UNDERVISNINGSOPPLEGG:

– Hvor troverdige er Det nye testamentets evangelier rent historisk? Forslag til aktualiseringer fra filmen /boken Da Vinci-koden.

RESSURSSAMLING:

– Filmklipp, arbeidsoppgaver og formidlingsoppgaver til undervisningsopplegget om evangelienes troverdighet.

Plassering i fagplaner:

Bibelkunnskap I i studieforberedende VG1
Bibelkunnskap I i yrkesforberedende VG1
Viktig bakgrunn for Bibelkunnskap II i studieforberedende VG2
Viktig bakgrunn for Bibelkunnskap II i yrkesforberedende VG2

 

Mål for timen(e):
Kunnskapsmål

Forståelse av hvordan man vurderer troverdigheten til historiske dokumenter
Forståelse av hvordan Det nye testamentets evangelier kan granskes historisk
Holdningsmål
Respekt for historisk metode
Respekt for evangeliene som historiske dokument
Nøkkelspørsmål
Hvor troverdige er Det nye testamentets evangelier rent historiske
Relevante lærehefter/-bøker:
Sagrusten, Hans Johan: P52. Historien om Bibelen (Oslo: Lunde 2007)
Tidsramme:
Undervisningsopplegget er beregnet på 1 eller 2 skoletimer,     avhengig av om og hvordan en bruker filmklippet, og hvor mye tid     en vil ha til samtale og oppgaver.

Under ’Ekstra ressurser’ ligger for øvrig mye relevant materiale til     annen undervisning om nærliggende tema.

Materiell:
Da Vinci-koden – boken eller filmen. (Det kan imidlertid være nok med Teabing-sitatet og boken/dvd-omslager, eventuelt et bilde fra filmen.)
Faktaark
Arbeidsark

Undervisningsopplegg

Innledning

Aktualisering
I den kjente boken/filmen Da Vinci-koden av Dan Brown, sier en av hovedpersonene at Bibelens fortelling om Jesus er “den største dekkoperasjon i menneskenes historie” (“The Greatest coverup in human history.” Sir Leigh Teabing i Da Vinci-koden). Det blir hevdet at sannheten om Jesus er blitt holdt nede gjennom århundrer. Endelig avsløres nå løgnene, slik at sannheten kan komme fram.

Spør elevene hva de vet om Da Vinci-koden , og eventuelt hvor mange som har lest romanen/sett filmen.

Om Da Vinci-koden
Kunsthistoriker og ikonograf Robert Langdon er i Paris for å holde et foredrag på det amerikanske universitetet. Samtidig har han fått en invitasjon til samtale av sin franske fagkollega Jacques Saunière. Før han rekker å treffe Saunière får han melding om at han er drept. Fordi Saunière i sin dødskamp får skrevet en melding som referer til Langdon, får denne mordmistanken rettet mot seg. Sammen med politikryptolog Sophie Neveu, som også er barnebarn/fosterbarn av Saunière, starter Langdon en kombinert jakt etter Den hellige Gral og flukt fra politiet i Paris. Flukten ender i England, hvor Sophie Neveu etterhvert får vite hva som skjedde med hennes foreldre og bror som angivelig var omkommet i en trafikkulykke.

Boken setter spørsmålstegn ved en rekke punkter i bibelhistorien, og sentralt står en teori der Jesus var en dødelig mann som var gift og fikk barn med Maria Magdalena. Romanen hevder også at Bibelen selv ble konstruert som en del av maktspillet mellom keiserdømmet, kirken og «konkurrerende» trosretninger.
Boka er av mange kritisert for å inneholde flere faktafeil, som f.eks. at man brukte solceller i et mørkt rom, at målene på oppgitte malerier var gale og galt antall glassflater i Louvres pyramide. Dette til tross for Browns påstand i bokens introduksjon om at alle beskrivelser av kunstverk og arkitektur er korrekte.

Mest alvorlig er likevel påstanden på bokens første side – under tittelen «Fakta» – at Sionordenen er en ekte organisasjon stiftet i 1099 og med storheter som Sir Isaac Newton og Leonardo da Vinci som stormestere. Franskmannen Robert Plantard har i fransk rett tilstått at han diktet opp ordenen i 1956. I og med at denne grunnleggende feilen avsløres, faller også grunnen bort under forfatterens teori om Da Vincis deltagelse i konspirasjoner. Imidlertid rokker ikke akkurat denne avsløring ved de øvrige teoriene om Jesu person, Maria Magdalena eller om kirkens historie (selv om også disse poengene er kontroversielle).

Mange tilhengere av boken valgte likevel ikke å vektlegge disse feilene, og heller først og fremst oppfatte historien som en thriller.
Fra Wikipedia.no.

Om ønskelig; illustrer med følgende klipp fra filmen:

Start: 2:03:15 (Munken Silas ser politiet komme kjørende)
Stopp: 2:05:20

 

Om filmklippet
Sophie, Robert og sir Leigh Teabing, en britisk historiker og venn av Langdon, er nå i London, på jakt etter den hellige gral. Det viser seg at Teabing er villig til å drepe for å få frem ”sannheten” om Jesu dødelighet.

Leigh Teabing sier: ”Kirken har undertrykt og pint menneskeheten i 2000 år, knust lidenskap og ideer, i den levende Guds navn. Et bevis på Jesu dødelighet kan gjøre slutt på all lidelsen, og tvinge denne løgnens kirke i kne.”

Som vi hører her, er en av ”avsløringene” i Da Vinci-koden at kirken har undertrykt sannheten. Det hevdes at de virkelige kildene til Jesu liv er gått tapt, og at Bibelen ble til på 300-tallet. I følge Dan Brown, er dermed ikke de fire evangeliene i det nye testamentet de opprinnelige kildene til kunnskap om Jesu liv. De gnostiske evangeliene, slik som Thomasevangeliet, formidler derimot sannheten.
Selvsagt er Da Vinci-koden en roman og dermed fiksjonslitteratur, og dermed skulle vi kanskje ikke bry oss med hva som står der. Men forfatteren hevder både i intervjuer og debatter at hans historiske påstander er korrekte.

Skal vi da ha tillit til Da Vinci-koden eller til Bibelen? Hvilke grunner har Dan Brown for påstandene han kommer med, og hva med Bibelens påstander? Det er avgjørende viktig for oss å vite hva som sant. Den kristne tro hviler på sannhetspåstander, som for eksempel om Jesu oppstandelse: ”Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom.” (1.Kor.15:14)

Forklar elevene at vi nå skal se på hvor troverdige evangeliene er som historiske kilder til kunnskap om Jesu liv. Dette er noe annet enn å se på den teologiske troverdigheten i evangelienes budskap. Det å uttale seg om Jesu liv og hans samtid, om hans død og hans oppstandelse er i utgangspunktet et historisk spørsmål. Alle, uavhengig av eget livssyn, kan dermed granske kildene.

Til samtale
-Tenk deg at du fant et meget gammelt brev hos dine besteforeldre. I dette dokumentet hevdes det at slekten din har rett på en stor arv. Om dokumentet er ekte, kan du bli svært rik.

-Hva ville du umiddelbart tenkt? Hvordan kunne du avgjøre ektheten i dette dokumentet? Hvordan kunne du finne ut om det som ble påstått der, stemte?

Få klassen til å foreslå hva slags undersøkelser de ville gjort for å finne ut om dokumentet var ekte.

Hoveddel – med fokus på nøkkelspørsmålet: Hvor troverdige er Det nye testamentets evangelier rent historisk?

Historikere har utviklet metoder og tilnærmingsmåter for å arbeide med gamle tekster. Det fins tre viktige tester som historikerne bruker for å vurdere et dokuments ekthet: 1) Bibliografisk test, 2) Ekstern/ytre test og 3) Intern/indre test.

Vi vil her forklare disse metodene og samtidig bruke dem på evangeliene i Det nye testamentet.

1) Bibliografisk test

Spørsmålet her er: Hvor godt er evangeliene bevart?

Siden vi sjelden har originaldokumenter (unntatt når det er skrevet på stein og leire), men bare kopier av originalene, må vi spørre oss hvor pålitelige disse kopiene er. Hvor gamle er de dokumentene vi har? Hvor mange dokumenter har vi? Hvor godt er de kopiert?

Metoden som brukes i arbeid med disse spørsmålene, kalles ”tekstkritikk”. Når denne metoden brukes på Bibelen, dateres, analyseres og sammenliknes alle gamle manuskriptfunn.

I Codex Vaticanus og Codex Sinaiticus, som begge er fra 300-tallet, finner vi nesten helt fullstendige NT-utgaver. Men disse kopiene er altså mer enn 250 år yngre enn de originale dokumentene. Dette kan synes å være et langt tidsrom. Men la oss sammenlikner med skriftene etter Cæsar, Platon eller Homer:

Vis tabell på faktaark.
Her ser vi for eksempel at de eldste skriftene vi i dag har fra Cæsar (som døde for sin sønn Brutus’ hånd i år 44 f.Kr ), stammer fra rundt år 900. D.v.s det er 900 år mellom vår kopi og originalen som Cæsar skrev. Den kjente filosofen Platon skrev ca 350 f.Kr., men vår eldste kopi av hans skrifter er fra 900 e.Kr. Dvs. det er 1200 år mellom original og eksisterende kopi. Likevel er det ingen i dag som trekker i tvil at Cæsar eller Platon har levd. Det er heller ingen som forkaster disse skriftene fordi det er så lang avstand mellom våre dokumenter og originalene.

Når det gjelder Det nye testamentet, regner forskere med at alle bøkene ble skrevet mellom år 50 og år 90. Vi har imidlertid rundt 5.000 enkeltdeler av bøkene i NT, og mange av disse er datert mye tidligere. Dersom vi også regner med alle små bruddstykker, kommer vi opp i nærmere 25 000 fragmenter. Et svært gammelt papyrusfragment er kalt ”P52”, og er datert så tidlig som år 125 e.Kr. Her finner vi noen linjer fra Johannesevangeliet. Et annet godt eksempel på gamle fragmenter, er papyrusmanuskriptet kalt ”P66”, som er skrevet rundt år 200 e.Kr. ”P66” inneholder nesten alt fra kapittel  1-14 i  Johannesevangeliet, pluss bruddstykker fra kapittel 15-21.
Med andre ord: Både når vi ser på tidsavstanden mellom originalt dokument og kopi, og når vi ser på det totale antall kopier, finner vi at NT kommer overlegent best ut. Dette viser at vi har god grunn til å tro at det NT vi leser i dag, samsvarer med originalene.

En av de største ekspertene på tekstkritikk av NT skriver:

”Intervallet mellom tidspunkt for originalens tilblivelse og de tidligste tilgjengelige kopiene er så liten at den kan sies å være helt ubetydelig. Det siste grunnlag for tvil på at Skriftene er kommet til oss i all vesentlighet slik de ble skrevet, er nå fjernet. Både autentisiteten og den generelle integriteten til Det nye testementets skrifter kan ansees å være endelig slått fast.” F.G.Kenyon i Bruce, F.F. The Books and the Parchments s. 180 (Glasgow: Harper Collins, 1984 og 1991).

Hva så med neste test?

2) Ekstern/ytre test

Hvor godt stemmer evangeliene med historiske opplysninger vi ellers har fra den tiden?

Her har vi et vell av materiale hvor opplysninger gitt i evangeliene kan testes mot andre historiske opplysninger. Ta for eksempel juleevangeliet: Fantes det en keiser ved navn Augustus? Var Kvirinius landshøvding i Syria? Var Pilatus landshøvding i Palestina? Fantes det grupper kalt fariseere, skriftlærde og sadukkere? Fantes byene Nasaret, Betlehem, Cæsarea osv på Jesu tid? Dersom vi bare skulle bygge på andre kilder enn Bibelen, ville svaret på alle disse spørsmålene likevel være JA.

Et annet eksempel er fortellingen om underet ved Betesda-dammen i Johannes 5. Denne dammen var tidligere ikke bevitnet noe annet sted, og mange så dermed fortellingen som en legende. Men i 1988 fant man restene av Betesda-dammen mens man holdt på med utgravninger i Jerusalem. Dammen var attpåtil omgitt av 5 søyleganger, slik som i den bibelske fortellingen.

På 1950-tallet, da mange teologer hadde stor skepsis til evangelienes historiske troverdighet, kom Sir William Ramsay til følgende konklusjon etter å ha gjort grundige geografiske og arkeologiske undersøkelser: ”Lukas sin historieskriving er uovertruffen i sin troverdighet.” (1953)

Slike eksempler som bekrefter forskjellige historiske opplysninger i NT finnes det svært mange av.

Hva så med den tredje testen som historikerne bruker på gamle dokumenter?

3) Intern/indre test

Her er spørsmålet: Hva gir dokumentet seg ut for å være? Er det diktning? Historie? Eventyr?

Når vi ser på evangeliene i Det nye testamentet, er det klart at de gir seg ut for å gjengi historiske hendelser. Det betyr ikke at evangeliene er rene historieverk med inngående og bred beskrivelse av økonomiske, politiske og militære forhold. Men det er skrifter som utgir seg for å handle om virkelige hendelser, og som er opptatt av sannferdigheten i det som formidles. Les for eksempel Luk.1:1-4, som gjør dette klart.

Det at forfatterne av evangeliene skriver ut fra et bestemt teologisk ståsted (Jesus som Messias, Guds sønn), medfører ikke at beskrivelsene blir mindre troverdige rent historisk. Ingen forfatter skriver jo uten et perspektiv.

Avrunding

Selv om mange nok vil avskrive påstandene i DaVinci-koden som ren diktning, er det svært mange i samtiden vår som har den samme skeptiske holdningen til Bibelens evangelier som historisk troverdige kilder.

I undervisningen har vi derimot sett at det er gode grunner til å stole på evangeliene i Bibelen, ut fra den samme faglige tilnærmingsmåte som historikere ellers bruker på gamle dokumenter.

Materiell

  • Da Vinci-koden – boken eller filmen. (Det kan imidlertid være nok med Teabing-sitatet og boken/dvd-omslager, eventuelt et bilde fra filmen.)

 

Evangelienes troverdighet – ekstra ressurser

  • Ekstra undervisningsstoff til temaet
  • Ekstra fagstoff for læreren om temaet

EKSTRA UNDERVISNINGSSTOFF TIL TEMAET

  • Filmkutt/andre aktualiseringer
  • Arbeidsoppgaver
  • Formidlingsoppgaver

Filmklipp/andre aktualiseringer:

Film
Lemony Snicket: En serie uheldige hendelserStart: 1:27:37 (Barna hører en bjelle som betyr at et brev har landet i kurven)
Stopp: 1:30:02 (”Dine elskede foreldre”)
Lengde: 2 minutter og 25 sekunderOm klippet: Etter å ha gått gjennom en vanskelig tid, reiser barna tilbake til det som bare er ruinene av hjemmet deres. Der finner de, til sin store overraskelse, et brev som foreldrene deres skrev før de døde. Brevet forteller at barna er savnet og at selv om verden kan virke forferdelig, så er det også mye godt der. Foreldrene skriver også at de elsker barna sine og de ber dem om å ikke være egoistiske, men ta vare på hverandre og være snille mot hverandre. Barna blir også oppfordret til å være modige.Til samtale: Hvordan kunne barna sjekke om dette brevet var ekte? Sammenhold dette med historikernes metoder for å sjekke historisk troverdighet.Nyhetssak:
Les og diskuter følgende avisartikkel fra påsken 2007:
”Påsken ikke avlyst: – Ikke Jesu grav allikevel”

Arbeidsoppgaver:

Les Luk. 2:1-7. Finn historiske opplysninger, stedsangivelser og personnavn som kunne vært sjekket.

For de skoler som har skoleabonnement på Tools for Talks (www.damaris.org):

Alternativ 1 (som kombinerer kunnskapsmål med digitale læringsmål):

  • Logge inn på siden – enten sammen som klasse eller individuelt (dersom PC-tilgang)
  • Klikk på ikonet ”Illustration Finder”
  • Klikke på søkeordene, for eksempel ”evidence”, eller bruk ”advanced search” – og søk på “evidence” – se blank-ALL-ALL-EVIDENCE
  • Be elevene om å finne et par eksempler som illustrerer evangelienes troverdighet – og å diskutere disse eksemplene i grupper.
Alternativ 2: Finn eksemplene selv på forhånd – og velg ut 3-5 eksempler som du bruker i undervisningen til drøfting i klassen og/eller samtale i grupper..

Formidlingsoppgaver:

Del inn klassen i fire til seks lag. Hvert lag skal prøve å formulere fem punkt/argumenter til et to minutters innlegg om følgende tema: ”Hvorfor er evangelienes fortellinger om Jesus historisk troverdige?”

For de skoler som har skoleabonnement på Tools for Talks (www.damaris.org):

  • Se brukerveiledningen ovenfor.
  • Finn to-tre utsagn om Jesus fra aktuelle filmklipp – bruk advanced search, søk på blank-ALL-filmclip-Jesus.
  • Lag et rollespill/dramastykke som tar utgangpunkt i disse illustrasjonene

EKSTRA FAGSTOFF FOR LÆREREN OM TEMAET

  • Faglig introduksjon for læreren
  • Faglig dybdedykk for læreren
  • Aktuell litteratur

Faglig introduksjon for læreren:

  • Vil du vite mer om DaVinci-kodens påstander om Bibelen? Følgende nettsted anbefales: www.davincikoden.info/

Faglig dybdedykk for læreren:

Aktuell litteratur:
F.F. Bruce: The New Testament Documents: Are they Reliable?
Bjørn-Are Davidsen: DaVinci dekodet (Oslo: Lunde, 2006; 2. utg.)
Stefan Gustavsson: Kristen med god grunn (Oslo: Luther, 1999) s. 78-102.
Jens Olav Mæland: Ingen unnskyldning (Oslo: Lunde, 1985; 2. utg.) s. 146-158
Amy Orr Ewing: Is the Bible intolerant? (Leicester: IVP, 2006)

Print Friendly, PDF & Email