Synliggjøringstillegget – hva blir synliggjort?

Av Signe Sandsmark

Hva innebærer synliggjøringstillegget, og hvilken forskjell utgjør det i praksis for religions-undervisningen ved en kristen skole?

I denne artikkelen tar Signe Sandsmark for seg noen av de overordnede refleksjonene bak synliggjøringstillegget, og hva tillegget ønsker å synliggjøre i forhold til det å undervise religion og etikk ut fra et kristent perspektiv. Sandsmark er tidligere seniorrådgiver i Kristne Friskolers Forbund, og var leder for arbeidsgruppa som utarbeidet tillegget for faget. Hun har også bakgrunn fra pedagogikkseksjonen på NLA Høgskolen, har doktorgrad i pedagogisk filosofi, og har skrevet en rekke bøker og artikler møtepunktet mellom pedagogikk, livssyn og undervisning.

Synliggjøringstillegget til læreplanen i Religion og etikk (vg3) i Fagfornyelsen består av to korte avsnitt lagt til “Fagets relevans og sentrale verdier”. Tillegget er godkjent av Utdanningsdirektoratet 19. juni 2020, og er utarbeidet til bruk i kristne videregående skoler etter styrevedtak ved den enkelte skole. De fleste KFF-skoler har tatt disse tilleggene inn i sine planer, og gjennom det forpliktet seg på å undervise i samsvar med dette. Du finner alle tilleggene her:

Tillegget til religion og etikk lyder som følger:

Faget skal bidra til forståelse av religiøse og sekulære livssyn på deres egne premisser. Faget skal også gi kompetanse i å analysere livssyn ut fra sentrale momenter i kristen tro. Elevene skal utfordres til å vurdere hvordan forskjellige livssyn fremmer verdier som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Faget skal også hjelpe elevene til å se hvordan forståelse, analyse og vurdering alltid vil være påvirket av eget ståsted.

Som holdningsdannende fag skal religion og etikk utfordre elevene til å søke sannhet og til å foreta valg i de grunnleggende livsspørsmålene. Elevene skal få hjelp til å reflektere over hvordan tro og overbevisning påvirker hverdagslivet. Faget skal styrke elevenes evne til å vise respekt for mennesker uavhengig av livssyn.

Om synliggjøringstillegget

Bakgrunnen for alle synliggjøringstilleggene er kravet om at skoler godkjent på livssynsgrunnlag skal tydeliggjøre sitt verdigrunnlag i læreplanene på alle trinn. På vg3 har Utdanningsdirektoratet akseptert at kristne videregående skoler kan synliggjøre dette verdigrunnlag gjennom et tillegg til læreplanen i fellesfaget Religion og etikk. Tillegget tilfører ingen nye kunnskapsområder og ingen nye kompetansemål, og er slik sett ikke et «tillegg» i den forstand. Tillegget synliggjøre bare elementer som allerede ligger i læreplanen, men legger inn og forsterker et perspektiv ut fra kristen tro, og synliggjør slik at undervisningen ved de kristne skolene vil ha et annet utgangspunkt og grunnlag enn skoler som underviser etter den ordinære offentlige planen.

Perspektivene i tillegget er noe lærere ved en kristen skole antakelig uansett vil ta med i sin undervisning, og det er derfor ikke nye momenter som kommer fram her. Det er mer at tillegget løfter fram og synliggjør en annen og alternativ grunntanke med hele faget. I den offentlige planen virker hovedinntrykket å være at elevene skal lære om mangfold, og lære å leve i dette mangfoldet. De skal riktignok få mulighet til å utvikle egne synspunkter, men her er det tenkt at “synspunkter” er for grunt. Man skal utforske, analysere, reflektere, vurdere, drøfte, og ta andres perspektiv, men tillegget tar utgangspunkt i den opplevelsen at mange elever har et uavklart livssyn, og at de tidligere har fått lite hjelp gjennom skolegangen til å tenke gjennom hva de personlig tror og står for. Samfunnet rundt dem gjennom medier og populærkultur gir generelt inntrykk av at religiøs tro er noe litt rart, noe for de få, og at de fleste mennesker bygger på fornuft og vitenskap. Idealet er en slags overbærende nøytralitet, og unge utfordres derfor i liten grad på å ta grunnleggende stilling til eksistensielle spørsmål og krevende etiske dilemma

Synliggjøringstillegget ønsker å løfte tydeligere fram den muligheten som læreplanen i faget faktisk gir til å vise hvordan alle, inkludert dem selv, har en form for tro og hvordan den styrer dem i hverdagen. Ut fra et kompetansemål som f.eks «håndtere meningsbrytning om religion, livssyn og verdispørsmål» så gir det bl.a en mulighet til å løfte fram spørsmålet om sannhet i en dialog mellom kristendom og andre religioner og livssyn, og på premissene slik disse andre ønsker å presentere seg selv. Kompetansemålene kan i arbeidet med andres livssyn naturlig utfordre elevene til også å arbeide med sitt eget, og ikke bare drøfte og analysere uten at det berører dem. Tillegget gir støtte og frimodighet til å løfte fram dette perspektivet.

Læreplanen har mange gode komponenter, både i fagets relevans og i sentrale verdier, i kjerneområder og i kompetansemål. Det er ingenting her som ikke er viktig i en kristen skole. Men det er en svakhet ved planen at den virker distansert fra elevenes eget liv. De skal få kunnskap og forståelse, de skal undre seg, de skal drøfte, analysere og reflektere, men det er lite som tyder på at dette faktisk handler om elevens eget liv og livssyn, hva eleven selv tror, og hva eleven selv bygger livet sitt på. Eksistensielle spørsmål skal tas opp, men det kan skapes et inntrykk av at det er mulig for elevene å stille seg selv på utsiden og bare beskrive og vurdere de forskjellige syn og standpunkter uten selv å ta aktiv stilling. En kristen skole vil jo at elevene som kommer skal få hjelp til å sortere hva de selv tror på, og finne og få bekreftet en meningsfull og bærekraftig plattform i møte med både muligheter, liv, sorg og død.

Sentrale perspektiver i synliggjøringstillegget

Ut fra formålet, hovedområdene og kompetansemålene i læreplanen vurderte arbeidsgruppa det slik at synliggjøringstillegget særlig løfter fram tre viktige temaer som bør ivaretas i religions-undervisningen ved en kristen skole:

1. Bevissthet om eget og andres ståsted

Det bør stå sentralt at elevene må lære at analyser og sammenligninger av livssyn ikke er nøytrale, men selv bygger på visse livssynsforutsetninger. Tanken om livssynsnøytralitet er fremdeles levende, til tross for at det er anerkjent at undervisning hverken kan eller skal være verdinøytral. Både offentlig skole og kristne skoler er tydelige om noen verdier som skal formidles. Likevel er det fortsatt en utbredt tanke at skole og undervisning ikke trenger ta stilling i livssynspørsmål, men at elevene bare kan presenteres for forskjellige syn som de så selv kan ta stilling til. Men realiteten er at elevene uansett kommer til klasserommet med sin bakgrunn, den påvirkning de er blitt utsatt for både i hjem, medier og samfunn, og de har allerede noen “briller” de ser verden gjennom. Livssyn handler bl.a. om virkelighetsoppfatning, og elevene kommer ikke med blanke ark når de skal forstå f.eks. kristendom eller sekulærhumanisme. De færreste vil ha et gjennomtenkt og reflektert syn, men desto viktigere er det da at de blir klar over de ureflekterte meningene og holdningene sine.

Det samme gjelder de som har laget lærestoffet. Forfattere, forskere og lærere står heller ikke utenfor og betrakter tro og livssyn med et nøytralt blikk. Deres eget ståsted påvirker både hva de velger å formidle, og hvordan de fremstiller det, inkludert hvilke momenter de velger å sammenligne.

I undervisningen kan denne nøytralitetstenkningen gjøres til et eget tema, men det viktigste er at læreren minner om det jevnt og trutt. Det kan gjøres ved å stille spørsmål om hvordan forfatteren ville ha framstilt noe hvis han/hun kom fra en annen tradisjon, eller ved å utfordre elevene til å tenke gjennom hvorfor de mener det de gjør om et bestemt tema, og utfordre dem til å prøve å ta på seg andres sko.

2. Framstilling på livssynenes egne premisser

Det må være en selvfølgelig holdning ved en kristen skole at alle religioner og livssyn framstilles både ut fra sin egenart, på sine egne premisser, og ut fra hvilke svar de selv mener å ha på kristendommens viktigste spørsmål som f.eks synd, frelse, menneskeverd og lignende. I tillegg kommer også hvordan livssynene bidrar til å fremme verdiene i formålsparagrafen. En kristen skole kan lett ble beskyldt for å framstille andre religioner og livssyn i et negativt lys. Men nettopp fordi man er en kristen skole er det maktpåliggende at andre opplever at de blir tatt på alvor, at man anstrenger seg så langt som mulig for å forstå dem med et innenfraperspektiv, og bestreber seg på å forstå hva som er eksistensielt viktig for dem.

Undervisningen skal også hjelpe elevene til å analysere livssynene ut fra sentrale momenter i kristen tro. Her er det primært ikke ønskelig med en utvendig, teknisk sammenstilling av likheter og forskjeller, men at man forsøker å finne hva religionene og livssynene svarer på spørsmål om Gud som skaper og frelser, evig liv, menneskesyn, det onde, meningen med livet, sannhet osv, og hvordan dette former og preger den troendes valg og hverdagsliv.

Et slikt arbeid med hvert enkelt livssyn krever grundighet og tid, og faget har mange kompetansemål. Men flere av kompetansemålene kan knyttes til framstillingen av det enkelte syn og slik gjøre det mer levende og aktuelt.

3. Personlig utfordring

Det er et ønske i synliggjøringstillegget at faget skal utfordre elevene til å søke Sannheten i de store spørsmålene og finne svar som de kan bygge livet sitt på, samtidig som de lærer å vise respekt for andres tro. Denne personlige utfordring ligger egentlig allerede i hele faget, men tillegget ønsker å «synliggjøre» det klarere: At elevene må få hjelp til å se at dette gjelder dem selv! Det er ikke bare snakk om finurlige filosofiske overveielser, men det de tror har faktisk konkrete konsekvenser i deres eget liv. F.eks. vil hva de tror om meningen med livet påvirke deres valg av utdannelse og yrke, deres gudsbilde (eller manglende sådant) kan påvirke etiske overveielser og valg, deres menneskesyn vil medvirke til hvordan de forholder seg til sine medmennesker osv.

Med et mangfold av meninger og livssyn i samfunnet er det lett å bli relativistisk og tenke at tro er et spørsmål om hva som passer for den enkelte ikke et spørsmål om hva som er sant om verden. Det er en utfordring for undervisningen ved en kristen skole å motvirke denne holdningen, og vise at ikke alt kan være sant samtidig, men at en slik relativisme også representerer et spesifikt standpunkt. Her kan bl.a eksempler på mennesker i fortid og nåtid som har lidd for sin tro og sine overbevisninger være en hjelp til å illustrere dette.

Å bli mer klar over min egen tro, mitt eget livssyn, og hva som betyr noe for meg, kan bidra til en dypere respekt for andre mennesker som står for andre standpunkt enn meg selv. Dette fordi man ved å gjenkjenne at det også finnes noe som er grunnleggende viktig i andre menneskers liv kan få en felles, delt erfaring med denne personen, selv om det som er viktig for dem er noe annet enn det som er viktig for meg. Slik kan fagets og synliggjøringstilleggets vekt på forståelse og innsikt bidra til større grad av respekt i vårt mangfoldssamfunn. Det er mulig, i et trygt klasserom, å legge til rette for at elevene kan øve seg på å uttrykke, og drøfte egne meninger og overbevisninger, og slik oppøve praktisk kompetanse i å respektere andre selv om meninger og overbevisninger brytes mot hverandre.

Oppsummert så ønsker synliggjøringstillegget å hjelpe elevene til å finne svar på tre grunnleggende spørsmål for seg selv: 1) Hvem er jeg, 2) hva står jeg for, og 3) hvordan kan jeg leve godt sammen med mennesker som står for noe annet? Slik inngår dette i det danningsprosjektet som all undervisning dypest sett dreier seg om, og som vil være et enda sterkere anliggende ved en kristen skole. Det handler om å vokse, utvikles og modnes sammen som trygge individ og rause felleskap, og der vil man som kristen skole tenke at en reflektert kristen tro kan tilby noen virkelig gode og slitesterke svar.