FORDYPNINGSRESSURS:
– Hva er et livssyn? Hvilke livssyn er aktuelle i dag, og hvordan kommer disse til uttrykk i moderne filmer?
Vi går vel ofte på kino eller ser på tv uten å tenke spesielt på hva vi ser. Vi ”kobler fra” fornuften for å la oss rive med av den gode fortellingen eller de gode virkemidlene. Dessverre kobler vi da også ofte fra troen og lar oss rive med av filmenes egne budskap om virkeligheten, verdier og det gode liv. Vi sluker dermed et livssyn som undergraver vår tro, i stedet for å ”ta enhver tanke til fanger i lydighet mot korset” (Paulus i 2 Kor 10,5).
I Damaris Norge ønsker vi å ta tanker og ideer på alvor. Vi tror dette er viktig både for ikke selv å bli påvirket og fanget av dem, men også for å forstå vår egen samtid bedre for å kunne formidle Bibelens gode budskap på en forståelig og relevant måte. Det var dette Paulus selv gjorde i Aten, hvor kvinnen Damaris kom til tro (se Apg 17).
Film kan analyseres på flere plan. De kan analyseres estetisk, hvor vi ser på de kunstneriske sidene ved filmen, eller de kan analyseres etisk, ut fra hvilke verdier og hvilken moral som uttrykkes. Dette er viktige ting, men vi er spesielt opptatt av de filosofiske og tankemessige sidene ved filmene: Vi spør ikke først og fremst hva slags moral filmen gir uttrykk for, men vi spør etter ideene: for eksempel hvilke menneskesyn og virkelighetsoppfatninger som ligger til grunn for budskapene og verdiene.
”Filmer er slik en sterk påvirkning fordi de møter det helhetlige behov – i kropp, fornuft og følelse – som mennesket har for å finne betydning og mening i livet. Filmer, som fortellinger, bærer i seg verdier og livssyn på lignende måte som de gamle mytene gjorde det for folk før i tiden. De modellerer gjennom dramaet hvordan livet burde eller ikke burde leves, og de knytter sammen våre livserfaringer på en meningsfull måte.” (Brian Godawa, manusforfatter og filmanalytiker påhttp://www.chalcedon.edu/report/2002jun_july/godawa.shtml. Se under ressurser på slutten av denne artikkelen.)
Hva er livssyn?
”Livssyn” kan defineres som ”mer elle mindre helhetlige svar på livsspørsmålene”, eller ”mer eller mindre helhetlige, mer eller mindre bevisste oppfatninger av livet, som innebærer verdier, menneskesyn, virkelighetsforståelse og tro”. (Se her spesielt Aadnanes og Dahle under Ressurser).
Når vi her snakker om ”livssyn” i moderne filmer, mener vi altså ikke først og fremst de spesielt ”religiøse” eller bevisst misjonerende filmene. Vi hevder at enhver film, bevisst eller ubevisst, tydelig eller underforstått, er fundert på et livssyn. Oppgaven vår er å sette navn på disse livssynene slik at vi blir bevisst dem og kan forholde oss mer konstruktivt og kritisk til mediebudskapene.
Hvorfor avdekke livssyn?
Avsløre budskapene! Film- og fjernsynsmediet er en stor påvirkningsfaktor i det moderne samfunn. Å avsløre hvilke livssyn som ligger under gjør at vi bedre forstår denne påvirkningen.
Øke filmgleden! Å oppdage livssynet under filmen hjelper til å forstå filmen på et dypere plan og gir større seerglede.
Trene vurderingsevnen! Å se livssynet som ligger til grunn for filmen gjør at du lettere kan vurdere både positivt og negativt.
Hjelpe formidlingen! Det hjelper til å knytte konstruktivt og intelligent til andres tro.
Kort beskrivelse av noen aktuelle livssyn i dag
Her kommer en kort beskrivelse av noen aktuelle livssyn. Dette for å gi litt innhold til neste del, hvor jeg peker på spor av disse:
Helt kort kan vi si at teismen (fra theos, gresk: Gud) står for den gamle jøde-kristne skapertroen (og nær islam), hvor mennesket ses på som skapt ”i Guds bilde”, som noe mer enn dyr, og samtidig under Gud. Naturalismen ser verden som et lukket system av årsak og virkning. ”Naturen” er alt som finnes, inklusive mennesket. Nihilismen (av latinsk nihil, null) blir av mange hevdet å være naturalismens logiske endestasjon, der vi må benekte alle objektive verdier eller objektiv mening. Eksistensialismen er opptatt av tilværelsens fortvilelse, og hevder at hver enkelt av oss må selv gi tilværelsen mening og verdi. Humanismen (humanitas: latinsk for det menneskelige) tror på mennesket som universets målestokk og ser mer optimistisk på livet. Mennesket sees på som godt og edelt, og selvrealisering blir livets mål. Østlig monisme er fremtredende i mange nyreligiøse bevegelser, og er troen på en åndelig dypere enhet bortenfor virkelighetens mangfold. Målet blir å løsrive seg fra denne ytre illusjonen av mangfold (maya) og søke tilbake til kilden (Brahman). Postmodernisme er ofte den merkelappen som settes på dagens åndsklima, hvor vi har sluttet å tro på ”sannhet”, men leker med språk og eksperimenterer med identitet.
Spor av livssyn i moderne filmer
Her følger en kort liste med eksempler på hva slags livssyn vi finner moderne filmer. Der er selvfølgelig mye mer som kan (og bør) sies: Dette er ment kun som en apetittvekker; fortsett jakten videre selv.
Teisme (jødedom, kristendom og islam) står for troen på en Gud som har skapt universet og holder det oppe og som har skapt mennesket i sitt bilde. Mening og moral i universet er forankret i en personlig Gud.
Eksempel: ”Les Miserables” (1998): Troen på en god, rettferdig og nådig Gud ligger tydelig under denne fortellingen. Den okkulte skrekkfilmen ”Rosemary’s Baby” (1968) kan sies å bygge på en kristen virkelighetsforståelse (hvor Gud og Satan sees på som realiteter) – selv om altså ikke budskapet eller verdiene er kristne!
Naturalismen kan beskrives som troen på naturen er alt som finnes, og at denne er styrt av ubrytelige lover.
Eksempel: ”Cast Away” (2001) – hvor helten er helt overlatt til seg selv i et naturalistisk univers. Skjebnen har overtatt Guds rolle.
Nihilisme (sml. Nietzsche) vektlegger livets meningsløshet, og at det ikke finnes moralske standarder over mennesket selv. Mennesket står selv fritt til å skape sin egen moral.
Woody Allens filmer synes å reflektere (bl.a.) dette. I ”Mord og andre misforståelser” (1989) settes mange forskjellige livssyn opp mot hverandre. Filmen ender talende opp med at den jødiske (eksistensialistiske) filosofen tar sitt eget liv. I thrilleren ”Seven” (1995) forklarer morderen at ved å fornekte moralske absolutter, har vi ikke lenger noen autoritet til å komme med moralske dommer eller fordømme grusomhet. Argumentet representerer en skarp samtidskritikk!
Eksistensialismen vektlegger virkelighetenes fortvilelse (”angst”) og paradokser: ”Vi er dømt til å være fri”. Den ytre virkelighet har ikke mening; mening og verdier er noe som må skapes fritt innenfra, av deg og meg.
Eksempler på at mening må skapes av mennesket: I ”Mord og andre misforståelser” (1989) – hevder den jødiske filosofen (som riktignok begår selvmord) at det er vår evne til kjærlighet som gir mening til et kaldt og likegyldig univers.
Eksempler på hvordan følelser/intuisjon settes over fornuft: Dette er tema i de fleste moderne romantiske filmer, se for eksempel ”Titanic” (1997) (”Just move with me. Don’t think.”)
Humanismen tror på det edle og gode mennesket som alle tings mål. Opplysning og selvrealisering er ofte sentrale motiv.
Vi kan bruke ”Dead Poets Society” (1989) som eksempel: Læreren fremholder at siden det ikke er liv etter graven, må vi ”gripe dagen”, kaste unødvendige hemninger på båten og hver av oss realisere vårt potensial.
Postmodernismen er vanskelig å definere. Det er livssyn som fornekter alle livssyn (metafortellinger). Gjennomgangstema er troen på at det ikke finnes noen objektiv virkelighet eller mening, alt er bare ”fortellinger” som vi forteller hverandre for å skape verden slik vi ønsker den.
Eksempel på brudd med tradisjonelle fortellinger: ”Pulp Fiction” (1994) introduserte en ny, ikke-lineær fortellerstil, en blanding av stilarter, en verden uten absolutter.
Eksempel på dekonstruksjon: Shrek (2001) er en historie som dekonstruerer, blander og parodierer de klassiske eventyr, snur opp-ned på alt det kjente, og ender med at den vakre Fiona forvandles til et troll. Likevel avspeiler filmer veldig tradisjonelle eventyrverdier (det indre viktigere enn det ytre, sann kjærlighet viktigere enn makt).
Eksempel på blanding av virkelighet og fantasi: ”Kairos røde Rose” (1985) – hvor helten trer ut av filmlerretet og inn i heltinnens liv. Dette sees kanskje aller tydeligst i ”The Matrix” (1999) hvor temaer som virkelighet, identitet og kunnskap tematiseres tydelig.
Den østlige monisme (slik vi finner den i hinduismen) står for troen på at virkeligheten egentlig er én, og at våre distinksjoner og skiller egentlig er illusjon (”maya”). Jeg er ett med universet, og livet går ut på å finne tilbake til denne enheten.
Eksempel: ”Fenomenet” (1996): Hovedpersonen treffes av et lyn og får overnaturlige evner. Det forklares ved at alt består av energi, og hemmeligheten er å ”danse med” denne energien.
Østlig dualisme (for eksempel i taoismen) står for troen på at virkeligheten består av to motsatte krefter, gode og onde.
Eksempel: Kampen mellom ”lys” og ”mørke” i filmserien ”Star Wars”. Vi må kanskje spørre om det er den samme ”kraften” står bak både lys og mørke, både det onde og det gode. I så fall antydes en dypere monisme (se over).
New Age, nyhedenskap står for troen på at universet består av usynlige krefter som vi gjennom hemmelig innsikt og magiske ritualer kan kontrollere. Innvielse i den hemmelige kunnskapen gir opplysning, gir magiske evner og skaper harmoni. Neopaganismen ønsker å fremme naturens feminine, sanselige kaos, og oppfatter jøde-kristne verdier som patriarkalske, kontrollerende og livsfornektende.
Eksempel: ”Sjokolade” (2001): En enslig mor (med røtter i gammel mayakultur) truer ro og orden i en liten landsby med å by på sjokolade midt i kirkens fastetid. Sjokoladen, symbolet på de forbudte lyster, blir sakramentet for den nye frigjøringen fra den patriarkalske, livsfornektende og undertrykkende kirke.
Ressurser
Nyttige innføringer i livssynsanalyse:
- – Margunn Dahle summerer opp diskusjonen om terminologi på skandinavisk mark. Se hennes artikkel på disse hjemmesidene.
– Aadnanes, Per M.: Livssyn (Oslo: Universitetsforlaget, 2002; 3. utg.). En norsk standardbok på feltet.
– Cook, David E: Tro på avveier (Oslo: Lunde, 1999). En populært skrevet bok av en skarp tenker.
– Pollard, Nick: Snakk om tro – med hode og hjerte (Oslo: Lunde: 2014; 3. utg). En lettfattelig og praktisk bok om evangelisering. Livssynsanalyse, eller ”positiv dekonstruksjon” inngår som en vesentlig del av tilnærmingen.
– Sire, James: The Universe Next Door. A Guide Book to World Views (Leicester: Inter Varsity Press, 1997; 3. utg.). Denne klassikeren er kommet i flere utgaver og er en grunnbok på området. Er oversatt til dansk og kan kjøpes på danske Credo (http://credo.dk/shop/).
Nyttig ressursbok om livssyn i film: Godawa, Brian: Hollywood Worldviews. Watching Films with Wisdom and Discernment (Downers Grove, Ill: IVP 2002). Hans hjemmeside anbefales: www.godawa.com.
