UNDERVISNINGSOPPLEGG:
– Hva er hovedtrekkene Bibelens store fortelling?

RESSURSSAMLING:
– Forslag til filmklipp, arbeidsoppgaver og formidlingsoppgaver til undervisningsopplegget om den store fortellingen.

Forankring i læreplan:

  • Frelseshistorie i studieforberedende VG1
  • Frelseshistorie i yrkesforberedende VG1

Kompetansemål:

  • Gjøre rede for hovedtrekkene i Bibelens store fortelling.

Mål for timen(e):

Kunnskapsmål:

  • Forståelse av hovedtrekkene i Bibelens store fortelling
  • Kjennskap til de viktigste frelseshistoriske begivenhetene: skapelse, syndefall, frelse og fullendelse
  • Kjennskap til andre aktuelle store fortellinger (med fokus på hva de sier om hvordan verden er blitt til)

Holdningsmål:

  • Respekt for ulike store fortellinger
  • Respekt for Bibelens store fortelling

Nøkkelspørsmål:

  • Hva er hoveddtrekkene Bibelens store fortelling?

Tidsramme:

  • Undervisningsopplegget er beregnet på 1 eller 2 skoletimer, avhengig av om og hvordan en bruker filmklippet, og hvor mye tid en vil ha til samtale og oppgaver.

Materiell:

  • DVD-en ”My name is Earl” (sesong 1, pilotepisode på disk 1) Bruk eventuelt et bilde fra serien eller omslaget til DVD-en.

 

DEN STORE FORTELLINGEN – UNDERVISNINGSOPPLEGG

Aktualisering
Be elevene lage et tankekart (eller en liste) med overskriften ”Hva er galt med verden?” Be dem deretter å velge ut hvilket av problemene de har notert som de mener er det største, samt en begrunnelse for sitt valg.

Forklar så at fokus for dette undervisningsopplegget er på hva kristen tro mener er galt med verden og hva som kan gjøres med det som er galt. For å kunne forstå kristen tro på dette sentrale punktet, er det viktig å kjenne Bibelens store fortelling og vite hva som særpreger den i forhold til andre aktuelle store fortellinger.

Hoveddel med fokus på nøkkelspørsmålet: Hva særpreger Bibelens store fortelling?
Når man skal forsøke å forstå noe, er det alltid viktig å få fatt på det store bildet.
Enkeltdeler forstår man i lys av helheten. Skal du forstå hva en gitt del av en bilmotor er, er det nødvendig å vite noe både om biler, motorer og enkeltdeler! På tilsvarende måte gir mange av Bibelens tilsynelatende merkelige påstander og hendelser først mening når man ser dem i lys av helheten.

Dersom man skal prøve å rette opp noe, er det alltid viktig å vite hvordan og hvorfor det endte galt. Dersom du skal behandles for magesmerter, vil det være veldig nyttig for legen å vite hva du puttet i deg de siste døgnene. Dersom bilen din er på verksted for motorstopp, vil det være nyttig for servicefolka å vite at noen i russegjengen slapp sukker ned i bensinen din!

I det følgende skal vi se på Bibelens store fortelling. Denne unike fortellingen danner grunnlaget for kristnes syn på hva som er galt, hvorfor det gikk galt og hvordan det rette og gode kan gjenopprettes. Vi skal her sammenfatte hele bibelhistorien i fire hovedpunkt.

I. Skapelse
Bibelen forteller at før tiden begynte, skapte Gud universet ut av ingenting. Så skapte han vår egen planet, med alt som lever på den. Som kronen på verket skapte han mennesket, som mann og kvinne, i sitt bilde. Hvordan menneskene likner Gud, viser seg i fortellingen (i 1 Mos 1-2): de er tenkende, moralske (gis valg), ansvarlige (får råderett over naturen), sosiale (kan elske og bli elsket) og åndelige (finner sin oppfyllelse i Skaperen) vesener.
Bibelen beretter om skapelsen to ganger. Den første fortellingen i 1. Mos 1 har det store kosmiske bildet som ender opp med skapelsen av mennesket. Den andre fortellingen (som begynner i 1 Mos 2,4 og fortsetter frem til slutten av kap 3) fokuserer på mennesket, på hvordan mann og kvinne hører sammen, og hvordan skaden i skaperverket oppstod (se neste hovedpunkt).

Ekskurs om den bibelske skapertankens særpreg: Bibelens skapertanke er så vanlig i Vesten at vi ofte ikke ser hvor unik den er sammenlignet med verdens religiøse og filosofiske tradisjoner. Fordi universet er skapt av Gud, har universet en mening, på lignende måte som kunstneren har en mening med kunstverket sitt. Skapertanken skiller kristen tro fra to andre viktige livssynsperspektiver: fra panteismen (som vi finner i hinduismen og nyreligiøsiteten) som sier at ”gud” er i alt, og fra ateismen/materialismen, som sier at det ikke finnes noen guddommelig tanke bak universet. Bibelens skapertanke er at det finnes en Gud, at han har skapt og preget universet, at Gud har en tanke med det, men at han står over universet og ikke er identisk med det.Merknad for læreren: Det kan være nyttig for læreren å ha lest avsnittet i ekstra ressurser om skapelse og evolusjon slik at samtalen i dette undervisningsopplegget ikke sporer av til en diskusjon omkring kristen tro og naturvitenskap.

Be elevene fylle inn på arbeidsarket under ”Bibelens store fortelling” i første kolonne, for eksempel: Skapt av Gud, I Guds bilde, etc.

Oppgave: Be elevene lese 1. Mos.2 og/eller Salme 8 (se faktaarket) og be deretter om at et par av elevene refererer/sammenfatter innholdet.

Vi skal nå se på et helt annet syn på hvordan verden ble til, fra en annen av de store fortellingene. Sitatet nedenfor er hentet fra evolusjonsbiologen Richard Dawkins. Han er en av vår tids mest kjente ateister.

”Vi vet ut fra termodynamikkens 2. lov at all kompleksitet, alt liv, all latter, all sorg vil ubønnhørlig jevnes ut til et kaldt intet til slutt. De – og vi – kan aldri bli mer enn korte, avgrensede ringer i vannet på universets vei inn i avgrunnen. Universet vi observerer har nøyaktig de egenskaper vi skulle vente dersom det i bunn og grunn ikke er noen design, mening, eller rett og galt: ingenting annet enn blind, hjerteløs likegyldighet. Som den dystre dikteren A.E. Housman sa det: ”For Naturen, den hjerteløse, tankeløse Naturen Vil aldri bry seg eller vite.” DNA verken bryr seg eller vet. DNA bare er. Og vi danser til dets toner.” (River out of Eden (1995) s.133)

Be elevene ut fra dette sitatet fra Richard Dawkins å fylle inn på arbeidsarket så mye de kan under ”Materialismens store fortelling”.

II. Fall
Dersom alt hadde blitt værende slik det var ved skapelsen, hadde alt vært vel. Men slik er det ikke. Vi opplever alle at noe er galt, for eksempel i form av sykdom, smerte, ondskap og død (sml. aktualiseringen). Denne delen av vår menneskelige erfaring er et sentralt tema i de aller fleste av de store fortellingene.

Bibelens store fortelling har igjen en unik forståelse av denne siden av vår virkelighet. Vi kaller dette ofte for ”fallet” (eller ”syndefallet”). Det skjedde noe i det gode skaperverket som har skadet det som opprinnelig var godt. Bibelen forteller at menneskene (Adam og Eva, som betyr ”jord” og ”liv”) ble gitt en idyllisk hage (Eden) som de skulle ta vare på og nyte. I denne hagen satte Gud ett tre de ikke skulle røre, og på den måten vise sin hengivenhet og lojalitet til sin Skaper. Men menneskene valgte å trosse sin Skaper. De valgte å lytte til ”Slangens” (Satans) løgn – at de skulle bli som Gud – i stedet for å lytte til Guds sannhet, – at de var Guds bilde. Denne ulydigheten, dette opprøret mot Skaperen, gjorde at Gud sendte dem ut av hagen.

Be elevene fylle inn på arbeidsarket under ”Bibelens store fortelling” i andre kolonne, for eksempel: ulydighet, opprør, synd etc.

Denne hendelsen i menneskehetens urtid er ifølge Bibelen kilden til all fremmedgjøring, forvirring og tomhet vi opplever. Alle relasjoner kom ut av lage: Likeverd endte opp som maktkamp hvor mannen dominerte. Kains misunnelse endte i drap på sin bror. Til og med naturen kom ut av lage. Den ble forbannet på grunn av mennesket og gjør arbeidet til et slit, fødselen til en smerte. Mennesket har sviktet ansvaret de hadde for verden. I stedet for å forvalte naturrikdommene riktig, har en bl.a. brent ned skoger og forurenset elver, hav og luft. Bibelen sier at alle mennesker er blitt født inn i og dratt med i opprøret mot Gud. «Arvesynden» er en grunnskade som gjør oss naturlig selvsentrerte og egoistiske. Selv om gudsbildet i oss ikke er borte, er vi fiendtlig innstilt til Gud og under hans rettferdige dom.

Ekskurs om (synde)fallet: Vårt grunnleggende problem, ifølge Bibelens store fortelling, er ikke først og fremst en vanskelig verden eller det at vi mennesker kan oppleve oss som ubetydelige, svake eller sårbare. Vårt problem er først og fremst et avgjørende problem i vårt forhold til Gud. I våre liv viser det seg for eksempel ved at vi ikke bryr oss om Gud eller at vi kun vil ha med Gud å gjøre på våre egne premisser, at vi er redde for Gud, at vi gir ham skylden for det onde etc. Dette betyr at all gjenopprettelse vil måtte begynne med gjenopprettelsen av vårt forhold til Skaperen selv. Det er derfor at Bibelen insisterer på at det aldri er nok med bare gode gjerninger i møte med andre mennesker. Det er alltid forholdet til Gud gjenopprettelsen må begynne med.

Be elevene lese 1. Mos 1,26 og 1. Mos 2 og fylle ut arbeidsarket under ”Bibelens menneskesyn” (enten i løpet av undervisningsopplegget eller til neste gang) hva som kjennetegner menneskets ulike relasjoner før og etter syndefallet.

Mennesket – Gud; for eksempel fra lydighet og kjærlighet til ulydighet og opprør.
Mennesket – mennesket; for eksempel fra likeverd, hjelp og kjærlighet til maktkamp, konflikter og hat.
Mennesket – naturen; for eksempel fra herske, forvalte og glede seg over til utnytte, utbytte og nyte.
(Mennesket – seg selv: Her trenger det ikke å skrives noe så langt. Det kan eventuelt fylles ut av den enkelte elev i etterkant av undervisningsopplegget.)

III. Frelse
Bibelen kunne ha fortsatt med at Gud utslettet sine skapninger, slik de hadde fortjent. Men han elsket dem fortsatt og ville vinne dem tilbake. Allerede rett etter fallet, lovet Gud at en av kvinnens etterkommere ville knuse ”Slangens” hode. Dette var det første løftet om en Redningsmann. Guds plan iverksettes ved utvelgelsen av en mann (Abraham) som Gud inngikk i en pakt med. I denne pakten lovet Gud å velsigne både ham og hele verden. Gud fornyet denne pakten med hele Israels folk på Sinai. Dette folket skulle vise for hele verden hvem Gud var og hva han ville med verden. Men dette folket sviktet gjennomgående. Med få, hederlige unntak, var Israels historie en fortelling om stadig dypere elendighet. Men gjennom profetene fortsatte Gud å love at en fremtidig Messias, en «salvet» Konge skulle komme.

Og når tiden var kommet, sendte Gud sin lovede Messias. Det var Jesus, Marias sønn. I ham er Guds nye Rike kommet i blant oss. Gjennom Jesu død og oppstandelse, og ved å sende sin Hellige Ånd, oppfyller Gud sine løfter om en redning og fornyelse av mennesker, og tar dem inn i sitt nye fellesskap.

Spør om noen av elevene kan Joh. 3:16 utenat og be en av elevene om å referere innholdet i dette verset til klassen. Dette bibelverset beskriver Guds frelse gjennom Jesus, Guds Sønn.

Be elevene fylle inn på arbeidsarket under ”Bibelens store fortelling” i tredje kolonne, for eksempel: ”omvendelse”, ”tilgivelse” etc.

Bibelens store fortelling er forskjellig fra andre store fortellinger, slik som vi alt har sett i forhold til materialismen. I det følgende skal vi se på en lære som er særlig vanlig i flere av Østens store fortellinger (og også i nyreligiøsiteten), tanken om karma.
Spør om elevene har hørt om karma. Du kan eventuelt forklare følgende: Karma er loven om årsak og virking. Den sier at hva du gjør, vil du senere møte som belønning eller straff i livet, eller eventuelt i neste liv. Karmalæren henger nøye sammen med læren om reinkarnasjon i hinduistisk og buddhistisk tradisjon. (Se også faktaarket.)

Filmklipp
Bakgrunn: TV-komedien My Name is Earl dreier seg om Earl Hickey (Jason Lee), en mann som snylter, stjeler, og
sniker seg unna alt ansvar. Han opplever en rekke uhell og kommer frem til at det skyldes
hans dårlige karma på grunn av alt han har gjort. Earl gir opp sin småkriminelle løpebane
og lager en liste over alt han gjort galt mot andre. Hver episode dreier seg så om at han
skal prøve å gjøre godt igjen tidligere feilgrep, og slik ”brenne opp” sin dårlige karma.

Klippet er fra pilotepisoden i sesong 1.

Start: 0.03.37
Stopp: 0.08.38
Lengde: 5 min, 1 sek

Om klippet:

Earl skraper et lodd og vinner $100,000. Det ender med at det tapte loddet blåser med vinden og ender ved Earls føtter. Dette får ham til å utbryte: ”Det virker!” Dette klippet forklarer hvordan Earl begynte sin karriere som velgjører. Be elevene å merke seg listen, og hvordan han tenker at tingene han gjør påvirker det som senere kan komme til å hende ham. (NB: klippet inneholder noe banning.)

Her er noe av listen over ting Earl skal gjøre godt igjen:
(No. 23) Tisset i baksetet til en politibil
(No. 41) Stjal godteri fra barn som kom med ”knask eller knep” på Halloween
(No. 102) Skadet og muligens drept uskyldige gjennom passiv røyking
(No. 64) Plaget Kenney James
(No. 136) Kastet søppel

Uavhengig av om en har sett filmkuttet eller bare omtaler TV-serien: Be elevene ta utgangspunkt i Earl og fylle inn de tomme rutene under ”karmalæren” på arbeidsarket.

IV. Fullendelse
Bibelen forteller at Guds Rike kom med Jesus. Guds Rike er nå i og blant dem som tok imot ham. Men alt er ikke ferdig ennå. Vi lever fortsatt under fallets konsekvenser; smerte, sorg, sykdom og død. Den endelige gjenopprettelsen er fortsatt noe som ligger i fremtiden. Fullendelsen vil komme etter at evangeliet om Riket har nådd verdens ender. Da vil Jesus vise seg i herlighet. Han vil reise opp de døde, dømme verden med rettferdighet, fornye universet og bringe Guds Rike til sitt endelige mål. Der vil det ikke lenger være smerte, synd, sorg eller død.

Ekskurs om fullendelsen: Dette er Bibelens visjoner for framtiden. For kristne er disse visjonene en viktig del av troen på Gud som Skaper, Opprettholder og Frelser. Bibelen kaller disse framtidstankene ”håpet”, og bruker mange ulike navn på dette håpet: målet, frelsen, forløsningen, himmelen, den nye jord, det nye Jerusalem. I mange bibelavsnitt brukes sterkt symbolspråk, siden dette er en virkelighet som det er vanskelig å se for seg. Hva tror dere for eksempel kan menes med at det skal være ”gater av gull”? (Et mulig svar: at det der bli bare bedre enn alt vi kjenner her.)

Kristne ser ikke sitt håp som ren ønsketenkning. Som vi har sett, er dette håpet knyttet til hele den store fortellingen i Bibelen, og dermed til det bilde av Gud som tegnes helt fra starten. Håpet er for de kristne direkte knyttet til Jesus Kristus (se for eksempel 1 Pet 1,3): at han stod opp fra de døde og at han lovet å en dag vende tilbake og bringe rettferdighet til denne jorden.

Be elevene diskutere de forskjellige synene på vår framtid. Hva synes de er mest tiltalende? Hva virker mest fornuftig? Be dem begrunne synspunktene sine. Gi eventuelt rom for å bringe andre forestillinger inn om fremtiden enn de som er nevnt her.

Avrunding
Vi omgis av ulike store fortellinger. Her møter vi ulike svar på hvordan verden ble til, hvem vi er som mennesker og hvordan fremtiden vil bli. Med andre ord: ulike svar på de store spørsmålene.

Bibelens store fortelling kan beskrives som en historie med fire viktige hendelser/stadier: skapelse, fall, frelse og fullendelse.

Copyright Damaris Norge AS

Print Friendly, PDF & Email