ARTIKKEL: Et mangfold av tros- og verdioppfatninger preger samtiden. I en pluralistisk tid blir den kristne troens sannhet og relevans stadig utfordret. Derfor trenger vi kristne apologeter som kan gå foran med bibelsk tyngde, tankemessig klarhet og respekt for ‘den andre’. For evangelikale kristne verden over, er den amerikanske teologen og filosofen William Lane (Bill) Craig en slik veirydder.
Bakgrunn
Med to europeiske doktorgrader, et meget omfattende forfatterskap av både faglig og populær art – samt et utall offentlige foredrag og debatter, er Bill Craig en ledende kristen apologet. Han er knyttet til Talbot School of Theology, som ikke minst er kjent for sine mange mastergradskandidater i filosofi, religionsfilosofi og apologetikk. Sammen med Alvin Plantinga og andre ledende amerikanske kristne filosofer, har Craig bidratt til at filosofien i dag er det fagfeltet i USA som sies å ha flest bekjennende kristne blant sine lærere.Craig bruker mye av sin tid på å forelese og delta i debatter på universiteter og høyskoler ikke bare i USA, men verden over. For mange vil han være kjent som den kristne fagpersonen som høsten 2011 utfordret ny-ateisten og biologen Richard Dawkins til debatt i Sheldonian Theatre i Oxford. Men plassen til Dawkins ble stående tom, noe som førte til betydelig oppmerksomhet i mediene.
Som apologet tar Craig vår tids sekularisering og pluralisering på alvor. I en samtid preget av synkende kunnskap om Bibelen og kristen tro, samt en utbredt skepsis til tradisjonelle autoriteter og institusjoner, må klassisk kristen tro stadig presenteres og begrunnes.Mange mennesker i dag synes på forhånd å utelukke kristen tro og Bibelens budskap som et mulig livssynsalternativ. Craig fremhever her apologetikkens sentrale betydning i å bidra til et intellektuelt klima der kristen tro og dens sannhetspåstander ”holdes varme” i folks bevissthet. Apologetikkens oppgave er her å begrunne de sentrale kristne sannhetspåstandene om Gud, verden, mennesket og Jesus. Craig vektlegger at dette må skje i tillit til at Den Hellige Ånd overbeviser på det indre plan, der mennesker åpner seg for sannheten.
Craig har på en særlig måte den offentlige debatt som sin arena. Rekken av debatter med kjente representanter for ateisme, andre religioner og «liberal teologi» er betydelig.
Vi kan her nevne debattene om Guds eksistens med ateister som Anthony Flew (som på slutten av sitt liv forlot ateismen), Quentin Smith (om Big Bang) og Walter Sinnot-Armstrong (om Guds eksistens, det onde og lidelsen). Videre bør også debattene med den jødiske nytestamentlige forskeren Peter Zaas (om Jesus) og med «liberalteologene» John Dominic Crossan (om Jesu identitet), Gerd Lüdemann (om Jesu oppstandelse) og Bart D. Ehrman (om Jesu oppstandelse) nevnes. Flere av debattene foreligger i bokform og/eller på internett som lyd/videofiler.Tradisjonen med offentlige debatter, der to kjente representanter for hvert sitt syn får lik tilmålt tid for å presentere og begrunne sine standpunkt, har vært lite kjent i nordisk sammenheng. Dagens livssynsmangfold synliggjør imidlertid behovet for slike fora, og NLA Mediehøgskolen Gimlekollen har de siste årene vært medarrangør av flere slike debatter.
I sine debatter legger Bill Craig ofte vekt på fem argumenter for den kristne troens sannhet. Gjennom dette presenteres Gud som Skaper, Opprettholder og Moralsk Lovgiver, Jesu oppstandelses troverdighet samt den personlige erfaringens mulighet i møte med Bibelens Gud. I stikkordsform kan det sentrale anliggendet i de fem argumentene gjengis på følgende måte:
Det første argumentet er at Gud som Skaper forklarer universets opphav, ikke minst i lys av Big Bang-teoriens vekt på en absolutt begynnelse.Craigs andre argument er at Gud som skaperverkets Lovgiver og Opprettholder forklarer det faktum at universet er fininnstilt for liv.
Videre er det tredje argumentet at Gud som Moralsk Lovgiver forklarer at vi alle lever med absolutte normer. Craig hevder at muligheten for slike absolutter egentlig ikke kan forankres andre steder enn i hvem Bibelens Gud er.
Bill Craigs fjerde argument fokuserer på Jesu oppstandelse. Han hevder at det vi faktisk vet historisk om Jesu oppstandelse, gjør at alle alternative historiske forklaringer faller på sin egen urimelighet. Vi blir stående igjen med én mulig forklaring: Gud oppreiste Jesus fra de døde. Av dette følger, ifølge Craig, at Gud faktisk må finnes.
I alle sine debatter legger Craig vekt på å inkludere sin egen troshistorie. Dette personlige vitnesbyrdet skjer i rammen av et femte og siste argument om at det både er mulig og legitimt å kjenne Gud uten argumenter.
For den som ønsker å fordype seg i disse gudsargumentene og i viktige motargumenter, anbefales et dybdedykk i en eller flere av Craigs mange debatter.
Aktuelt og anvendelig?
Bill Craig har – sammen med apologeter som den indisk-amerikanske evangelisten Ravi Zacharias, den irske matematikeren og vitenskapsfilosofen John Lennox og den irske teologen og biologen Alister McGrath – vært en sentral inspirasjonskilde for meg de siste årene.
Det har vært lærerikt å bli kjent med argumentasjonen og dokumentasjonen i Craigs bøker, foredrag og debatter. Han har imidlertid ikke sin styrke i kreative tilnærminger eller i dypere kjennskap til de utfordringer som kristen tro i dag møter innen fagfelt som sosiologi og psykologi. Derimot imponerer Craig med sin faglige grundighet innen teologi og filosofi, sin klare argumentasjon, sin sterke retorikk og sin respekt for ‘den andre’.
Craigs tilnærming må selvsagt kompletteres med andre innfallsvinkler til bibelsk begrunnet apologetikk. Her kan ikke minst C.S. Lewis og Francis Schaeffer være viktige inspiratorer fra en tidligere generasjon. C.S. Lewis spenner vidt, fra de utfordrende argumentene i Se det i øynene til de engasjerende Narnia-fortellingene. Arven fra Francis Schaeffer finner vi særlig i livssynsanalysen av populærkultur og i vekten på det personlige møtet med ‘den andre’. Craig er imidlertid en sjelden god veiviser inn i apologetikkens verden.
(For en nærmere presentasjon av William Lane Craig, se www.reasonablefaith.org og www.larsdahle.no.)
av Lars Dahle, førsteamanuensis ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen. Daglig leder i Damaris Norge. Foto: Damaris arkiv