Går det an å nærme seg Jesu oppstandelse historisk? I denne artikkelen, som også inkluderer konkrete tips til formidling, får du hjelp til å gjøre akkurat det! Ressursen kan brukes inn mot flere fag, som Frelseshistorie, Kristenliv og misjon, Troslære og Tro og livssyn.
- Vise hvorfor Jesu død og oppstandelse har frelsende betydning for enkeltmennesket og i møte med dette budskapet reflektere over eget ståsted.
- Peke på det bibelske grunnlaget for misjon
- Gjøre rede for de viktigste hovedtemaene i den kristne tro, som det treenige gudsbildet, et helhetlig menneskesyn,frelseslæren og eskatologien
Kristenliv, misjon og kultur (VG1)
Troslære (VG1 + VG2)
Tro og livssyn I + II (VG1 + VG2)
Stod Jesus virkelig opp fra de døde? – introduksjon
«Har Jesus virkelig levd», spør Hilde Brekke Møller. Det er ingen ny debatt. På ingen måte.
Det var opprinnelig i en bloggartikkel publisert på forskning.no at Brekke Møller viser til teologiprofessoren Robert Price, som mener at fortellingene om Jesus startet som myter. Saken ble slått opp i Vårt Land (10/8) og skapte stor oppstandelse blant både liberale og konservative bibelforskere. Brekke Møller lar spørsmålet være åpent. Og det er kanskje rart at en stipendiat på Menighetsfakultetet (etablert som en reaksjon på liberal teologi ved Teologisk Fakultet ved Universitetet i Oslo) stiller nettopp et slikt spørsmål, men her er det er ingen grunn til panikk. Liberale og konservative bibelforskere var samstemte i sin konklusjon: Denne debatten er avsluttet. All seriøs historieforskning peker mot en eneste forklaring for kildene og bevisene som er tilgjenglig: Jesus har virkelig levd.
Det synes som om kontroversen ikke var så stor likevel. Javel, så har det etter alle solemerker levd en jøde ved navn Jesus i Israel for om lag 2000 år siden. Forskerne er også i det store og hele enige om at denne Jesus ble drept på et kors.
Det betyr ikke at Jesus er ukontroversiell. Tvert imot. Men de virkelige kontroversene er likevel i hovedsak knyttet til to ting:
1) Hvem var han?
2) Hva skjedde med ham etter hans død?
I denne artikkelen skal vi se hva som skjedde etter Jesu død, og presentere en skisse til et formidlingsopplegg med tittelen: Stod Jesus virkelig opp fra de døde?
Jesu død og oppstandelse – en historisk tilnærming
Den kristne tro står og faller ved Jesu oppstandelse. Om Jesus ikke stod opp fra de døde er vi kristne «de ynkeligste av alle mennesker», skriver Paulus (1 Kor 15,19). Det handler altså ikke om vår tro på oppstandelsen eller om en symbolsk eller åndelig oppstandelse, men en faktisk legemlig oppstandelse; en historisk hendelse.
Spørsmålene dukker opp ganske snart. Kan vi egentlig snakke meningsfylt om noe som virker helt umulig? Kan vi virkelig nærme oss Jesu oppstandelse med samme vitenskapelige tilnærming som vi ville brukt i møte med enhver historisk hendelse?
Ja, mener den anerkjente teologiprofessoren Michael Licona. Han brukte sju år på sin doktorgrad, der han undersøkte historisiteten og troverdigheten til Jesu oppstandelse.1
Licona vedgår innledningsvis at oppstandelsen ikke kan bevises i betydningen «100% sikkert». Men, påpeker han; ingen historiske hendelser kan bevises i en slik betydning. Det er alltid tale om mer eller mindre grad av sannsynlighet. Han forklarer at historikere opererer med et spektrum for historisitet i sin forskning, der en hendelses sannsynlighet vurderes ut fra ulike stadier; fra utvilsomt uhistorisk, veldig tvilsomt, ganske tvilsomt, via ubestemmelig (nøytralt), noe sannsynlig, ganske sannsynlig, til veldig sannsynlig og utvilsomt historisk. Licona forklarer at en tillegger noe historisitet (at det virkelig har skjedd) når en hypotese (f eks ”Jesus stod opp fra de døde”) kan plasseres et sted over «noe sannsynlig».
Etter syv år med forskning er Licona altså entydig i sin konklusjon. Han mener at det er umulig å avvise hypotesen om at Jesus stod opp fra de døde på historisk grunnlag. En slik avvisning må i tilfelle være filosofisk (f eks: det fins ingen overnaturlig makt) eller teologisk (f eks: en annen ikke-kristen religion er eksklusiv sann) motivert.
Det er ikke mulig i denne artikkelen å gå i dybden på Liconas forskning. Framgangsmåten hans kan likevel illustreres gjennom noen historiske hendelser som er godt dokumentert og som krever en forklaring. For det første er det stor enighet blant forskere om at disiplene mente å ha møtt den oppstandne Jesus og en bevegelse av troende på Den oppstandne vokste raskt fram. I tillegg til dette bekreftes det fra flere hold at graven var tom den første dagen i påsken. Disse hendelsene skaper spørsmål som krever svar. Hvorfor påstod disiplene at de hadde møtt og sett den oppstandne Jesus? Hvorfor kom flere til tro på ham? Hvor ble det av liket til Jesus?
Stod Jesus virkelig opp fra de døde? – formidlingsopplegg
La oss samle oss om fem punkter:
A) Hvordan kan vi vite at noe har skjedd i historien? B) Presentasjon av ulike bevis og argumenter for Jesu oppstandelse. C) Ulike teorier og argumenter mot Jesu oppstandelse. D) Argumentasjon for Jesu oppstandelse. E) Oppsummering.
A) Hvordan kan vite at noe har skjedd i historien?
Hvordan kan vi f eks vite hvem som utkjempet slaget ved Stiklestad eller hvordan kan vi vite noe om George Washington? Hvilke kriterier trenger vi for å kunne feste lit til slike historiske opplysninger?
Bruk gjerne en tavle og skriv ned forslag, la gjengen samtale i grupper og idèmyldre sammen eller lignende.
Her kan en gjerne rette fokus mot nødvendigheten av arkeologiske spor og gode, troverdige kilder, særlig øyenvitneskildringer. En kan lese utdrag fra Snorre som skriver om slaget ved Stiklestad nærmere 200 år etter at det skjedde, og videre se på noen øyenvitneskildringer som er gjengitt fra livet til George Washington. Slik kan en bli klar over viktigheten av øyenvitneskildringer tett på (i rom og tid) kontra beretninger uten øyenvitneskildringer og langt unna i rom og/eller tid.
B) Presentasjon av ulike bevis og argumenter for Jesu oppstandelse
Punkt én: tekstkildene. Som antikke dokumenter er evangeliene enestående godt bevitnet. Det er funnet skriftfragmenter fra så tidlig som 100-tallet etter Kristus. Det er helt unikt i en slik sammenheng. Den tidligste versjonen som er funnet av et komplett Nyetestamente stammer fra 300-tallet og heter Codex Sinaiticus.
Selv om disse skriftene ikke er funnet (og bevart) for ettertiden før 100 år etter Kristus, er det veldig mye som tyder på at fortellingene var i muntlig sirkulasjon lenge før, og at de ble nedskrevet fra 25 – 65 år etter Jesu død og oppstandelse. Dette er også beretninger skrevet av øyenvitner i en kultur der muntlig historieformidlig var svært viktig.
(I denne delen kan en også gjerne si noe mer om evangelienes generelle troverdighet.)
Det vi uansett kan gjøre er her å peke på den mer eller mindre allment aksepterte informasjonen i forbindelse med Jesu oppstandelse:
– Jesus døde ved korsfestelse og ble gravlagt
– Disiplene hans mente at de hadde møtt ham lys levende etter hans død
Bruk gjerne tavle/samtale igjen her. Hva gir den beste/mest sannsynlige forklaringen på disse to hendelsene? Andre ting en kan snakke om er det som skjedde med disiplene; fra å låse seg inn på et rom i Jerusalem, livredde for myndighetene, til frimodig å forkynne denne troen på en oppstått Jesus. Hvordan kan det ha seg? Og to av Jesu fremste kritikere, hans egen bror, Jakob og Paulus, kom til tro på Jesus etter hans død. Hvordan kan det ha seg?
C) Ulike teorier og argumenter mot Jesu oppstandelse
Fortsett gjerne samtalen fra forrige punkt med å spørre hva gjengen tenker selv om Jesu oppstandelse. Hva tror de kan ha skjedd med ham?
Nedenfor er teorier som forsøker å forklare den tomme graven:
– Swoon-teorien (besvimingsteorien). Noen mener at Jesus ikke døde på korset, men at han rett og slett besvimte og våknet til live igjen i graven, og klarte å rømme. Han møtte disiplene kort etter dette en gang, før han forsvant.
– Disiplene stjal Jesu kropp. Denne teorien ble lansert av de jødiske lederne umiddelbart etter at den tomme graven ble oppdaget, og var deres forsøk på å slukke noen form for tro på at Jesus virkelig var stått opp fra de døde.
– Disiplene gikk til feil grav. Det var derfor de fant den tom.
– Alle øyenvitnene til Jesu oppstandelse må ha massehallusinert.
– Fortellingene om Jesu oppstandelse er en myte
Før vi gjør noe mer, kan vi her peke på at de første fire teoriene hovedsakelig antar, med god grunn, at evangeliene gir oss troverdig informasjon hendelsesforløpet, i alle fall fram til oppstandelsen. Det er kun myte-teorien som ikke aksepterer historisiteten i evangelieberetningene. Videre kan en stoppe opp ved hver enkelt teori og spørre seg; Er dette mer eller mindre sannsynlig enn at Jesus virkelig stod opp? Hvorfor? Hvorfor ikke? Jeg tror det her kan være lurt å ha Licona sin konklusjon i bakhodet; innvendingene våre er ikke hovedsakelig historiske, men filosofiske eller teologiske, og se om ikke det også gjelder for de vi snakker med.
F eks: Besvimingsteorien: Om noen har et filosofisk ståsted som sier at ingen står opp fra de døde, framstår besvimingsteorien som et brukbart alternativ. Likevel står dette alternativet seg dårlig mot den informasjonen en sitter på.
Slik kan en ta for seg hver og en av teoriene. Sjekk ut denne linken for mer om disse teoriene og andre.
D) Argumentasjon for Jesu oppstandelse
Her kan en gjerne begynne med våre egne utgangspunkt; våre livssyn. Måten vi oppfatter verden på vil nemlig prege vår tilnærming til en påstått hendelse. Men skal en virkelig undersøke om noe er historisk, må en holde alle muligheter åpne. Det innebærer at selv om en i utgangspunktet ikke har noen tro på at døde står opp, er en nødt for å være åpen for at en tar feil – og motsatt; om en er overbevist om at døde står opp, må en være åpen for at en tar feil. Det som er klart er at enten er oppstandelsen en historisk hendelse, eller så er det ikke en historisk hendelse. Det kan ikke være begge deler.
Videre kan en vise vi med våre ”livssynsbriller” ikke alltid ser hele virkeligheten. Det kan gjøres på flere måter. F eks kan en tegne en stor sirkel på tavlen og si at den rommer all kunnskap som fins i universet. Videre kan en spørre hvor stor del en tror menneskers kunnskap vil dekke i en slik sirkel. Vi vet forsvinnende lite…
En annen ting en kan gjøre er å tegne opp en ramme i form av et kvadrat med 3 x 3 prikker inne i, og gi i oppgave å trekke fire rette streker som dekker alle ni punktene, uten å løfte blyanten. Poenget med denne oppgaven er at en må utenfor rammen for å få det til. De fleste vil holde seg innenfor rammen, og det kan på en enkel måte illustrere at virkelighetsforståelsen vår ikke alltid strekker til:
Det lar seg gjøre uten store anstrengelser å vise at teoriene mot Jesu oppstandelse ikke gir noen gode forklaringen på flere av de tingene som skjer i forbindelse med den. De kan f eks ikke forklare hvorfor disiplene mente å ha sett Jesus etter oppstandelsen. Det var blant annet ingen av disiplene hans som forventet at Jesus skulle stå opp. Og at alle øyenvitnene skulle ha massehallusinert virker rett og slett urimelig. Det er også rart at disse disiplene gikk fra å frykte for livene sine etter Jesu død, til å gi livene sine for troen på Den Oppstandne.
Samtal gjerne med gjengen om, ut fra det vi har sett og hørt, hva som gir den mest sannsynlige forklaringen på det som skjer etter Jesu død.
Det er god grunn til å argumentere for at ut fra det vi vet, med de sporene vi har og de kildene som er tilgjengelige, at det synes som om den mest sannsynlige forklaringen på hendelsene omkring Jesu død er at Jesus virkelig stod opp fra de døde. Det er virkelig ikke den forklaringen som krever mest tro, det er heller den som krever minst.
E) Oppsummering
Her kan en gjerne oppsummere viktige punkter sammen.
Kanskje viktigst av alt: oppmuntre gjengen til å søke sannheten helhjertet. Søke svar, undersøke og være åpen. Det er selvsagt ingen garanti for at en da ender opp med å komme til tro på Den Oppstandne Jesus Kristus, men Jesus har selv sagt at ”Jeg er oppstandelsen og livet…” (Joh 11,25) og han har sagt at ”sannheten skal gjøre dere fri” (Joh 8,32).
Du kan lese mer på snakkomtro.no om temaet «Jesu oppstandelse» her og her. Se også filmene fra Reasonable Faith (del 1 og del 2), med norsk teksting.
1) The Resurrection of Jesus: A New Historiographical Approach, (Licona, IVP Academic, 2010).
Av Eivind Bø, redaktør for snakkomtro.no
© Damaris Norge AS
