvirke oppfatningene vi har, også når det gjelder synet på rett og galt. Dermed er også verdiene vi står for, påvirket av aktuelle syn på etikk i samfunnet rundt oss.

Samtiden vår synes å være preget av det vi kan kalle pluralisme og individualisme. Med det menes at det finnes utallige livssynsalternativer, hvorav ingen (ifølge dette synet) kan påberope seg å være den eneste, universelle sannhet. Det er fordi alle alternativer anses for å være likeverdige, og mennesket kan derfor selv bestemme hva som er ”rett for meg”. Menneskets frihet er det eneste aksepterte grunnlaget for sannhet. Dermed gjelder dette også oppfatninger om moral og etikk, altså grunnlaget for rett og galt.

En av de mest fremtredende verdioppfatningene finner vi i eksistensialismen. I en pluralistisk samtid hvor alle alternativer oppfattes som likeverdige, er eksistensialismens løsning å trekke seg tilbake til den individuelle sfære og plassere grunnlaget for moral og etikk i det personlige, individuelle valget. Du bestemmer selv hva som er rett og galt.

Spør elevene hva de tror ville skje dersom alle mennesker selv kunne bestemme hva som er rett og galt? Kan noe sies å være rett for én person, mens det samme er galt for en annen? Hva skjer i et slikt fellesskap?

En nærliggende konsekvens av dette er relativisme. I en slik tankegang finnes det ingen absolutter. Handlinger, oppfatninger og holdninger er ikke rette eller gale, gode eller onde i seg selv, bare i tilknytning til en bestemt kulturell sammenheng. Dermed finnes det ingen etiske regler som gjelder til enhver tid eller for alle mennesker. Derimot er rett og galt avhengig av sammenhengen (eller konteksten) og personen(e) i konteksten. Med andre ord: ethvert menneske må tenke og handle på en måte som er ”sann og riktig for meg”.

Utfordre elevene til å reflektere rundt følgende spørsmål:
Hvordan hadde verden sett ut uten regler? Kan et enkeltsamfunn fungere uten etiske regler? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvilke tanker gjør ungdommene seg om den pluralistiske og relativistiske tankegangen i samtiden?


Klassisk kristent syn på etikk
Det kristne livssynet har en helt annen holdning til grunnlaget for etikk og moral enn det vi har sett til nå. Innenfor kristen tro hevdes det nemlig at det finnes klare retningslinjer for rett og galt, og at disse er til det beste for menneskene. Videre tror en at disse reglene er gitt av Gud. Altså finnes ikke grunnlaget for etikk og moral i det enkelte mennesket, men i Gud selv – som selve kilden til det gode for alle mennesker. Dermed blir Guds etiske retningslinjer universelle, fordi de gjelder alle mennesker.

Mennesker trenger regler. Fordi mennesket helt fra syndefallet har vært syndig, er ikke mennesket bare godt, og har dermed ikke evnen til å ta bare gode etiske valg. Adam og Eva fulgte ikke reglene gitt av Gud, og spiste av det eneste treet Gud hadde sagt at de ikke måtte spise av (1 Mos 3,6). Dermed ser en at helt fra de første menneskene har vi hatt en trang til å gjøre det som er galt.

Dersom vi tror på en absolutt god Gud, en Gud som ønsker det beste for alle mennesker, en Gud som ikke har kjærlighet – men som er kjærlighet, da kan vi også stole på at hans regler er til det beste for oss. Bibelen slår dette fast allerede i Det gamle testamentet: For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp (Jer 29, 11).

I en masteroppgave som ser på kristendomsforståelser blant ungdommer som er aktive i to kristne ungdomsmiljøer på Sørlandet, finner vi Eva som har dette synet på Guds regler:

Intervjuer: Er det Gud som også bestemmer hva som er rett og galt?
Eva: Jeg tror han har bestemt fra før av egentlig. Liksom, jeg tror ikke det er fordi han har lyst å bestemme, tror ikke det er fordi han er maktsyk (ler), men jeg tror det er fordi, jeg tror han har bestemt det fordi… altså, fordi det er, han vil det skal være godt for oss liksom.
Er du enig med Eva? Hvorfor/hvorfor ikke?

Dersom Gud har gitt menneskene regler for rett og galt, hvordan kan vi så vite hva disse reglene sier? Det finnes (i hvert fall) to fremgangsmåter for dette:

  • For det første har vi det som kalles allmenn eller generell åpenbaring. Dette handler om at Gud, som har skapt alle mennesker, har gitt noe av seg selv i hvert menneske (sml. skapt i Guds bilde). Dette betyr at alle mennesker har en evne til å kunne gjenkjenne Guds eksistens og hans vilje. Et eksempel er vår samvittighet – den indre evnen alle mennesker har til å kunne anerkjenne og gjenkjenne hva som er godt og ondt. Videre kan vi se spor av den allmenne åpenbaring i alle verdens kulturer. Spør elevene om de noen gang har tenkt over at det finnes noen etiske oppfatninger som går igjen i så å si alle land og kulturer i verden? Tenk for eksempel på den gylne regel: Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem (Matt 7,12) eller nestekjærlighetsbudet: Du skal elske din neste som deg selv (Matt 22, 39). Vi kan også ta for oss de ti bud (2 Mos 20). Kan vi ikke si at mange av disse verdiene finnes igjen over hele verden? Spør elevene hvor sannsynlig det er at det kan være tilfeldig?
  • For det andre kan vi vite hva som er rett og galt ved å gå direkte til Guds ord – Bibelen, som kalles den spesielle åpenbaring. De kristne tror at Guds vilje og ønsker for menneskene kommuniseres gjennom Bibelen, og dermed kan retningslinjene for etikken oppdages her, bl.a. gjennom lignelser, de ti bud, visdomsord, osv.

I den nevnte masteroppgaven finner vi Pia som har denne oppfatningen om Bibelen:

Det er han sin måte å fortelle hva vi skal gjøre, eller sånn, det er rettledning for vårt liv, i form av historier holdt jeg på å si, eller fortellinger om hva som har skjedd tidligere og på en måte hva han mener vi skal gjøre.

Det grunnleggende poenget i kristen etikk er at Gud har gitt menneskene retningslinjer å leve etter. Disse er ikke undertrykkende eller dominerende regler, men derimot regler som er til det beste for menneskene – for å kunne leve godt med hverandre og seg selv – ja, for å kunne leve i frihet.

Dere, søsken, er kalt til frihet. La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil, men tjen hverandre i kjærlighet.  For hele loven blir oppfylt i dette ene budet: Du skal elske din neste som deg selv. (Gal 5,13)

Dere er frie. Bruk bare ikke friheten som påskudd til å gjøre det onde, men til å tjene Gud (1 Pet 2,16)

Videre er vi mennesker ikke først og fremst skapt for å leve etter et sett med regler, men for å leve i fellesskap med Gud, skaperen vår! Jesus var tydelig på dette – og dermed brøt han med sin samtid, som var svært opptatt av å følge gitte regler (sml. fariseerne og de jødiske reglene). Jesus pekte på at den fremste hensikten med bl.a. de ti bud ikke er å ha en liste over rett og galt, men å hjelpe menneskene til å leve i en riktig og sunn relasjon til Gud. Dette poenget kan illustreres ved det faktum at det første budet gir en påminnelse om nettopp denne relasjonen til Gud: Du skal ikke ha andre guder enn meg (2 Mos 20,2).

Kjærlighet til Gud og til andre er det veiledende prinsippet Bibelen gir for hvordan menneskers relasjon til Gud egentlig skal være. Augustin (teolog fra oldkirken) oppsummerte dette prinsippet slik: ”Elsk Gud og gjør hva du vil”. Et menneske som virkelig elsker Gud, vil nemlig ha et ønske om å følge og behage Gud, slik at en frivillig ønsker å holde de regler og retningslinjer som Gud har gitt.

Utfordre elevene til å reflektere rundt følgende spørsmål:
Tror du en slik tilnærming til regler kan fungere? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvordan ville verden sett ut dersom alle mennesker ønsket å leve slik?

Avsluttende sitat – til ettertanke:

”Du er ikke alene med prinsippene dine. Felles verdier forener menneskene. Hver eneste kultur har foraktet egoisme og feiret mot, straffet uærlig atferd og belønnet edel oppførsel. Til og med kannibaler har rettferdighetssans – når de nektes å spise sine egne barn. Så det fins en universell standard for verdier. Og på samme måte som en av dataingeniør bruker standarder til å koble sammen pc-er med lik programvare, skaper en felles verdikode forbindelse mellom oss mennesker. Vi kan krenke eller la være å bry oss om koden, men vi kan ikke nekte for at den fins.

Selv mennesker som aldri har hørt Guds navn nevnt, merker hans lov inni seg. ”Det er noe dypt i mennesket som gir et ekko av Guds ja og nei, rett og galt.” (Rom 2,15 parafraseoversatt) Når ateister fordømmer urett, kan de takke Gud for evnen til å se den. Samvittigheten er Guds fingeravtrykk, et bevis på at han fins.

Stjernehimmelen over oss og moralkoden i oss viser at det sitter en i cockpiten. En eller annen har fått dette flyet opp i luften – og der er ingen av oss passasjerer. Det fins en kaptein, og han ligner ikke på noen vi har sett.”

Max Lucado Håp 3,16 (Oslo: Lunde Forlag, 2008) s. 24-25

Print Friendly, PDF & Email