Plassering i fagplaner:
- Religion og etikk (VG3)
- Tro og livssyn I og II (Vg1 og Vg2)
Kompetansemål:
- Vurdere livssyn i samtidskultur
- Presentere hovedtrekk ved religions- og livssynsmangfoldet i lokalsamfunnet og storsamfunnet i Norge, inkludert religion og livssyn i samiske samfunn.
- Presentere og drøfte ulike dimensjoner ved religionene: lære, myter og fortellinger, ritualiser, opplevelser, etikk, sosial organisering, kunst og materielle uttrykk.
- Drøfte ulike former for religiøs søking i vår tid.
- Gjøre rede for og vurdere ulike former for religions- og livssynskritikk
Vi lever i en tid hvor de religiøse referansene har inntatt populærkulturen. Der en tidligere snakket om en sekularisering av samfunnet, hvor tro og religion ble skjøvet ut av offentligheten og inn i privatsfæren, synes religion nå å være på vei tilbake inn i samfunnet. Men nå gjennom populærkulturen.
«Når religion blir pop» er betegnelsen på denne utviklingen som presenteres i en artikkel på forskning.no. Artikkelen omtaler også boken «Det folk vil ha. Religion og populærkultur» av Dag Øistein Endsjø og Liv Ingeborg Lied (2011). Her hevdes det at «hundretusener bekjenner seg til en religion som i utgangspunktet bare eksisterte på film.
I boken sin bekrefter Endsjø og Lied denne oppfatningen:
«Når vi om noen år ser tilbake på det første tiåret av det 21.århundret, vil vi se at religion har spilt en av hovedrollene i norsk og vestlig populærkultur. Vi vil se at vi akkurat nå omgir oss med et populærkulturelt univers der de religiøse referansene myldrer.» (Endsjø og Lied 2011:11)
«Når vi om noen år ser tilbake på det første tiåret av det 21.århundret, vil vi se at religion har spilt en av hovedrollene i norsk og vestlig populærkultur. Vi vil se at vi akkurat nå omgir oss med et populærkulturelt univers der de religiøse referansene myldrer.» (Endsjø og Lied 2011:11)
Men hvordan er religionen på vei tilbake i samfunnet? Hvilke uttrykk får den der?
Endsjø og Lied lister opp tre perspektiver (Endsjø og Lied 2001:13ff):
- Fortrylling: Religiøse symboler og handlinger flettes i økende grad inn i kulturens store vev på måter som gjør at vår oppfatning av hva som er religion og religiøse funksjoner er i ferd med å endres. Religion er dermed blitt noe som er «smurt tynt utover» kultur og samfunnsliv og som fortryller tilværelsen
- Alminneliggjøring: Det som tidligere var å betrakte som alternativ religiøsitet, har vist en tendens til å bli alminneliggjort og folkeliggjort. For eksempel er nyreligiøsitet og alternativ religion blitt mer og mer normalisert av allmennkulturen og inngår i folkereligionen. Her kan si at blant annet prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Samnøy (engelskolen), «Snåsamannen» Joralf Gjerstad, spådomstjenester i ukeblader og aviser og diverse tv-programmer om overnaturlige hendelser («Den andre siden», «Åndenes makt» «The Vampire Diaries») har bidratt til denne utviklingen.
- Medialisering: Vi ser i dag en stadig nærmere forbindelse mellom media, religion og kultur. Religion og kultur formidles, reformuleres og skapes i økende grad i og gjennom mediene. Religion antas dermed en medie-form, enten fordi religion formidles gjennom mediene, fordi det religiøse uttrykket påvirkes av saker og interesser som er sentrale i den massemedierte virkeligheten, eller fordi mediene fyller funksjoner som tidligere ble ivaretatt av kirken eller andre religiøse institusjoner.
Med bakgrunn i disse perspektivene – og andre faktorer – stemmer det Mia Lövheim sier om at «Mediene er en mer betydningsfull arena når det gjelder kontakt med religiøse oppfatninger og verdier, enn foreldre og kirke.» På mange måter kan en si at mediene – og kanskje særlig populærmediene – har overtatt noe av rollen som påvirkningsagent inn mot religiøs sosialisering. Særlig for dagens barn og unge, hvor kirken er marginalisert, kristendomsfaget har sluttet å eksistere og er erstattet av RoE, og hvor de fleste unge bruker mye mer tid og oppmerksomhet mot populærkulturen enn mot foreldre, skole og kirke.
I artikkelen «Når religion blir pop» finnes flere eksempler på hvordan religion fortrylles,
alminneliggjøres og medialiseres (se artikkelen for mer info. I tillegg finnes det mange flere eksempler i boka «Det folk vil ha. Religion og populærkultur» dersom du ønsker det):
alminneliggjøres og medialiseres (se artikkelen for mer info. I tillegg finnes det mange flere eksempler i boka «Det folk vil ha. Religion og populærkultur» dersom du ønsker det):- Disneyworld som et dødsrike
- Tro på troen – og det gode
- Gudsbilder og misjon i filmene
Felles for de tre ulike perspektivene og de ulike eksemplene er at sidene ved religiøsitet som kommer til uttrykk i populærkulturen, er ytringer der visuelle, emosjonelle og fascinerende sider ved religion fremelskes, mens dogmatikken kommer i bakgrunnen.
Dette er ett av flere sentrale kjennetegn ved hvordan religion og religiøsitet fremstilles i og gjennom mediene og populærkulturen. Noen andre kjennetegn er:
- Åpenhet og toleranse – men ingen universell sannhet
- Tradisjonell religion nedvurderes til fordel for det alternative, spirituelle
- Religion «smurt tynt utover». Religiøse innholdsmomenter hentes fra ulike sammenhenger og flettes sammen i en folkereligiøsitet uten tydelig forankring og opphav. Stikkord er synkretisme, relativisme og individualisme, hvor tro og religion skapes og formes slik det oppleves riktig og godt for den enkelte.
- Fokus på følelser og opplevelser – nedvurdering av det dogmatiske
- Tro uten tilhørighet. Teolog Paul Otto Brunstad beskriver dette som en tendens hvor den individuelle troen blir viktigere enn tradisjonene og de store religionene. Troen er tilpasset individet, uten nødvendigvis en tydelig tilhørighet eller opphav.
- Religiøse elementer som meningsskapende – men ikke livsstilsskapende. Troen skal gi mening inn den enkeltes liv, uten nødvendigvis å medføre følger og/eller konsekvenser inn i livspraksisen (for eksempelknyttet til etikk, moral og trospraksis).
Hva er så resultatet av disse holdningene til religion og tro, for det enkelte mennesket?
- Individuell, privat tro: Sentralt i vår postmoderne samtid står oppfatningen om at tro er individuelt, privat. Det er dreier seg om min tro, minsannhet, det som er rett for meg.
- Relativt, flytende, foranderlig: Et resultat av denne utviklingen er atreligiøs tro også blir relativ (alle sannheter er like sanne), flytende og foranderlig (tro er i kontinuerlig endring etter hva som oppleves som sant her og nå)
- Pick ‘n mix – mentalitet: Mennesker henter materiale til sin tro fra mange ulike kilder, og skaper sin egen, individuelle sannhet.
- «Livssynsdanninga er meir flyktig og ustabil enn nokon gong før» (Aadnanes)
- Frigjørende eller tyngende ansvar? På den ene siden kan disse muligheten oppleves frigjørende; en har frihet og mulighet til å skape og forme sin egen tro, slik det føles og oppleves riktig for en selv. Samtidig kan dette også oppleves som et tyngende ansvar; hvem er jeg til å ta slike valg? Hvordan kan jeg vite hva som er riktig? Hvorfor er min sannhet noe mer sann enn andres?
Til oppsummering kan en si at hovedtrekkene ved forholdet mellom religion og populærkultur i dag er
- Religion er tilbake i kulturen – nå gjennom populærkulturen
- Populærkulturen gjenforteller religionenes budskap – med nytt innhold
- Populærkulturen skaper og gjenskaper religion
© Damaris Norge AS
