MÅL
Kompetansemål
- Kunnskap om forholdet mellom tro og fornuft
- Kjenne til gode argumenter for å kunne si at det kristne livssynet er både fornuftig og troverdig
- Tilegne seg nye innholdsmomenter for å kunne forstå, forkl
Holdningsmål
- Refleksjon rundt det pluralistiske samfunnet vi lever i – utfordringer og muligheter
- Trygghet på å kunne forstå, forklare og forsvare sin egen tro – med respekt for andre livssyn og annerledes troende
Plassering i fagplanen
Kristenliv, misjon og kultur i Studieforberende (VG1)
Troslære i Studieforberedende (VG2)
Troslære i Yrkesfaglig (VG1)
Tro og livssyn I + II i alle studieprogram (VG1 + VG2)Det første av avsnittet i kapittelet «Tro og fornuft» kan kort sammenfattes slik:
Kristenliv, misjon og kultur i Studieforberende (VG1)
Troslære i Studieforberedende (VG2)
Troslære i Yrkesfaglig (VG1)
Tro og livssyn I + II i alle studieprogram (VG1 + VG2)Det første av avsnittet i kapittelet «Tro og fornuft» kan kort sammenfattes slik:
1700-tallet var et århundre som var preget av store og gjennomgripende vekkelser, samtidig var det i dette århundret opplysning og vitenskap førte til at kritikken mot kristendommen virkelig begynte å gjøre seg gjeldende.
Forholdet mellom tro og fornuft er like aktuell i dag. Angrepene på den kristne tro kommer fra mange kanter. Etter terrorangrepet i New York 11. september 2001 har ateistene i følge egne uttalelser hatt en unnskyldning til å angripe alle former for religion.
I en skoletime ville kanskje den beste aktualiseringen i forhold til kapittelet «tro og fornuft» være å få til en samtale om hva elevene personlig legger i begrepene «tro og fornuft», og hva de synes er de største utfordringene de møter i dag i forhold til det å kunne forstå, forklare og forsvare den kristne tro. Hvis elevene lærer seg til å kunne forstå, forklare og forsvare sin egen tro – med respekt for andre livssyn og annerledes troende, vil de ha et godt fundament for å kunne stå rakrygget med sin kristne tro i det pluralistiske samfunnet som vi lever i.
Artikler fra dagspressen
En spennende artikkel fra Vårt Land som tar opp utfordringene den kristne tro møter i forhold den postmodernistiske kulturen. Problemstillingen som reises er denne: Vil det i møte med ikke-troende være best for en kristen å fortelle om sin personlige tro, eller heller forsøke å begrunne fra ulike synsvinkler at kristendommen er troverdig og relevant?
Kristendommen og de andre monoteistiske religionene har det siste tiåret (spesielt etter 11.september 2001) blitt kraftig angrepet av den såkalte «nye ateismen», som mener at religion skaper et destruktivt samfunn preget av vold. I artikkelen møter vi blant andre William Lane Craig som er professor i filosofi ved Talbot School of Theology i Los Angeles og Lars Dahle som er rektor ved Mediehøgskolen Gimlekollen.
– Æ tror på mennesket og menneskets fornuft, sier topp-helsebyråkrat Preben Aavitsland. Han skriver på twitter mest for å erte kristne, og har i et tidligere intervju sagt: «Snåsamannen er ond».
Et innlegg av Marie Louise Bergene Holm på aftenposten.no/meninger.
Nederst på debattsiden til aftenposten.no kan du finne mange dagsaktuelle debatter om «tro og livssyn».
To publikasjoner fra itro.no
Denne artikkelen er fra Itro.no, og tar utgangspunkt i en undersøkelse blant unge europeere om religiøs tro. Det viser seg at mange unge kaller seg kristne men tror ikke på Gud.
En kort video (1minutt og 7 sekund) fra en spørrerunde under Visjon som viser at flere unge mener kristentro er fornuftig, men samtidig har flere problemer med å begrunne hvorfor.
Videoen kan brukes som utgangspunkt til å se på argumenter for at kristen tro nettopp kan være fornuftig.
Aktuelle nettsider
En svært nyttig nettside for læreren og elevene som ønsker å fordype seg i dagsaktuelle tema innen kristent trosforsvar (apologetikk).
Hovedpersonen bak denne nettsiden er William Lane Craig. Han er professor i filosofi ved Talbot School of Theology i Los Angeles. Her kan en blant annet lese spennende og dagsaktuelle artikler, og laste ned podcasts.
En interessant nettside med bidragsytere som Alf Gjøsund, Bjørn Are Davidsen og Morten Dahle Andersen. Se for eksempel artikkelen «Rasjonalitetens undergang» av Bjørn Are Davidsen (forfatter av boken Svar skyldig og Da Vinci dekodet).
Illustrasjonsbilde: Flickr Creative Commons/Marco Raaphorst