«Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap, de dumme forakter formaning og visdom.» Slik leser vi i ett av de første versene i Salomos ordspråk. Fasiten gis altså allerede i innledningen! Og resten av visdomsboka utdyper hva det innebærer å ha Gud som sentrum for liv og tanke.

Dette utfordrer – nå når klasserom og auditorium nettopp har fyltes på nytt med barn og unge som skal få øke sin kunnskap.  Dette utfordrer – nå når debatten om bioteknologi og grensesetting går høylytt.

Ja, dette utfordrer – fordi så mye både i skole og aktuell debatt viser at Gud er skrevet ut av manus. Viser at mennesket har forsynt seg så grådig av kunnskapens tre at en er gått inn i Guds rolle, for å si det med Andreas Skartveit.

Men mange tar utfordringen – og det inspirerer! Sommerens kristne festivaler mønstret en lang rekke unge som har tatt fasiten i Salomos ordspråk til seg. Som ønsker å leve med integritet som kristen. Som ikke vil støtte seg kun på egen innsikt, men «stole på Herren av hele sitt hjerte» (3,5). Som innser at det blir kaos både i eget og andres liv hvis ikke Livgiveren får lede med sin visdom.

Denne Guds visdom – som er full av nåde og sannhet. Som vil møte oss alle slik vi er, og la oss bli stadig mer slik vi var tenkt å være, preget av Guds gode vilje med vårt liv. Lar vi det skje?

 


 

Se gjerne også tidligere andakter i denne rekken:

 


 

 

Av: Margunn Serigstad Dahle, team- og produsksjonsleder i Damaris Norge og førstelektor på NLA Høgskolen Gimlekollen

Andakten er en del av en andaktsrekke tidligere publisert i avisen Fædrelandsvennen.