«Bare underholdning – eller?»

Analysen bygger på Margunn S. Dahles analyseverktøy slik det foreligger i boka Manus for livet? Film som verktøy i trosopplæringen (Iko 2010). Utgangspunktet tas da i selve handlingen, som i tråd med teologen David Howells teori om ungdoms livssynsdanning, deles inn i det som angår forholdet til en selv og de nærmeste, til samfunnet og til ‘det bortenfor’.

– I forhold til seg selv og sine
Opplevelse av egen verdi synes å være koblet til hvilken status en har, særlig som forskere innenfor naturvitenskap. Romantisk kjærlighet og sex er også sentrale temaer, med vekt på gode følelser og tilfredsstillelse av egne behov. Viktigheten av vennerelasjoner er tydelig, med verdier som nærhet, omsorg, tillit og tilhørighet i fokus.

Disse funnene er lett gjenkjennelige fra samtiden, og kan kobles til ulike livssynsperspektiv. Individualisme står sentralt, i tillegg til fokus på nytelse og ‘det gode liv’. Dette gjelder både for vennerelasjonene og synet på kjærlighet, og kan knyttes til det postmoderne. Betydningen av gode (venne)relasjoner vektlegges sterkt, og synes å være et uttrykk for et sekulærhumanistisk livssyn. Eksistensialisme er også representert her, gjennom et fokus på å kunne skape seg selv og sitt image gjennom sine valg.

Når det gjelder synet på sex, er fokus på nytelse – hedonisme – tydelig som del av det postmoderne. Samtidig peker fokuset på tilfredsstillelse av naturlige behov mot et naturalistisk livssyn.

– I forhold til autoriteter og samfunn
På dette området er skepsis tydelig, særlig knyttet til negative personlige erfaringer med foreldrene. Rollefigurene gir uttrykk for et behov for å være sin egen autoritet, med en underliggende individualisme, til dels preget av egoisme.

De har imidlertid èn felles kilde til autoritet og sannhet, nemlig naturvitenskap. Dette gjenspeiles i hele tv-serien, for eksempel i rollefigurenes yrkeskarrierer, sentrale deler av handlingen og dialogen, og i temasangen.

Når det gjelder synet på samfunn generelt, lever rollefigurene tilsynelatende i sin egen verden, og synes lite interessert i samfunnet utenfor.

Funnene knyttet til autoriteter og samfunn synes å gjenspeile en sterk individualisme og et postmoderne perspektiv. I tillegg synes naturalismen å være representert, for eksempel knyttet til det som synes å være en oppfatning av ‘den sterkestes rett’ og det som formidles som gyldig autoritet, nemlig naturvitenskapen.

– I forhold til ‘det bortenfor’
Rollefigurene synes å ha et noe ambivalent forhold både til fremtiden og til det religiøse. Fremtiden synes først og fremst å være fjern. Fokuset til rollefigurene er på tiden her og nå, og på å skape sin egen mening og lykke.

Det religiøse aktualiseres noe mer, hvor den dominerende oppfatningen synes å være en nedvurdering av tradisjonell religion. I stedet synes naturvitenskapen å fylle rollen som sentral kilde til sannhet. Dermed får forholdet til naturvitenskapen er nærmest religiøs funksjon, der de forankrer behovet for tillit og mening.

Når det gjelder livssynsperspektiver knyttet til forholdet til ‘det bortenfor’, synes synet på fremtiden å være knyttet til et postmoderne livssyn, med fokus på å leve livet her og nå. I tillegg synes det eksistensialistiske livssynet å være representert, hvor lykke og mening i livet skapes ved personlige valg. Forholdet til det religiøse synes i hovedsak å være preget av en konfliktforståelse mellom religion og naturvitenskap, hvor naturvitenskapen fremstilles som kilde til begrunnet tillit, mens religion nærmest presenteres som blind tro. Underliggende finner vi her et tydelig naturalistisk livssyn.

– Underliggende tema for hele tv-serien: Identitet
Underveis i analysen ble det etter hvert tydelig at tv-serien som helhet preges av et sentralt tema; nemlig identitet. Den underliggende motivasjonen for svært mye av det rollefigurene i The Big Bang Theory er opptatt av, synes nemlig å være et behov for anerkjennelse og bekreftelse av ens person og verdi – ens identitet.

Hva så?
Tendensene vi finner i forhold til verdier og holdninger i The Big Bang Theory, finner vi igjen blant mange mennesker i vår postmoderne, vestlige kultur. Det er nok også en vesentlig grunn både til at The Big Bang Theory spiller på nettopp de sentrale temaene den gjør – og hvorfor den er så populær. De underliggende temaene finner gjenklang hos mange. Dagens ungdommer kjenner på mange av de samme utfordringene som rollefigurene i tv-serien; spørsmål om kjærlighet og sex, forholdet til seg selv og sine, identitet, osv.

Spørsmålet blir da; hvilke svar får de i populærkulturen? Og hvilke svar ønsker vi som kristne å gi? Som formidlere av kristen tro i møte med ungdom, bør vi ta utgangspunkt i den virkeligheten de unge lever i, og det mediemylderet som omgir dem. Ved å lytte til svarene som gis i populærkulturen kan vi knytte an til disse i vår egen formidling av kristen tro – og dermed skape bro mellom de unges livsverden og det kristne budskapet.

---