UNDERVISNINGSOPPLEGG:

– Hvor troverdige er Det nye testamentets evangelier rent historisk? Forslag til aktualiseringer fra filmen /boken Da Vinci-koden.

RESSURSSAMLING:

– Filmklipp, arbeidsoppgaver og formidlingsoppgaver til undervisningsopplegget om evangelienes troverdighet.

Plassering i fagplaner:

Bibelkunnskap I i studieforberedende VG1
Bibelkunnskap I i yrkesforberedende VG1
Viktig bakgrunn for Bibelkunnskap II i studieforberedende VG2
Viktig bakgrunn for Bibelkunnskap II i yrkesforberedende VG2

Mål for timen(e):
Kunnskapsmål

Under ’Ekstra ressurser’ ligger for øvrig mye relevant materiale til     annen undervisning om nærliggende tema.

Materiell:
–Da Vinci-koden – boken eller filmen. (Det kan imidlertid være nok med Teabing-sitatet og boken/dvd-omslager, eventuelt et bilde fra filmen.)
–Faktaark
–Arbeidsark

Undervisningsopplegg

Innledning

Aktualisering
I den kjente boken/filmen Da Vinci-koden av Dan Brown, sier en av hovedpersonene at Bibelens fortelling om Jesus er “den største dekkoperasjon i menneskenes historie” (“The Greatest coverup in human history.” Sir Leigh Teabing i Da Vinci-koden). Det blir hevdet at sannheten om Jesus er blitt holdt nede gjennom århundrer. Endelig avsløres nå løgnene, slik at sannheten kan komme fram.

Spør elevene hva de vet om Da Vinci-koden , og eventuelt hvor mange som har lest romanen/sett filmen.

Om Da Vinci-koden
Kunsthistoriker og ikonograf Robert Langdon er i Paris for å holde et foredrag på det amerikanske universitetet. Samtidig har han fått en invitasjon til samtale av sin franske fagkollega Jacques Saunière. Før han rekker å treffe Saunière får han melding om at han er drept. Fordi Saunière i sin dødskamp får skrevet en melding som referer til Langdon, får denne mordmistanken rettet mot seg. Sammen med politikryptolog Sophie Neveu, som også er barnebarn/fosterbarn av Saunière, starter Langdon en kombinert jakt etter Den hellige Gral og flukt fra politiet i Paris. Flukten ender i England, hvor Sophie Neveu etterhvert får vite hva som skjedde med hennes foreldre og bror som angivelig var omkommet i en trafikkulykke.

Om ønskelig; illustrer med følgende klipp fra filmen:

Start: 2:03:15 (Munken Silas ser politiet komme kjørende)
Stopp: 2:05:20

Om filmklippet
Sophie, Robert og sir Leigh Teabing, en britisk historiker og venn av Langdon, er nå i London, på jakt etter den hellige gral. Det viser seg at Teabing er villig til å drepe for å få frem ”sannheten” om Jesu dødelighet.

Leigh Teabing sier: ”Kirken har undertrykt og pint menneskeheten i 2000 år, knust lidenskap og ideer, i den levende Guds navn. Et bevis på Jesu dødelighet kan gjøre slutt på all lidelsen, og tvinge denne løgnens kirke i kne.”

Som vi hører her, er en av ”avsløringene” i Da Vinci-koden at kirken har undertrykt sannheten. Det hevdes at de virkelige kildene til Jesu liv er gått tapt, og at Bibelen ble til på 300-tallet. I følge Dan Brown, er dermed ikke de fire evangeliene i det nye testamentet de opprinnelige kildene til kunnskap om Jesu liv. De gnostiske evangeliene, slik som Thomasevangeliet, formidler derimot sannheten.
Selvsagt er Da Vinci-koden en roman og dermed fiksjonslitteratur, og dermed skulle vi kanskje ikke bry oss med hva som står der. Men forfatteren hevder både i intervjuer og debatter at hans historiske påstander er korrekte.

Skal vi da ha tillit til Da Vinci-koden eller til Bibelen? Hvilke grunner har Dan Brown for påstandene han kommer med, og hva med Bibelens påstander? Det er avgjørende viktig for oss å vite hva som sant. Den kristne tro hviler på sannhetspåstander, som for eksempel om Jesu oppstandelse: ”Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom.” (1.Kor.15:14)

Forklar elevene at vi nå skal se på hvor troverdige evangeliene er som historiske kilder til kunnskap om Jesu liv. Dette er noe annet enn å se på den teologiske troverdigheten i evangelienes budskap. Det å uttale seg om Jesu liv og hans samtid, om hans død og hans oppstandelse er i utgangspunktet et historisk spørsmål. Alle, uavhengig av eget livssyn, kan dermed granske kildene.

Til samtale
-Tenk deg at du fant et meget gammelt brev hos dine besteforeldre. I dette dokumentet hevdes det at slekten din har rett på en stor arv. Om dokumentet er ekte, kan du bli svært rik.

-Hva ville du umiddelbart tenkt? Hvordan kunne du avgjøre ektheten i dette dokumentet? Hvordan kunne du finne ut om det som ble påstått der, stemte?

Få klassen til å foreslå hva slags undersøkelser de ville gjort for å finne ut om dokumentet var ekte.

Hoveddel – med fokus på nøkkelspørsmålet: Hvor troverdige er Det nye testamentets evangelier rent historisk?

Historikere har utviklet metoder og tilnærmingsmåter for å arbeide med gamle tekster. Det fins tre viktige tester som historikerne bruker for å vurdere et dokuments ekthet: 1) Bibliografisk test, 2) Ekstern/ytre test og 3) Intern/indre test.

Vi vil her forklare disse metodene og samtidig bruke dem på evangeliene i Det nye testamentet.

1) Bibliografisk test

Spørsmålet her er: Hvor godt er evangeliene bevart?

Siden vi sjelden har originaldokumenter (unntatt når det er skrevet på stein og leire), men bare kopier av originalene, må vi spørre oss hvor pålitelige disse kopiene er. Hvor gamle er de dokumentene vi har? Hvor mange dokumenter har vi? Hvor godt er de kopiert?

Metoden som brukes i arbeid med disse spørsmålene, kalles ”tekstkritikk”. Når denne metoden brukes på Bibelen, dateres, analyseres og sammenliknes alle gamle manuskriptfunn.

I Codex Vaticanus og Codex Sinaiticus, som begge er fra 300-tallet, finner vi nesten helt fullstendige NT-utgaver. Men disse kopiene er altså mer enn 250 år yngre enn de originale dokumentene. Dette kan synes å være et langt tidsrom. Men la oss sammenlikner med skriftene etter Cæsar, Platon eller Homer:

Vis tabell på faktaark.
Her ser vi for eksempel at de eldste skriftene vi i dag har fra Cæsar (som døde for sin sønn Brutus’ hånd i år 44 f.Kr ), stammer fra rundt år 900. D.v.s det er 900 år mellom vår kopi og originalen som Cæsar skrev. Den kjente filosofen Platon skrev ca 350 f.Kr., men vår eldste kopi av hans skrifter er fra 900 e.Kr. Dvs. det er 1200 år mellom original og eksisterende kopi. Likevel er det ingen i dag som trekker i tvil at Cæsar eller Platon har levd. Det er heller ingen som forkaster disse skriftene fordi det er så lang avstand mellom våre dokumenter og originalene.

Når det gjelder Det nye testamentet, regner forskere med at alle bøkene ble skrevet mellom år 50 og år 90. Vi har imidlertid rundt 5.000 enkeltdeler av bøkene i NT, og mange av disse er datert mye tidligere. Dersom vi også regner med alle små bruddstykker, kommer vi opp i nærmere 25 000 fragmenter. Et svært gammelt papyrusfragment er kalt ”P52”, og er datert så tidlig som år 125 e.Kr. Her finner vi noen linjer fra Johannesevangeliet. Et annet godt eksempel på gamle fragmenter, er papyrusmanuskriptet kalt ”P66”, som er skrevet rundt år 200 e.Kr. ”P66” inneholder nesten alt fra kapittel  1-14 i  Johannesevangeliet, pluss bruddstykker fra kapittel 15-21.
Med andre ord: Både når vi ser på tidsavstanden mellom originalt dokument og kopi, og når vi ser på det totale antall kopier, finner vi at NT kommer overlegent best ut. Dette viser at vi har god grunn til å tro at det NT vi leser i dag, samsvarer med originalene.

En av de største ekspertene på tekstkritikk av NT skriver:

Hva så med neste test?

2) Ekstern/ytre test

Hvor godt stemmer evangeliene med historiske opplysninger vi ellers har fra den tiden?

Her har vi et vell av materiale hvor opplysninger gitt i evangeliene kan testes mot andre historiske opplysninger. Ta for eksempel juleevangeliet: Fantes det en keiser ved navn Augustus? Var Kvirinius landshøvding i Syria? Var Pilatus landshøvding i Palestina? Fantes det grupper kalt fariseere, skriftlærde og sadukkere? Fantes byene Nasaret, Betlehem, Cæsarea osv på Jesu tid? Dersom vi bare skulle bygge på andre kilder enn Bibelen, ville svaret på alle disse spørsmålene likevel være JA.

Et annet eksempel er fortellingen om underet ved Betesda-dammen i Johannes 5. Denne dammen var tidligere ikke bevitnet noe annet sted, og mange så dermed fortellingen som en legende. Men i 1988 fant man restene av Betesda-dammen mens man holdt på med utgravninger i Jerusalem. Dammen var attpåtil omgitt av 5 søyleganger, slik som i den bibelske fortellingen.

På 1950-tallet, da mange teologer hadde stor skepsis til evangelienes historiske troverdighet, kom Sir William Ramsay til følgende konklusjon etter å ha gjort grundige geografiske og arkeologiske undersøkelser: ”Lukas sin historieskriving er uovertruffen i sin troverdighet.” (1953)

Slike eksempler som bekrefter forskjellige historiske opplysninger i NT finnes det svært mange av.

Hva så med den tredje testen som historikerne bruker på gamle dokumenter?

3) Intern/indre test

Her er spørsmålet: Hva gir dokumentet seg ut for å være? Er det diktning? Historie? Eventyr?

Når vi ser på evangeliene i Det nye testamentet, er det klart at de gir seg ut for å gjengi historiske hendelser. Det betyr ikke at evangeliene er rene historieverk med inngående og bred beskrivelse av økonomiske, politiske og militære forhold. Men det er skrifter som utgir seg for å handle om virkelige hendelser, og som er opptatt av sannferdigheten i det som formidles. Les for eksempel Luk.1:1-4, som gjør dette klart.

Det at forfatterne av evangeliene skriver ut fra et bestemt teologisk ståsted (Jesus som Messias, Guds sønn), medfører ikke at beskrivelsene blir mindre troverdige rent historisk. Ingen forfatter skriver jo uten et perspektiv.

Avrunding

Selv om mange nok vil avskrive påstandene i DaVinci-koden som ren diktning, er det svært mange i samtiden vår som har den samme skeptiske holdningen til Bibelens evangelier som historisk troverdige kilder.

I undervisningen har vi derimot sett at det er gode grunner til å stole på evangeliene i Bibelen, ut fra den samme faglige tilnærmingsmåte som historikere ellers bruker på gamle dokumenter.

Materiell

• Da Vinci-koden – boken eller filmen. (Det kan imidlertid være nok med Teabing-sitatet og boken/dvd-omslager, eventuelt et bilde fra filmen.)

• Faktaark

• Arbeidsark

Evangelienes troverdighet – ekstra ressurser