En refleksjonsoppgave som hjelper elevene til å tenke gjennom hva som egentlig ligger i begrepet martyr – og hvordan begrepet ofte blir brukt i samtiden.

MÅL

Kompetansemål

  • Finne og vurdere eksempler på hvordan den kristne tro og misjon kommer til uttrykk i kulturarven, språket og det moderne samfunn (VG1 – studieforberedende)
  • Sammenlikne og vurdere aktuelle debatter i kristenlandskapet i lys av problemstillinger fra kirkehistorien (VG2 – studieforberedende)
  • Gjøre rede for sentrale trekk ved misjonshistorien og misjon i dag (VG2 – yrkesfaglig)

Plassering i fagplan

Kristenliv, misjon og kultur i Studieforberedende (VG1)
Kirkens historie og innflytelse i Studieforberedende (VG2)
Kirken i går og i dag i Yrkesfaglig (VG2)

Siden begrepet martyr blir brukt på ulike måter, er det vesentlig å klargjøre hva som egentlig formidles når vi møter begrepet i nyhetsbildet, i samtaler i hverdagen, i filmer, bøker og så videre.

Nyhetssaken nedenfor illustrerer hvor lett det er å blande ulike forståelser av hva det vil si å være en martyr. Hvilke betydninger av begrepet kommer fram her? Hva kan grunnene være til dette?

Reflekter også rundt hvilke grunnleggende forskjeller det er mellom et menneske som blir drept fordi hun eller han ikke vil oppgi sin tro og et menneske som tar sitt liv og samtidig dreper andre?
 
Kirkeråd forsvarer evangelikale

Kirkerådet i Tysklands Evangeliske Kirke (EKD) rykker i en erklæring kraftig ut mot et tysk TV-program som mobbet Ungdom i Oppdrag i Tyskland for påstått «fundamentalisme».

 

Odd Sverre Hove
Støtteerklæringen kommer som en uventet gledelig overraskelse for mange evangelikale i Tyskland som åpenbart ikke hadde ventet støtte fra selve det øverste kirkerådet i EKD. EKD er paraplyorganisasjon for de store protestantiske landskirkene i Tyskland, både de reformerte, de lutherske og de unerte (se ordforklaring under artikkelen).
– Det er i det siste blitt reist urimelig tung kritikk mot arrangement, aktiviteter og standpunkter hos evangelikale kristne med tilhørende mediemobbing og fremsetting av falske påstander om dem, heter det i EKD-uttalelsen.
– Kirkerådet i EKD vil gjerne ta disse våre medkristne i forsvar. Mange av dem hører, med sin dype personlige fromhet og sin trofaste innsats for en misjonal og diakonal kirke med til selve kjernen i de evangeliske menighetene våre.

Likt og ulikt

 

Kirkerådet karakteriserer et TV-program på den seriøse TV-kanalen ZDF som et særlig markant eksempel på medieovertramp. Det ble sendt i magasinet «Frontal 21» og hadde overskriften «Å dø for Jesus – Misjonering som eventyr» og ble sendt den 4. august. Programmet fokuserte på Ungdom i Oppdrag i Tyskland, og brukte bevegelsen som satspunkt for angrep på alle tyske evangelikale på bred front.
– Her skiller man ikke seriøst mellom likt og ulikt og bruker ytterst tvilsomme journalistiske metoder, fremholder EKDs kirkeråd og sikter særlig til programmets bruk av det unyanserte begrepet «fundamentalisme».
Ifølge EKD synes programmets journalister å ha rent jihadistiske forestillinger om begrepet «martyr», trass i at det opprinnelig er et kristent begrep som handler om blodvitnene under oldkirkens kristenforfølgelser.
– I TV-programmet slo man unge evangelikale kristnes frimodige vilje til å ofre livet for Jesus i hartkorn* med jihadistenes iver etter å drepe medmennesker ved å begå selvmord med terrorbomber.
– Ingen av de frimodige unge kristne som uttalte seg i dette TV-programmet var overhodet i nærheten av å tenke slik som jihadistiske terrorister tenker, skriver EKD i motangrepet på de evangelikale kristne på toneangivende tysk fjernsyn.
Artikkelen stod på trykk i DagenMagazinet 9.september 2009, gjengitt med tillatelse.
 
* ikke gjøre forskjell på
unerte kirker, betegnelse for en del østlige (ortodokse og ikke-kalkedonske) kirkesamfunn som er blitt forent med den katolske kirke ved å anerkjenne pavens overhøyhet, men som har beholdt sine forfatninger og kirkeskikker. De har stort sett også bevart sine opprinnelige liturgiske skikker, og har vanligvis gifte prester. De unerte kirkene teller til sammen ca. 10 mill. medlemmer.
På protestantisk grunn finnes en annen type unerte kirker som er oppstått ved å forene den lutherske og den reformerte kirke i ett kirkesamfunn med felles liturgi og styre. Eksempel på en slik union er den prøyssiske kirke, som ble unert kirke gjennom kongelige forordninger 1817 og 1830.
Kilde: www.snl.no, Store norske leksikon