INNLEDNING: De fire evangeliene i Det nye testamentet forteller om Jesus da han levde på jorden. Men kan vi tro at det som står der en sant? At det har skjedd en gang i historien?

Mange personer vil svare nei. Både fagfolk og vanlige mennesker har innvendinger til evangelienes historiske troverdighet. Noen vil mene de er skrevet altfor lenge etter hendelsene de skildrer, andre vil peke på at evangeliene tilsynelatende er fulle av motsetninger og feil. Hvordan bør kristne møte denne kritikken? Skal vi overse den, eller si at innvendingene er useriøse og tullete? Mitt forslag er at det vil være en bedre måte å møte kritikken ved å la oss utfordre av spørsmålene som stilles. Det er nettopp dette vi skal gjøre i denne artikkelserien.

Har du hørt noen si: «Men dette står jo i Bibelen, en religiøs bok! Jeg vil ikke lese en religiøs bok! Gi meg heller en historisk kilde – det er mer troverdig». Vedkommende har jo delvis rett. Bibelen er fundamentet for den kristne troen og på det viset en «religiøs» bok. Men det er svært viktig å huske at den også er mye mer. Den er en av de beste historiske kildene vi har til antikken. Ordet «Bibelen» stammer fra det greske «Biblia» som enkelt og greit betyr «Bøker». Bibelen er altså en samling bøker på 66 bøker, der de fire evangeliene er en del av dem. Bøkene er ulike, noen er historiske, noen er poesi, noen er brev. Det er viktig å vite hvilken type sjanger boken man leser er for å forstå dem riktig.

Evangeliene ble skrevet som nettopp fire selvstendige historiske kilder. De forteller om Jesus fra Nasarets liv og det han lærte. Siden de blir regnet som de fire beste historiske kildene vi har til den tiden, ble de lagt til samlingen av bøker som vi i dag kaller Bibelen. Evangeliene er altså ikke troverdige fordi de er i Bibelen, de er i Bibelen fordi de er troverdige. Josefus var en romersk-jødisk historiker som har skrevet om samme perioden som evangeliene, antikken. Vil du lese hans dokumenter, kan du lese verket som er satt sammen av det han har skrevet («The Complete Josephus Collection»). Du kan gjøre det samme med andre historikere fra ulike epoker i tiden som har fått sine skriverier samlet i ett verk, gjerne sammen med andre forfattere. Det har ingen betydning for troverdigheten at de er samlet i et bind.

Eller har du kanskje møtt noen som har avvist hele den kristne troen basert på motsetninger eller feil de har funnet i evangeliene? Det har jeg! For noen år siden traff jeg en som ikke kunne være kristen fordi Matteus-evangeliet og Apostlenes Gjerninger skildrer Judas sin død på motstridende måter. Jeg forklarte at det er foreslått flere måter å forstå disse tekstene på som viser at Matteus og Lukas sine skildringer, slettes ikke er i konflikt med hverandre, og gav noen eksempler på slike tolkninger. Denne forklaringen kjøpte han ikke.

Da valgte jeg heller å poengtere det overordnede spørsmålet: er skildringen av Judas’ slutt på livet tilstrekkelig grunn til å avvise hele den kristne troen? Kristendommen avhenger jo ikke av hva som skjedde med Judas, men hva som skjedde med Jesus! Om Jesus ikke stod opp fra de døde, så gjør vi rett i å avvise ham. På den andre siden, dersom Jesus faktisk stod opp fra de døde har vi god grunn til å omfavne hele den kristne troen. Så selv om det faktisk skulle være slik at de to versjonene av Judas´ historie skulle vært umulig å forene, kan man ikke si at den kristne troen blir falsifisert av den grunn, nettopp fordi den kristne troen bygger på hva Jesus har gjort. Så er det klart at dersom evangeliene er gjennomsyret av dype og mange uløselige motsetninger vil det naturligvis gå utover den generelle troverdigheten. Men de påståtte motsetningene i evangeliene er hverken mange eller særlig dype. Dessuten er det presentert mange gode løsninger på disse tilsynelatende motsetningene, flere vil bli beskrevet i løpet av artikkelserien.

Evangeliene: hvilken type historisk kilde?

Det er vanskelig, men viktig å kunne plassere evangeliene i den korrekte historiske sjangeren . Det er vanskelig fordi evangeliene har trekk ved seg som er unike i forhold til andre historiske kilder fra antikken. Det finnes nemlig ingen andre historiske kilder som ligner på dem. Det kalles sui generis, en slekt eller klasse som består av bare én art. Men da professor Charles Talbert i 1977 foreslo at evangeliene var skrevet som «gresk-romerske biografier», endret noe seg. Svært mange forskere sluttet seg til Talbert sin konklusjon, og i dag ser den store majoriteten av forskere på evangeliene som «gresk-romerske biografier». Det finnes nemlig mange trekk ved evangeliene som passer med denne sjangeren. Forsker på Det nye testamentet, Michael Licona, forklarer denne litteratursjangeren slik: «Målet til gresk-romerske biografier var å beskrive karakteren til en person gjennom personens uttalelser og gjerninger». (Why Are There Differences in the Gospels, side 4). Evangeliene skulle altså vise oss Jesu karakter gjennom hans ord og gjerninger. Hvorfor er sjanger viktig? Fordi det får konsekvenser for ulike ateistiske innvendinger, som vi også skal se på senere i artikkelserien.

Hvordan vite hva som er sant om Jesus?

Jesus fra Nasaret har fremdeles en enorm innflytelse på våre liv og vår hverdag selv 2000 år etter han vandret på jorden. Den svenske teologen Stefan Gustavsson peker på kalenderen din som et godt bevis! Øverst på kalenderen din finner du årstallet 2019. Det årstallet er ikke tilfeldig, det er koblet til Jesu fødsel. Blar du til mars/april i kalenderen din, vil du finne noen røde dager som markerer påsken. Dette er markeringen av denne mannens død. Sykehus og universiteter har blitt grunnlagt av mennesker som anerkjente Jesus som sin herre. De så på ham som et forbilde og en inspirasjon til å vise omsorg for de sjuke og utdanne mennesker.

Men Jesus er ikke bare et forbilde i ord og handling. Milliarder av mennesker kaller ham Herre og frelser siden de mener han er Gud kommet til jorden, han døde på et kors og  overvant døden for å frelse mennesker. Én ting er å tro at personen Jesus har levd. Men var han Gud? Stod han opp fra døden? For å finne ut hvasom er sant om Jesus, må vi gå til de beste kildene om ham. Jeg vil påstå at de beste kildene om Jesus er de fire evangeliene: Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Det er gode grunner til å tro på at det de sier at Jesus sa og gjorde er sant. Flere av grunnene vil du få vite mer om dersom du følger denne artikkelserien videre.

Jesus – støter oss ikke bort når vi undersøker

Noen har kanskje hørt at kristne sier at man ikke burde stille spørsmål ved troen. Man må bare gjøre så godt man kan med å fortsette å tro – som om troen er en muskel du bare må spenne så godt du kan! Jeg opplever at det å stille vanskelige, tøffe, utfordrende og ærlige spørsmål om troen vår er noe virkelig verdifullt.

Det er interessant å lese de ulike reaksjonene på Jesu oppstandelse i evangeliene. Noen strømmet til Jesus for å feire at han stod opp, andre ble rådville og visste ikke hva de skulle gjøre. Jeg har alltid latt meg fascinere av disippelen Tomas sin reaksjon på denne store hendelsen. Tomas syntes det var vanskelig å tro at det virkelig var sant, at Jesus var den han sa han var, og at han stod opp fra de døde. Tomas sa at han ikke klarte å tro det før han fikk kjenne på sårene til Jesus. Det interessante er at når Tomas sier dette, reagerer ikke Jesus med avsky eller oppgitthet. Han inviterer Tomas til å kjenne på sårene hans, til å undersøke om Jesus virkelig var Guds sønn. På samme måte inviterer Jesus alle mennesker til å undersøke hvem han er. Er han virkelig Guds sønn, eller bør han bli avfeid som en myte, eller noe helt annet? I løpet av denne serien skal vi se om evangeliene, som presenterer Jesus som Guds sønn, er til å stole på, eller om de kritiske innvendingene er så gode at vi må avvise disse skriftene. Jeg håper du vil være med!